Matthias Erzberger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Matthias Erzberger
Bundesarchiv Bild 146-1989-072-16, Matthias Erzberger.jpg
Født20. sep. 1875[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
MünsingenRediger på Wikidata
Død26. aug. 1921[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (45 år)
Bad Griesbach i SchwarzwaldRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, journalist, diplomat, skribentRediger på Wikidata
Utdannet ved Université de FribourgRediger på Wikidata
Parti Deutsche ZentrumsparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Baden-WürttembergRediger på Wikidata
Minister uten portefølje
13. februar 1919 – 20. juni 1919
RegjeringScheidemann
Tysklands visekansler
21. juni 1919 – 3. oktober 1919
RegjeringBauer I
ForgjengerBernhard Dernburg
EtterfølgerEugen Schiffer
Tysklands riksfinansminister
21. juni 1919 – 12. mars 1920
RegjeringBauer I
ForgjengerBernhard Dernburg
EtterfølgerJoseph Wirth

Matthias Erzberger (født 20. september 1875 i Buttenhausen, idag Münsingen, kongeriket Württemberg død 26. august 1921 i Bad Griesbach im Schwarzwald) var en tysk skribent og politiker (Deutsche Zentrumspartei) i det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han undertegnet i 1918 våpenstillstanden i Compiègne med ententen. Fra 1919 til 1920 Tysklands finansminister. Erzberger ble myrdet av medlemmer av Frikorps Oberland.

Arbeid med våpenstillstand og støtte til Versaillestraktaten[rediger | rediger kilde]

I regjeringen Scheidemann (13. februar 1919) ble han minister uten portefølje og ansvarlig for alle våpenstillstandsspørsmål.[6] Han ble sterkt kritisert særlig fra høyresiden, for de innrømmelser han måtte gjøre overfor den franske general Foch. Han talte for undertegning av Versaillestraktaten, dette i motsetning til utenriksminister Brockdorff-Rantzau. Erzberger var overbevist om at landet ville havne i hungersnød og at riket ville gå i oppløsning dersom avtalen ikke ble undertegnet.

Betydningen som finanspolitiker[rediger | rediger kilde]

Erzberger ble i 1919 visekansler og finansminister i den første regjeringen Bauer.[6] Her kunne han bruke sine store kunnskaper i finanspolitikk. Erzberger etablerte for første gang en skatteforvaltning felles for hele landet. Fastsettelsen og innfordringen av inntektsskatt ble overført til de føderale myndigheter. Den Erzbergerske skattereform overlevde også hans egen tid, og regnes som den betydeligste skattereform i Tyskland på 1900-tallet.[7]

En effektiv finanspolitikk ble imidlertid vanskeliggjort som følge av inflasjonen og kravene Tyskland ble stilt i Versaillestraktaten.

Erzberger medvirket også til å overføre jernbanesystemet til de føderale myndigheter.

Skandalisering, rehabilitering og attentater[rediger | rediger kilde]

Erzbergers hadde et utpreget politisk instinkt, og han gikk aldri til siden for store oppgaver.[6] Hans alltid engasjerte væremåte skaffet ham samtidig en rekke fiender. Et utpreget vankelmot og naivitet i pengesaker gjorde ham sårbar, selv om anklagene var urettmessige. Karl Helfferich gikk til et kraftig angrep på ham og skrev blant annet boken Vekk med Erzberger (Fort mit Erzberger). Helfferich fikk en mindre bot, men Erzberger måtte gå som minister.

I januar 1920 ble han utsatt for et attentat under rettssaken mot Helfferich.[8] Kulen traff imidlertid urkjedet hans og prellet av. Til sin datter uttalte han året etter at

SitatDen kulen som er bestemt for meg er allerede støpt (Die Kugel, die mich treffen soll, ist schon gegossen).Sitat

Erzberger ble i juni 1920 gjenvalgt til Riksdagen, etter at hans parti hadde rehabilitert ham ved å sette ham på sikker plass, og han kunne starte en ny tilværelse som parlamentariker.

I august 1921 ble han imidlertid myrdet av to tidligere marineoffiserer, Heinrich Schulz (1893–1979) og Heinrich Tillessen (1894–1984). Mordet fant sted i Schwarzwald, hvor Erzberger tilbrakte sin ferie. Attentaten var forberedt av Manfred von Killinger, leder av Germanenorden. Hensikten var i tillegg til Erzberger å ramme Weimarrepublikken. Morderne forsvant til Ungarn.

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Matthias-Erzberger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 18334[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 19992[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Epstein, Klaus, Erzberger, Matthias, i Neue Deutsche Biographie 4 (1959), s. 638-640 besøkt 12. august 2014
  7. ^ Det tyske finansdepartementets internettside: Ministerium/Geschichte/Das BMF im Wandel der Jahrhunderte besøkt 12. august 2014
  8. ^ Die Zeit Online 3/2011: Patriot in der Gefahr besøkt 13. august 2014
  9. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.