Hans Luther

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En av den protestantiske reformatoren Martin Luthers sønner het også Hans Luther.
Hans Luther
Bundesarchiv Bild 146-1969-008A-07, Hans Luther.jpg
Født 10. mars 1885
Berlin
Død 2. november 1962 (77 år)
Düsseldorf
Parti Lenge partiløs, fra 1927 DVP.
Statsborger Tyskland
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien
Alma mater Humboldt-Universität zu Berlin
Tysklands ernærings- og landbruksminister
1922–1923
Regjering Cuno, Stresemann I
Tysklands finansminister
1923–1924
Regjering Stresemann II, Wilhelm Marx I, II
Forgjenger Rudolf Hilferding
Etterfølger Otto von Schlieben
Tysklands finansminister
1925–1926
Regjering Luther I
Forgjenger Otto von Schlieben
Etterfølger Peter Reinhold
Tysklands justisminister
1925–1925
Forgjenger Josef Frenken
Etterfølger Wilhelm Marx
Tysklands kansler
1925–1926
Forgjenger Wilhelm Marx
Etterfølger Wilhelm Marx


Hans Luther (født 10. mars 1885, død 11. mai 1962) var en tysk politiker (uavhengig, fra 1927 DVP[1]). Han var Tysklands 18. kansler.

Luther var utdannet jurist og arbeidet som advokat, før han begynte å engasjere seg politisk i 1907, da han ble borgermester i Magdeburg. I 1913 ble han sekretær for den tyske Städtetag, og ble overborgermester i Essen i 1918. I desember 1922 utnevnte kansler Wilhelm Cuno ham til fødevare- og landbruksminister. Denne posisjonen beholdt han til 1924, da Wilhelm Marx ble kansler. I 1925 ble Luther selv utnevnt til Tysklands kansler, men måtte gå av allerede året etter. Han var også fungerende president etter Friedrich Eberts død.

I 1930 ble han utnevnt til president for den tyske Riksbanken, og kort etter tysk ambassadør til USA, en stilling han innehadde mellom 1933 og 1937, da han gikk av med pensjon. Etter annen verdenskrig ble han brukt som rådgiver av den nye regjeringen.

Hans Luthers første kabinett, januar–desember 1925[rediger | rediger kilde]

Endringer

  • 26. oktober 1925 – Schiele, Schlieben og Neuhaus trekker seg fra regjeringen. De blir erstattet (på fungerende basis) av Gessler (som samtidig forblir forsvarsminister) som innenriksminister, Luther (som forblir kansler) som finansminister, og Krohne (som forblir transportminister) som økonomiminister.
  • 21. november 1925 – Frenken trekker seg som justisminister og blir etterfulgt på midlertidig basis av kansler Luther.

Luthers andre kabinett (januar–mai 1926)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hans Luther». Deutsches Historisches Museum. Besøkt 13. juni 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hans Luther – bilder, video eller lyd