Ivar Skjånes
| Ivar Skjånes | |||
|---|---|---|---|
_(18699561573).jpg) | |||
| Født | 5. mars 1888[1] Kolvereid | ||
| Død | 5. juni 1975 (87 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Lektor og fylkesmann | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Victoria Bachke (1959–)[2] | ||
| Barn | Bodil Skjånes Dugstad Tor Skjånes | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ivar Skjånes (født 5. mars 1888 på Kolvereid, død 5. juni 1975 i Trondheim) var en norsk lektor, fylkesmann og politiker (Ap).
Han ble født på Kolvereid, og vokste opp på Rørvik i Ytre Namdalen. Han dro hjemmefra som 14-åring, og arbeidet i butikk i Kolvereid og Kvæfjord i noen år, før han tok examen artium i Kristiania på ett år. Etter eksamen ved Levanger lærerskole underviste han ved middelskolen i Hammerfest, hvor han også var med på å starte avisen Vestfinmarkens Socialdemokrat i 1913. Han var vikarierende overlærer ved Trondhjem kommunale middelskole 1914–1915, og studerte deretter til cand.mag. i hovedstaden. Tilbake i Trondhjem fra 1918 var han lærer, og senere lektor, ved middelskolen samt bestyrer ved Trondhjems toårige gymnas i årene 1924–1936. Skjånes engasjerte seg også i arbeid med dans, sang og skuespill blant barn og unge.
Han begynte som politiker i Hammerfest. Han ble med i Trondhjems Socialistlag, og var i 1924 med på å starte Arbeider-Avisa, hvor han var styreformann i 38 år. Skjånes var også medlem Trondhjem bystyre 1920–1952, herav formannskapet 1926–1952. Skjånes ble ordfører i Trondheim i 1935.
Han gikk av i 1952. I 1948 ble han utnevnt til fylkesmann i fylkesmann i Sør-Trøndelag, og ble sittende i embedet frem til 1958.
Han hadde mange andre verv, deriblant medlem av Trondheim ligningsråd, formann i Pedagogisk Samfund for Trondheim og omegn, Trondheim krets av Filologenes og realistenes landsforening, Tiltaksrådet for Trondheim og omland, byggenemnden for Sentralsykehuset i Trondheim, fylkesskattestyret samt styremedlem i A/S Trondhjems Mekaniske Værksted, A/S Havfiske, A/S Norsk Ståltrådtrekkeri, FN-sambandet i Trøndelag, Trøndelag distrikt av Norges Røde Kors, Norges Byforbund og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet.[3]
Han var kommandør av St. Olavs Orden, og ble tildelt den svenske Nordstjerneordenen. Ivar Skjånes' veg på Tiller i Trondheim er oppkalt etter ham. Skjånes ble biografert i 2002 i boken Røde dager og blå timer : Ivar Skjånes 1888-1975 : et liv og en epoke av hans datter, Bodil Skjånes Dugstad.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under andre verdenskrig satt han i Centralkomiteen, som ble opprettet 16. april 1940 og fikk i oppgave å organisere arbeids- og næringslivet og forhandle med tyskerne. Centralkomiteen har senere blitt kritisert for å ha vært for ettergivende for tyske krav, særlig knyttet til arbeidet på flyplassene på Lade og Værnes.[4] Den 24. april gikk ordfører Ivar Skjånes, sammen med fylkesmann Johan Cappelen og Andreas Claussen med på å signere et opprop fra de tyske okkupasjonsmyndighetene om at «Den tyske overkommando forlanger at der skaffes 2000 arbeidere til planeringsarbeide paa Lade og Værnes.», som ble kringkastet 08.16 på morgensendingen til NRK trøndelagsavdelingen, den 25. april.[5] Oppropet med Centralkomiteens underskrifter ble riktignok ikke trykket i Adresseavisen[5] slik det senere er blitt hevdet,[4][6] og da oppropet ble kringkastet senere på dagen den 25. april, var Centralkomiteens navn utelatt.[7] Tre ledende entreprenørfirmaer i Trondheim oppfordret i annonser i byens aviser arbeidere om å melde seg til tjeneste. Over 2000 trøndere deltok i utvidelsen av flyplassen. Etter krigen ble bare en person dømt for medvirkning til utbyggingen: en mekaniker som også var medlem av NS. Dommen mot mekanikeren la som skjerpende punkt til grunn at det fortsatt pågikk kamper og at Værnes tyskernes viktigste flyplass for kampene i Nord-Norge. Dommen mot mekanikeren ble anket til Høyesterett der en av dommerne gikk inn for frifinnelse fordi han hadde fulgt direktiver fra norske myndigheter.[8][9][10][11]
Skjånes ble 31. oktober 1940 avsatt som ordfører av okkupasjonsmakten. Senere ble han arrestert og fengslet av okkupasjonsstyret to ganger i 1942 og 1944.[12] Da krigen sluttet i 1945, ble Skjånes gjeninnsatt som ordfører i Trondheim.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 836[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brissach, Ingrid J. (21. januar 2009). «Fra lærer til fylkesmann». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 23. juni 2012. Besøkt 10. mars 2012.
- ^ a b Langeland, Oliver: Dømmer ikke. Regjeringen under Johan Nygaardsvold la landet åpent for de tyske styrker i 1940. Første gang utgitt av Heim og Samfund A/S i 1948, utgitt på nytt av Familieforlaget, Oslo, 2009.
- ^ a b Eng, Vidar (2010). «Hvorfor arbeidet gode nordmenn på flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?». Historisk tidsskrift (89): 430.
- ^ Kroglund, Nina Drolsum (2010). Hitlers norske hjelpere. Nordmenns samarbeid med Tyskland 1940 -1945. Oslo: Historie & Kultur. s. 70–71. ISBN 9788292870426.
- ^ Kirkhusmo, Anders. «Centralkomiteen i Trondheim og tyskerarbeidet på Værnes i april 1940 – Enda en gang». Trondhjemske Samlinger 2016.
- ^ Kirkhusmo, Anders (2011). «Kommentar til Vidar Engs artikkel: Hvorfor arbeidet gode nordmenn på flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?». Historisk tidsskrift. 04 (på norsk). 90: 587–591. ISSN 1504-2944. Besøkt 19. november 2020.
- ^ Ulateig, Egil (1999). De gode mot de onde: verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett. [Lesja]: Forl. Reportasje. ISBN 8299529905.
- ^ Kroglund, Nina D. (2010). Hitlers norske hjelpere. Oslo: Historie & kultur.
- ^ Haarr, Geirr: The German Invasion of Norway: April 1940. Barnsley, Seaforth Publishing.
- ^ Ottosen, Kristian, red. (2004). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 621. ISBN 82-15-00288-9.
