Joseph Wirth
| Joseph Wirth Karl Joseph Wirth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. sep. 1879[1][2][3][4] Freiburg im Breisgau[5] | ||
| Død | 3. jan. 1956[1][2][3][4] (76 år) Freiburg im Breisgau[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Doktorgrads- veileder | Ludwig Stickelberger[7] | ||
| Parti | Deutsche Zentrumspartei Bund der Deutschen | ||
| Nasjonalitet | Weimarrepublikken Republikken Baden | ||
| Gravlagt | Hauptfriedhof Freiburg | ||
| Utmerkelser | Stalin-prisen[8] | ||
| Tysklands finansminister | |||
| 1920–1921 | |||
| Regjering | Müller I, Fehrenbach Wirth I | ||
| Forgjenger | Matthias Erzberger | ||
| Etterfølger | Andreas Hermes | ||
| Rikskansler | |||
| 1921–1922 | |||
| Forgjenger | Konstantin Fehrenbach | ||
| Etterfølger | Wilhelm Cuno | ||
Karl Joseph Wirth (født 6. september 1879 i Freiburg im Breisgau, død 3. januar 1956 samme sted) var en tysk matematiker og politiker (Det katolske sentrumspartiet). Han var tysk kansler fra 1921 til 1922.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Joseph Wirth var sønn av maskinmester Karl Wirth og hans hustru Agathe, født Zeller.[9] Foreldrene gjorde det mulig for ham og hans to brødre å få høyrere utdannelse. Han studerte sosialøkonomi og matematikk ved Albert-Ludwigs-Universität Freiburg, dg promoverte i 1906 under Ludwig Stickelberger til doktorgraden (Über die Elementarteiler einer linearen homogenen Substitution)[10]. I 1908 ble han ansatt som professor ved realgymnasiet i sin hjemby.
Sosialt og politisk engasjement
[rediger | rediger kilde]Han ble sterkt preget av foreldrenes kristelige og sosiale engasjement. I 1909 var han en av grunnleggerne av Vinzenzverein, en katolsk organisasjon som engasjerte seg for sosialt hjelpetrengende. Dette var også omtrent da han ble medlem av partiet Zentrum. Han ble fra 1912 representant for partiet i bystyret. Året etter ble han medlem i Badische Ständeversammlung. I 1914 ble han medlem av Reichstag.
Etter utbruddet av første verdenskrig meldte Wirth seg til frivillig militærtjeneste, men ble vraket som krigsudyktig. Deretter meldte han seg til Deutsches Rotes Kreuz, og var sykepleier frem til 1918 ved Vestfronten.[11]
Politisk karrière
[rediger | rediger kilde]Riksdagsmedlem
[rediger | rediger kilde]Wirth ble innvalgt i riksdagen i 1914, der han var særlig opptatt av sosiale spørsmål som kunne løses ved samfunnsmessige endringer.[9]
Joseph Wirth var medlem av den grunnlovsgivende nasjonalforsamling i Weimar i 1919.[9] I april samme år ble han finansminister i fristaten Baden. I årene 1920-1921 var han finansminister i regjeringene til Hermann Müller og Konstantin Fehrenbach.
Den 10. mai 1921 ble Wirth valgt som rikskansler, støttet av en koalisjon av SPD og Deutsche Demokratische Partei. Adolf Hitler, en mann som da i svært liten grad ble tatt på alvor, hånte den nye landets leder: «Den Hellige Ånd [er] til kommet over vår nye rikskansler Wirth nå til pinse!»[12] Sammen med sin utenriksminister Walther Rathenau, forsøkte Wirth å få Tyskland til å betale krigsskadeserstatningene som Versaillestraktaten hadde pålagt landet. Deres politikk ble utskjelt som oppfyllelsespolitikk eller betalingspolitikk (Erfüllungspolitik).[13] Den egentlige hensikt var å vise at Tyskland var ute av stand til å betale, slik at betingelsene kunne bli reforhandlet.[trenger referanse] Det ytterste høyre som var sterkt imot en slik imøtekommende politikk, oppfordret folk til å ta livet av Wirth.[9]
Oktober 1921 gikk Wirth av som kansler, som følge av delingen av Øvre Schlesien.[9] Senere samme måned fikk han et fornyet oppdrag som kansler av rikspresident Ebert.
I 1922 underskrev Wirth sammen med utenriksminister Rathenau Rapalloavtalen med Sovjet-Russland, og formaliserte dermed forholdet mellom de to landene.[9] Etter mordet på Rathenau i juni, oppfordret Wirth til forsvar av demokratiet og Weimarrepublikken. Samme år måtte han gå av som følge av den mislykkede oppfyllelsespolitikken.
De regjeringer han ledet besto av den såkalte Weimarkoalisjonen.
Wirth var også utenriksminister i sin egen regjeringstid som kansler, bortsett fra periodene da Friedrich Rosen og Walther Rathenau var utenriksministre.
Uttreden av Zentrum
[rediger | rediger kilde]Da den partiløse Hans Luther ble kansler i 1925, støttet han seg på en koalisjon av Zentrum, DDP, DVP og dessuten Deutschnationale Volkspartei.[9] Wirth var meget kritisk til at DNVP ble en del av koalisjonen og gikk snart ut av Zentrum-fraksjonen i Riksdagen.[9]
Senere hadde Wirth ministerposter i regjeringene til Hermann Müller og Heinrich Brüning.
Den andre verdenskrigen
[rediger | rediger kilde]Etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse i 1933, ble Wirth utsatt for politisk forfølgelse, og forlot landet til fordel for Wien.[9] Wirth gjorde en rekke reiser i Europa og USA, der han talte imot den sterke antisemittisme som nasjonalsosialistene sto for. I 1935 bosatte han seg i Paris, men levde der atskilt fra de tyske emigrantene forøvrig. Etter utbruddet av den andre verdenskrigen reiste Wirth til det nøytrale Sveits.
Josef Wirth beholdt kontakten med den tyske motstandsbevegelsen.[9] Etter ønske fra den tyske admiral Wilhelm Canaris, tok Wirth kontakt med den britiske statsminister Neville Chamberlain i forsøk på å megle fred. Da det tyske felttoget mot Frankrike begynte i mai 1940 og Chamberlain dessuten gikk av, ble forsøkene på megling avsluttet.
Sammen med Otto Braun og Wilhelm Dittmann la Wirth mot slutten av den andre verdenskrigen planer om gjenoppbyggingen av Tyskland etter krigen.[9] Planene gikk blant annet ut på gjenoppbygging av en føderal republikk.
Etter den andre verdenskrigen
[rediger | rediger kilde]Wirth var motstander av Konrad Adenauers orientering mot Vesten, men ville isteden arbeide for et blokkfritt Tyskland, og en forståelse med Sovjetunionen. Han arbeidet mot en gjenoppbygging av et væpnet forsvar for Tyskland, og var dessuten mot landets medlemskap i NATO.[9] Wirth hadde allerede i 1948 fått en særlig tillatelse til innreise i den franske okkupasjonssone, og slo seg ned i sin fødeby Freiburg. Han ble i 1955 æresdoktor ved Humbolt-universitetet i Øst-Berlin.
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[14]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Wirth, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000182, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l Arnulf Scriba. «Joseph Wirth 1879-1956». LeMO - Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland m. fl. Besøkt 17. desember 2015.
- ^ Joseph Wirth[død lenke] im Mathematics Genealogy Project
- ^ (de) Arnulf Scriba: Joseph Wirth. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG) .
- ^ Hitler, Sämtliche Aufzeichnungen 1905-1924. Hrsg. von Eberhard Jäckel zusammen mit Axel Kuhn (=Quellen und Darstellungen zur Zeitgeschichte Bd.7), Stuttgart 1961, s. 398
- ^ Victor Conzemius. «Wirth, Joseph». Historisches Lexikon der Schweiz. Besøkt 17. desember 2015.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
- Fødsler i 1879
- Dødsfall i 1956
- Tyske politikere
- Zentrum-politikere
- Tyske kanslere
- Tyske utenriksministre
- Tyske finansministre
- Tyske innenriksministre
- Mottakere av Lenins fredspris
- Personer fra Freiburg
- Medlemmer av Riksdagen (Det tyske keiserrike)
- Medlemmer av Nasjonalforsamlingen i Weimar
- Medlemmer av Riksdagen (Weimarrepublikken)