Death of a Ladies’ Man

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Death of a Ladies' Man
FormatLP (stereo)
Artist, bandLeonard Cohen, Phil Spector
UtgittNovember 1977
Innspilt1977, Los Angeles
Sjangerfolkrock
Lengde00:42:34
Lengde42:34
SpråkEngelsk
PlateselskapColumbia Records
Komponist(er)Leonard Cohen
Produsent(er)Phil Spector
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
New Skin for the Old Ceremony
(1974)
Death of a Ladies' Man
Recent Songs
(1979)

Death of a Ladies' Man er Leonard Cohens femte studioalbum, utgitt i 1977. Det nådde nr. 20 på VG-lista.

Sammen med produsent Phil Spector skrev han 15 sanger, hvorav 8 kom med på platen. For noen av sporene rakk ikke Cohen å spille inn mer enn midlertidig vokal før han ble utestengt fra studio av Spector, som mikset albumet på egen hånd. Hans «Wall of Sound» gjorde at det musikalske resultatet skilte seg dramatisk fra Cohens spinkle lydbilde folkrock-stil. Cohen selv var tydelig misfornøyd med resultatet. Spector skal ha tatt det Cohen oppfattet som uferdige prøveinnspillinger og egenrådig mikset albumet ferdig.[1] Cohen var kjent for en gjennomtenkt og omstendelig arbeidsmåte, mens Spector arbeidet raskt og resolutt. Spector hadde en bevæpnet livvakt (en pensjonert US Marshal), og Spector hadde selv en pistol i skulderhylster (den skal ikke ha vært ladet). Etter en innspillingsøkt tok Spector med seg råopptakene og reiste hjem eller til ukjent sted sammen med sin livvakt. Cohen og Spector hadde svært ulike kunstneriske ideer, og hele innspillingsperioden var konfliktladet. Spector var labil med et uforutsigbart humør.[2] Under en opphetet diskusjon i studio skal Spector ha truet Cohen med pistolen for å få viljen sin (Spector sonet for et drap i 2003 da han døde i 2021).[3]

Albumet blir omtalt som mer kommersielt enn Cohens tidligere utgivelser.[4] Det var opptil 40 musikere og 17 sangere i studio under innspillingen.[1][5] Spectors «wall of sound» var vanskelig å forene med Cohens lavmælte, akustiske stil.[6] Under en innspillingsøkt dukket Bob Dylan og Allen Ginsberg opp og ble av Spector beordret til å kore på den burleske sangen «Don't Go Home with Your Hard-On». Ifølge Ginsberg var Spector høy på kokain og helt hysterisk. Dylan og Ginsberg hadde med seg whiskey som de forsynte seg av. De spøkte med at det var så mange jøder i rommet at det kunne avholdes bar mitzvah.[7] Samarbeidet med Spector resulterte verken i særlig salg eller gode kritikker.[8] I USA var kritikerne imøtekommende og beskrev albumet som en uvanlig hybrid.[9] Dette var Spector i sin mest utstyrlige «wagnerske periode», bemerket Cohen, som syntes at platen inneholdt mange gode sanger der ordene ble borte i miksingen.[10]

Death of a Ladies' Man var opprinnelig utgitt på Warner Communications, men ble tatt inn i Cohen-katalogen til Columbia Records. Det ble lansert på CD i 1990.

Rolling Stones’ anmelder mente at deler av albumet har førsteklasses kvalitet og at Spector viste godt håndlag med en for ham ukjent sjanger. Anmelderen mente at Cohens karakteristiske tekster kommer tydelig frem.[1]

I 2020 kom filmen Death of a Ladies' Man regissert av Matt Bissonnette med Gabriel Byrne i hovedrollen. Tittelen er hentet fra albumet, og filmen er inspirert av Cohens arbeider.[11][12][13][14]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Ronee Blakely koret på albumet (foto fra 1976)
  • Skrevet av Leonard Cohen (tekst) og Phil Spector (musikk)
  1. «True Love Leaves No Traces» (4.23)
  2. «Iodine» (5.01)
  3. «Paper Thin Hotel» (5.39)
  4. «Memories» (5.57)

  1. «I Left a Woman Waiting» (3.25)
  2. «Don't Go Home with Your Hard-On» (5.33)
  3. «Fingerprints» (2.55)
  4. «Death of a Ladies' Man» (9.19)

Sanginformasjon[rediger | rediger kilde]

  • «True Love Leaves No Traces», «Iodine» og (delvis) «Memories» er duetter med Ronee Blakley.
  • Tidlige versjoner av «Iodine» (kalt «Guerrero») og «Don't Go Home with Your Hard-On», begge med musikk av John Lissauer, var fremført live allerede i 1975.
  • Av sangene på albumet er kun «Iodine» og «Memories» spilt live. Et konsertopptak av sistnevnte finnes på albumet Field Commander Cohen: Tour of 1979 (2001).
  • «Memories» er også et av segmentene i kortfilmen I Am a Hotel (1983), hvor Leonard Cohens opphold på et hotell utgjør rammehistorien.
  • Tittelsangen «Death of a Ladies’ Man» er registrert med alternativ tittel «No One Watching». [1]

Musikere[rediger | rediger kilde]

Phil Spector fotografert i fengsel, 2009
Bob Dylan (til venstre) og poeten Alan Ginsberg koret ved en tilfeldighet på en av sangene.
  • Leonard Cohen, vokal
  • Phil Spector, gitar, tangenter, koring, rytme- og vokalarrangement, produsent
  • Ronee Blakley, vokal, koring
  • Hal Blaine, trommer
  • Bobby Bruce, fele
  • Brenda Bryant, koring
  • Conte Candoli, trompet
  • Jesse Ed Davis, gitar
  • Billy Diez, koring på «Don't Go Home with Your Hard-On»
  • Steve Douglas, saksofon (også solist), fløyte
  • Oma Drake, koring
  • Bob Dylan, koring på «Don't Go Home with Your Hard-On»
  • Gene Estes, perkusjon
  • Venetta Fields, koring
  • Gerry Garrett, koring
  • Terry Gibbs, perkusjon, vibrafon
  • Allen Ginsberg, koring på «Don't Go Home with Your Hard-On»
  • Barry Goldberg, tangenter
  • Tom Hensley, tangenter
  • David Isaac, gitar
  • Pete Jolly, tangenter
  • Jim Keltner, trommer
  • Dan Kessel, gitar, tangenter, synthesizer, orgel, koring
  • David Kessel, gitar, koring
  • Clydie King, koring
  • Sneaky Pete Kleinow, pedalsteelgitar
  • Mike Lang, tangenter
  • Charles Loper, trombone
  • Sherlie Matthews, koring
  • Bill Mays, tangenter
  • Don Menza, saksofon, fløyte, blåserarrangement
  • Jay Migliori, saksofon
  • Art Munson, gitar
  • Ray Neapolitan, kontra- og elbass
  • Al Perkins, pedalsteelgitar
  • Ray Pohlman, gitar, bass
  • Emil Radocchia, perkusjon
  • Don Randi, tangenter
  • Jack Redmond, trombone
  • Bob Robitaille, synthesizerprogrammering
  • Devra Robitaille, synthesizer
  • Nino Tempo, rytmearrangement på «I Left a Woman Waiting» og «Iodine»
  • Bill Thedford, koring
  • Julia Tillman, koring
  • Oren Waters, koring
  • Lorna Willard, koring
  • Robert Zimmitti, perkusjon

Coverinnspillinger[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Nelson, Paul; Nelson, Paul (9. februar 1978). «Death Of A Ladies Man». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  2. ^ Simmons (2013) s. 284-290
  3. ^ Stevens, Christopher (17. januar 2021). «CHRISTOPHER STEVENS: Pop genius Phil Spector was also a monster». Mail Online. Besøkt 20. februar 2021. «Songwriter Leonard Cohen, who recorded with Spector in 1977, said that during one late-night session, an argument about the phrasing of a line became so acrimonious that the producer marched out of his booth and held a gun to Cohen’s head until he performed it to his liking.» 
  4. ^ «Stemningsfull Cohen». VG. 16. oktober 1979. s. 40. 
  5. ^ Simmons (2013) s. 318
  6. ^ «Obituary: Leonard Cohen». BBC News (engelsk). 11. november 2016. Besøkt 26. november 2016. 
  7. ^ Reynolds, Anthony (2012). Leonard Cohen: A Remarkable Life. London: Omnibus press. 
  8. ^ «How Leonard Cohen's 'Hallelujah' Brilliantly Mingled Sex, Religion». Rolling Stone. 3. desember 2012. Arkivert fra originalen 2. desember 2016. Besøkt 27. november 2016. 
  9. ^ Simmons (2013) s. 327
  10. ^ Marcussen, Tor (1988). Historien om rock. 12: Jordnært og svevende. Stabekk: Bokklubben. ISBN 8252518125. 
  11. ^ Goodfellow2018-02-15T06:01:00+00:00, Melanie. «Celluloid Dreams boards 'Death Of A Ladies' Man' with Gabriel Byrne (exclusive)». Screen (engelsk). Besøkt 20. februar 2021. 
  12. ^ «He's your man. Gabriel Byrne channels Leonard Cohen» (engelsk). 25. februar 2018. Besøkt 20. februar 2021. 
  13. ^ Paré, Jessica; Byrne, Gabriel; Gleeson, Brian; Clément, Suzanne (12. mars 2021). «Death of a Ladies' Man». Corey Marr Productions Inc., Don Carmody Productions, MCP Productions. Besøkt 20. februar 2021. 
  14. ^ Lyall, Sarah (7. januar 2021). «This Time, He Stars In His Own Story». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 20. februar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]