Freiburg im Breisgau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Freiburg im Breisgau

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Baden-Württemberg Baden-Württemberg
Areal 153,07 km²
Befolkning 217 548 (2006)
Bef.tetthet 1 421,23 innb./km²
Politikk
Ordfører Dieter Salomon (GRÜNE)
Nettside Nettside

Freiburg sett fra Schlossberg

Freiburg im Breisgau (fransk Fribourg-en-Brisgau) er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, nær den franske grensen. Byen ligger i regionen Breisgau i den vestlige utkanten av Schwarzwald, ved elven Dreisam og ved foten av Schlossberg. Den er omgitt av fjellene Rosskopf og Bromberg i øst, og i syd og vest av Schönberg, Tuniberg og Kaiserstuhl.

Byen har ca. 200 000 innbyggere, deriblant 30 000 studenter ved Albert-Ludwigs-Universität.

Historie[rediger | rediger kilde]

Middelalderkatedralen Münster

Freiburg ble grunnlagt i det 12. århundre. På 1300-tallet kjøpte byen sin frihet fra den lokale greven og underkastet seg Habsburgernes beskyttelse. Omkring 1200 ble byggingen av Münster-katedralen påbegynt. Senmiddelalderen ble en tid med både fremskritt og tragedier for byen.

I 1457 grunnla hertug Albrecht VI Albert-Ludwigs-Universität, et av Tysklands eldste universiteter.

I 1520 vedtok byen en rekke reformer i lovgivningen, alminnelig betraktet som tidens mest progressive. De forsøkte å skape en balanse mellom byens gamle tradisjoner og romerretten. Reformene ble vidtgående akseptert, særlig når det gjaldt sivilprosess, straff og byens konstitusjon. I 1520 bestemte byen seg for ikke å slutte seg til reformasjonen, og i det følgende ble den et viktig senter for katolisismen ved den øvre delen av Rhinen.

I 1536 ble gjennomført heksejakt i byen. Behovet for å finne en årsak til tragedier som pesten, som krevet tusener av liv, førte til en eskalering av hekseforfølgelsene, som nådde en topp i 1599.

Tiden fra det 17. til det 19. århundre var turbulente tider for byen. Som følge av tredveårskrigen og andre kriger havnet byen flere ganger under østerriksk styre, senere under fransk, svensk, spansk og under styret til forskjellige medlemmer av den tyske konføderasjon. Omsider ble den del av storhertugdømmet Baden i 1805. (Baden ble slått sammen med Württemberg i 1952).

Politikk[rediger | rediger kilde]

Overborgermestre[rediger | rediger kilde]

Etter at byen ble badisk ble den badiske byordningen innført med en borgermester, senere overborgermester.

Overborgermestre siden 1806:

Politisk gjelder byen som høyborg for De grønne. Dette gjenspeiler seg ikke bare ved at De grønnes første overborgermester i en storby ble valgt her, men også i den høye valgdeltagelsen. Ved forbundsvalgene i 2002 fikk De grønne mer enn 25 % i byen, og ved valget til Europaparlamentet fikk de sogar hele 36,8 %.

Byråd[rediger | rediger kilde]

Valget til byråd den 13. juni 2004 ga følgende resultater

  1. CDU 26,1% (-5,0) – 13 seter (-3)
  2. De grønne 25,8% (+6,1) – 13 seter (+3)
  3. SPD 17,1% (-3,7) – 8 seter (-3)
  4. FWV 8,2% (-0,4) - 4 seter (=)
  5. Linke Liste -Solidarische Stadt 6,3% (+2,1) – 3 seter (+1)
  6. FDP 5,0% (-0,1) - 2 seter (=)
  7. Kulturliste 4,4% (+4,4) - 2 seter (=)
  8. Junges Freiburg 4,1% (+0,3) - 2 seter (=)
  9. Unabhängige Frauen 3,0% (+0,2) - 1 seter (=)
  10. Andre 0,0 (-3,9) - 0 seter (=)

Våpen og flagg[rediger | rediger kilde]

Byens våpen viser i hvitt et rødt gjennomgående kors. Det er et symbol for St. Georg, byens eldste bypatron. Byens flagg også viser dette korset, og er identisk til Englands flagg.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Teatre og orkestre[rediger | rediger kilde]

Freiburg er en viktig kulturby med mange teatre og orkestre.

Museer[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Freiburg – bilder, video eller lyd