Wilhelm Cuno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Wilhelm Cuno
Bundesarchiv Bild 183-1982-0092-007, Dr. Wilhelm Cuno.jpg
Født Wilhelm Carl Josef Cuno
2. juli 1876
Suhl
Død 3. januar 1933
Aumühle
Gravlagt Ohlsdorf gravlund
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin, Universitetet i Heidelberg
Nasjonalitet Tyskland

Wilhelm Cuno (født 2. juli 1876 i Suhl (Thüringen), død 3. januar 1933) var en tysk politiker og industrimann. Han var Tysklands 15. kansler fra 1922 til 1923.

Juristen Wilhelm Cuno var generaldirektør for Hamburg-Amerika-linjen da han ble utnevnt som kansler.[1] Han ble dermed den første partiløse kansler i Weimarrepublikken.

Wilhelm Cuno representerte den hanseatiske kjøpmanns- og forretningsstand.[1] Han hadde en konservativ grunnholdning, men bortsett fra en tydelig antikommunisme, viste han ikke noen særlig interesse for ideologiske eller partipolitiske spørsmål. Cuno deltok sjeldent i diskusjonene i Riksdagen. Rikspresident Friedrich Ebert hadde imidlertid personlig sterk tillit til ham. Cuno hadde også vært på tale som minister i Joseph Wirths regjeringer.[1]

Cunos regjering førte passiv motstand mot den franske okkupasjonen av Ruhr.[2] Da regjeringen etterhvert måtte erkjenne at denne linjen ville føre til økonomisk ruin, gikk den av i august 1923.[3]

Wilhelm Cuno tok i 1930 initiativet til en samarbeidsavtale mellom de to tyske rederiene Hapag og Norddeutscher Lloyd.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Akten der Reichskanzlei. Weimarer Republik, Kabinett Cuno, Einleitung». Das Bundesarchiv. 
  2. ^ a b Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 28. august 2016. 
  3. ^ Reinhard Sturm (2011). «Kampf um die Republik 1919-1923». Bundeszentrale für politische Bildung.