Historisches Lexikon der Schweiz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
De første tre bindene av i de tre språkutgavene
Sjefredaktør Marco Jorio

Historisches Lexikon der Schweiz (HLS, «Sveits' historiske leksikon») er et tretten binds oppslagsverk som presenterer Sveits’ historie på encyclopedisk form.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det første bindet kom ut i 2002, det siste i 2014. Verket er gitt ut på alle de fire nasjonalspråkene i Sveits. Navnene på de tre andre er Dictionnaire historique de la Suisse (DHS), Dizionario storico della Svizzera (DSS) og Lexicon istoric retic (LIR).

Utgiver er en stiftelse som beskyttes av Det sveitsiske akademi for humaniora og sosialvitenskap og Det sveitsiske historieselskap.

Det offentlig finansierte prosjektet startet opp i 1988 og ble avsluttet i 2014. Redaksjonen besto av rundt førti medarbeidere. I alt arbeidet over 2500 forfattere, hundre rådgivere og rundt 200[1] oversettere på prosjektet. Historikeren Marco Jorio var sjefredaktør.

Verk[rediger | rediger kilde]

Alt i alt omfatter de tretten bindene rundt 60 000 artikler om sveitsiske personer, familier, steder og annet.

Verket kom ut i fullt format på de tre nasjonalspråkene tysk, fransk og italiensk, og innholdet i disse er identisk. Artiklene ble skrevet på ett av språkene, og deretter oversatt til de to andre. Den retoromanske utgaven består av to bind med artikler som er av spesiell interesse for de retoromanske områdene.

Fra 1998 har det ligget en versjon online. De såkalte e-HLS, e-DHS og e-DSS består av hele stikkordlista og en del frie artikler uten illustrasjoner. Den retoromanske e-LIR kom i 2004. Navneregisteret med oppdatert tilleggsinformasjon og biografiske oppføringer ble integrert i den flernasjonale biografiportalen Biographie-Portal.

Forgjengeren, med tysk tittel Historisch-Biographisches Lexikon der Schweiz, var et historisk-biografisk leksikon som Victor Attinger gav ut på tysk og fransk mellom 1921 og 1934.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

På tysk[rediger | rediger kilde]

På fransk[rediger | rediger kilde]

  • Aa – Ban de l'Empire, vol. 1, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2002, ISBN 2-88256-134-2.
  • Bandelier – Camuzzi, vol. 2, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2003, ISBN 2-88256-143-1.
  • Canada – Derville-Maléchard, vol. 3, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2004, ISBN 2-88256-153-9.
  • Desaix – Fintan, vol. 4, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2005, ISBN 2-88256-157-1.
  • Firl – Frize, vol. 5, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2006, ISBN 2-88256-167-9.
  • Grob – Istighofen, vol.6, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2007, ISBN 2-88256-180-6.
  • Italianité – Lozza, vol. 7, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2008, ISBN 978-2-88256-197-8.
  • Lü – Muoth, vol. 8, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2009, ISBN 978-2-940418-06-0.
  • Mur – Polytechnicum, vol. 9, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2010, ISBN 978-2-940418-18-3.
  • Poma – Saitzew, vol. 10, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2011, ISBN 978-2-940418-31-2.
  • Sal – Stadtmann, vol. 11, Éditions Gilles Attinger, Hauterive 2012, ISBN 978-2-940418-38-1.
  • Stebler – Vattis, vol. 12, erscheint 2013
  • Vaucher – Zyro, vol. 13, erscheint 2014

På italiensk[rediger | rediger kilde]

På retoromansk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Franz Xaver Bischof: Das Historische Lexikon der Schweiz und die Ostschweiz, i Schriften des Vereins für Geschichte des Bodensees und seiner Umgebung, 123. årgang. 2005, s. 209–215 (Digitalisert utgave)
  • Peter Haber: Historisches Lexikon der Schweiz, i Traverse, 2007, 40, s. 127–133 (PDF, 114 kb)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]