Weimarkoalisjonen

Weimarkoalisjonen (Weimarer Koalition) er betegnelsen for de koalisjonsregjeringer bestående av partiene SPD (sosialdemokratisk), det katolske Zentrum og det liberale DDP (Deutsche Demokratische Partei – det tyske demokratiske parti) som dannet regjering en rekke ganger under Weimarrepublikkens tid i Tyskland. Partiene i koalisjonen var de som i sterkest grad ønsket å forsvare den nye republikanske konstitusjonen, Weimarforfatningen, mot angrep fra venstre- og høyresiden.

SPD, Zentrum og Fortschrittliches Volkspartei (forløperen til DDP) hadde allerede samarbeidet under første verdenskrig i Riksdagen.

Weimarkoalisjonen fikk gjennomslag da Weimar-forfatningen ble til. Ved valgene til den forfatningsgivende nasjonalforsamling den 19. januar 1919 fikk de tre partiene samlet et overveldende flertall på 76,2 prosent av stemmene (SPD 37,9 %, Zentrum 19,7 %, DDP 18,5 %). Dermed avviste tyskerne det sosialistiske rådssystemet, men også monarkiet.

Allerede ved de første riksdagsvalgene den 6. juni 1920 mistet Weimarkoalisjonen sitt flertall (SDP 21,7 %, Zentrum 13,6 % og DDP 8,2 %). I tiden som fulgte klarte SPD å stabilisere sin oppslutning ved valgene til mellom 18,3 (5. mars 1933) og 28,7 % (20. mai 1928), og Zentrum likeså mellom 13,6 (6. juni 1920) og 11,2 % (5. mars 1933). Men DDP raste nedover bakke til det ved valgene den 5. mars 1933 var blitt en betydningsløshet med bare 0,8 % av de avgitte stemmer.

Også i delstatene gikk det tilbake med Weimarkoalisjonens innflytelse. Det var bare i Preussen at den klarte å bestå helt frem til 1932, under navnet Preussenkoalisjonen.

Hovedgrunnene til tilbakegangen var at frikorpsene og andre høyreorienterte grupper gikk i skarp konflikt med de venstreradikale krefter, og dermed kom mange SPD-velgere på avstand fra sitt opprinnelige parti. Belastningene under Versaillestraktaten svekket folks tiltro til de etablerte partier.

De som profitterte på dette, var de mer ekstreme partiene på ytterfløyene. Både det Moskvalojale kommunistpartiet KPD og det nasjonalsosialistiske partiet utviklet seg etterhvert til massepartier, og til slutt overtok nasjonalsosialistene makten i 1933.