Hans Luther

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Luther
Bundesarchiv Bild 146-1969-008A-07, Hans Luther.jpg
Født10. mars 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BerlinRediger på Wikidata
Død11. mai 1962[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (83 år)
Düsseldorf[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Stoffeler FriedhofRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, bankier, diplomat, juristRediger på Wikidata
Embete Ordfører, ambassadør, justisminister, Reichsminister der Finanzen (6. oktober 1923– 30. november 1923), Reichsminister der Finanzen (26. oktober 1925– 20. januar 1926), Reichsminister der Finanzen (30. november 1923– 26. mai 1924), Reichsminister der Finanzen (27. mai 1924– 15. desember 1924), Reichsminister der Justiz (21. november 1925– 5. desember 1925)
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin, Université de Genève, Christian-Albrechts-Universität zu KielRediger på Wikidata
Parti Lenge partiløs, fra 1927 DVP.
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga VetenskapsakademienRediger på Wikidata
Tysklands ernærings- og landbruksminister
1922–1923
RegjeringCuno, Stresemann I
Tysklands finansminister
1923–1924
RegjeringStresemann II, Wilhelm Marx I, II
ForgjengerRudolf Hilferding
EtterfølgerOtto von Schlieben
Tysklands finansminister
1925–1926
RegjeringLuther I
ForgjengerOtto von Schlieben
EtterfølgerPeter Reinhold
Tysklands justisminister
1925–1925
ForgjengerJosef Frenken
EtterfølgerWilhelm Marx
Tysklands kansler
1925–1926
ForgjengerWilhelm Marx
EtterfølgerWilhelm Marx

Hans Luther (født 10. mars 1879, død 11. mai 1962) var en tysk politiker (uavhengig, fra 1927 DVP[7]). Han var Tysklands 18. kansler.

Luther var utdannet jurist og arbeidet som advokat, før han begynte å engasjere seg politisk i 1907, da han ble borgermester i Magdeburg. I 1913 ble han sekretær for den tyske Städtetag, og ble overborgermester i Essen i 1918. I desember 1922 utnevnte kansler Wilhelm Cuno ham til fødevare- og landbruksminister. Denne posisjonen beholdt han til 1924, da Wilhelm Marx ble kansler. I 1925 ble Luther selv utnevnt til Tysklands kansler, men måtte gå av allerede året etter. Han var også fungerende president etter Friedrich Eberts død.

I 1930 ble han utnevnt til president for den tyske Riksbanken, og kort etter tysk ambassadør til USA, en stilling han innehadde mellom 1933 og 1937, da han gikk av med pensjon. Etter annen verdenskrig ble han brukt som rådgiver av den nye regjeringen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Luther, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.dhm.de[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002137, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Hans Luther». Deutsches Historisches Museum. Besøkt 13. juni 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]