Deutsche Demokratische Partei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Deutsche Demokratische Partei (det tyske demokratiske parti, DDP, fra 1930 Deutsche Staatspartei (DStP)) var et tysk venstreliberalt politisk parti under Weimartiden. Det eksisterte fra 1919 til 1933.

Det hadde sitt utgangspunkt i Fortschrittliche Volkspartei og de nasjonalliberale. Avvisningen av Gustav Stresemann, som dermed dannet det høyreorienterte Deutsche Volkspartei (DVP), la grunnlaget for splittelsen blant tyske liberale. DDPs program inneholdt både liberalt og sosialt tankegods. Dets tilhengere og medlemmer var i særlig grad rekruttert fra frie yrker, lærere og universitetsansatte.

Prominente medlemmer av DDP inkluderte utenriksminister Walther Rathenau, Friedrich Naumann, Theodor Heuss, Thomas Dehler, Albert Einstein, Thomas Mann, Theodor Wolff, Nobelprisvinneren Ludwig Quidde, pasifisten Hellmut von Gerlach, Eduard Hamm, Weimar-forfatningens far Hugo Preuss, Anton Erkelenz, riksjustisminister Erich Koch-Weser, Hamburgs mangeårige borgermester Carl Petersen, Frankfurts overborgermester Ludwig Landmann, riksdagsmannen Ernst Lemmer, den senere statsministeren i Baden-Württemberg Reinhold Maier samt kortvarig sosiologen Max Weber.


Valgresultater for DDP/DStP[rediger | rediger kilde]

Riksdagsvalg
og
valg til forfatningsgivende nasjonalforsamling
(1919)
Valgene til den tyske nasjonalforsamling i 1919 18,6 % 75 seter
Riksdagsvalget i 1920 8,3 % 39 seter
Riksdagsvalget i mai 1924 5,7 % 28 seter
Riksdagsvalget i desember 1924 6,3 % 32 seter
Riksdagsvalget i 1928 4,9 % 25 seter
Riksdagsvalget i 1930 3,8 % 20 seter
Riksvalgvalget i juli 1932 1,0 % 4 seter
Riksdagsvalget i november 1932 1,0 % 2 seter
Riksdagsvalget i 1933 0,9 % 5 seter