Stephen Stills
| Stephen Stills | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Stephen Arthur Stills 3. jan. 1945[1][2]  (79 år)Dallas | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, sanger, sanger og låtskriver, studiomusiker | ||
| Utdannet ved | University of Florida Admiral Farragut Academy Louisiana State University Henry B. Plant High School Gainesville High School | ||
| Ektefelle | Kristen Stills (1996–) Véronique Sanson (1973–1979) | ||
| Barn | Chris Stills | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Buffalo Springfield
Crosby, Stills, Nash & Young Manassas Au Go-Go Singers The Rides The Stills-Young Band Crosby, Stills & Nash Stills and Nash | ||
| Utmerkelser | "Spirit of Americana" Free Speech Award (2013)[3] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock, countrymusikk | ||
| Instrument | Gitar, vokal | ||
| Aktive år | 1962– | ||
| Plateselskap | Columbia Records, Atlantic Records | ||
| Nettsted | http://www.stephenstills.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Stephen Arthur Stills (født 3. januar 1945) er en amerikansk gitarist, sanger og komponist. Stills er mest kjent som medlem i gruppene Buffalo Springfield og Crosby, Stills & Nash (CSN), men har også gitt ut en del album som soloartist. Stills ble rangert som #28 i magasinet Rolling Stones liste fra 2003 over de «100 største gitarister gjennom alle tider»[4] og på #47 på tilsvarende liste i 2011.[5] Stills ble den første personen som ble innlemmet to ganger samme kveld i Rock and Roll Hall of Fame for hans arbeid for CSN og Buffalo Springfield.[6]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Stills var født inn i en miltærfamilie, noe som gjorde at han som barn flyttet mye rundt. Dette førte til at han som ung utviklet en interesse for ulike stilarter, blant annet blues og folkemusikk. Han ble også influert av latinamerikansk musikk etter å ha bodd i Costa Rica og Panamakanalsonen, hvor han fullførte videregående skole.
Stills sluttet på University of Florida for å satse på en karriere i musikk tidlig på 1960-tallet. Fram til 1966 spilte Stills i en rekke mindre vellykkede band, blant dem the Continentals, hvor også den fremtidige gitaristen i The Eagles Don Felder var med. Stills endte opp i en ni-medlems vokalharmonigruppe som het the Cafe Au Go Go. I 1966 var han på audition for å bli med i gruppa The Monkees, men ble avvist blant annet på grunn at han allerede da begynte å bli tynn i håret og ville virke for gammel, samt at engasjementet ville komme i konflikt med den kontrakten han allerede var underlagt. Hans gamle romkamerat Peter Tork ble tatt opp.[7]
Men karrieren fikk et oppsving da han ble med i gruppen Buffalo Springfield sammen med Richie Furay som han tidligere hadde spilt med i Cafe Au Go Go, Neil Young, som han hadde truffet under en turné i Canada, Bruce Palmer og Dewey Martin. Bandet ga ut tre album før det ble oppløst i 1968. Stills skrev flere av bandets sanger, blant annet hiten «For What It's Worth». Etter Buffalo Springfield dannet han supergruppen Crosby, Stills & Nash sammen med David Crosby og Graham Nash. Gruppen ble senere utvidet med Neil Young og var mest framgangsrik mot slutten av 1960- og begynnelsen 1970-årene. Gruppen spiller fortsatt sammen fra tid til annen.
Stephen Stills solodebuterte i 1970 med albumet Stephen Stills, hvor han fikk en hit med sangen «Love the One You're With». Året etter fulgte han opp med Stephen Stills 2, med blant annet sangen «Change Partners». Samme år dannet han også gruppen Manassas, sammen med blant andre Chris Hillman fra The Byrds. Gruppen ga ut to album innen den ble oppløst i 1973 og Stills fortsatte som soloartist. På midten av 1970-tallet dannet han og Neil Young The Stills-Young Band, kanskje inspirert av Crosby og Nashs vellykkede duo Crosby & Nash. De spilte bare inn et album, Long May You Run i 1976. De startet også en turné, men Young hoppet av etter noen forestillinger. Stills har innemellom gjenforeningene av Crosby, Stills & Nash (& Young) siden gitt ut en rekke soloalbum, den siste er Man Alive! fra 2005.
I 1997 ble Stills valgt inn dobbelt i Rock and Roll Hall of Fame, både med Buffalo Springfield og med Crosby, Stills & Nash.
Stills har lenge vært politisk engasjert. I 2000 var han delegat fra Florida for Al Gore på Demokratenes landsmøte.
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- Stephen Stills 1970
- Stephen Stills 2 1971
- Stills 1975
- Stephen Stills Live 1975
- Still Stills: The Best of Stephen Stills (samlealbum) 1976
- Illegal Stills 1976
- Long May You Run (med Neil Young) 1976
- Thoroughfare Gap 1978
- Right By You 1984
- Stills Alone 1991
- Turnin' Back the Pages (samlesalbum) 2003
- Man Alive! 2005
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=stephen;n=stills[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID stillssteph[Hentet fra Wikidata]
- ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rolling Stone Magazine: The 100 Greatest Guitarists of All Time Arkivert 5. mai 2008 hos Wayback Machine., 27. august 2003.
- ^ Rolling Stone Magazine: 100 Greatest Guitarists, 23. november 2011
- ^ Masley, Ed (17. juli 2015): «Stephen Stills interview: CSN, the Rides and more», AZCentral.com
- ^ Zimmer, Dave: Crosby, Stills & Nash: The Biography, s. 31, Philadelphia: Da Capo Press, 2008
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Stephen Stills – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Stephen Stills på Internet Movie Database
- (en) Stephen Stills hos The Movie Database
- (en) Stephen Stills på Apple Music
- (en) Stephen Stills på Discogs
- (en) Stephen Stills på MusicBrainz
- (en) Stephen Stills på Spotify
- (en) Stephen Stills på Songkick
- (en) Stephen Stills på Last.fm
- (en) Stephen Stills på AllMusic
- Stephen Stills offisielle nettsted
- CSN, offisielle nettsted Arkivert 11. november 2018 hos Wayback Machine.
- CSNY, offisielle nettsted
- Fem lydintervjuer med Stephen Stills
- The Rides