Anglisisme
En anglisisme er et ord eller uttrykk som har sitt opphav i engelsk. Det brukes særlig om ord som er oversatt, men ikke er i samsvar med vanlige regler for grammatikk, orddannelse eller uttrykksmåter i mottagerspråket.[1] Eksempel på oversatt uttrykk er «når det kommer til …» i betydningen «når det gjelder»[2] og «regjeringen har møtt med de andre partiene» der norsk vanligvis er uten «med». Formuleringen «å stå ut» i betydningen å skille seg ut er en anglisisme ved direkte oversettelse av engelsk «stand out». Norsk har til forskjell fra engelsk refleksivt pronomen. «Jeg kan relatere til det» mangler «meg» etter «relatere».[3] Det refleksive eiendomspronomenet «sin/sitt/sine» finnes ikke på engelsk og skaper en tvetydighet som ikke finnes på norsk.[4] Formuleringen «ute av spørsmål» er en anglisisme ved ordrett oversettelse av «out of the question» og «miksede følelser» er en oversettelse av «mixed feelings».[5] Dette er en form for oversettelseslån som kan se helt norske ut, men det faste uttrykket finnes ikke på norsk fra før for eksempel «Jeg velkommer dere om bord».[6] Formuleringen «har ikke vært for salg i Tyskland på 70 år» har overtatt uttrykket «for sale» og er feil preposisjonsbruk på norsk og burde vært «i salg».[7] «Det kunne registreres en svak bølge av interesse fra folk i lobbyen» er preget av engelsk setningsbygging og uttrykksform.[8]
I moderne tid har mange anglisismer fått fotfeste i norsk. «Jeg tenker at ...» er en anglisisme oppstått fra «I think...» og som tradisjonelt oversettes som «Jeg synes...».[9] Særlig Språkrådet forsøker å motarbeide dette ved å lansere alternative ord for nye fenomener og innretninger.
Pseudoanglisismer er ord som tilsynelatende er engelske, men som enten ikke finnes i engelsk, eller har helt annen betydning.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Andrea Gjestvang (31. januar 2018). «Helene Uri gleder seg til å ta over språkspalten i Aftenposten». journalisten.no (norsk). Besøkt 2. mai 2020. «– Veldig få kan kommareglene. Og unge journalister snubler i faste uttrykk og overbruker anglisismer. Jeg tenker særlig på oversettelseslån av typen «Det er ikke min kopp te», «er du opp for sushi?», «prisløst» (altså veldig morsomt) og «det gjorde dagen min».»
- ^ «Når det kommer til». Språkrådet (norsk). Besøkt 2. mai 2020.
- ^ «Engelsk lurer seg inn i norsk grammatikk». forskning.no (norsk). 12. april 2019. Besøkt 2. mai 2020. «I et intervju på NRK Nyhetsmorgen sa Erna Solberg: «Regjeringen har møtt med de andre partiene». Ingen lånord, men likevel skurrer det. På tradisjonell norsk ville statsministeren «møtt de andre partiene». «Møte med» er en direkte oversettelse av «meet with»,»
- ^ Hegge, Per Egil (16. mars 2015). «Sin, hans og deres». Aftenposten. Besøkt 2. mai 2020. «"He loves his wife" er derfor tvetydig, selv om det visstnok skal være vanligst at menn holder seg til sin egen kone. Men norsktalende har klart for seg den betydelige forskjellen mellom "han elsker sin kone" og "han elsker hans kone".»
- ^ https://www.nettavisen.no/livsstil/disse-ordene-ble-mest-misbrukt-i-2016/3423318687.html
- ^ Uri, Helene (25. november 2013). «Uri utfordrer: Nice, fælt eller scary?». Aftenposten. Besøkt 2. mai 2020.
- ^ Hegge, Per Egil (16. januar 2016). «Engelsk på norsk». Aftenposten. Besøkt 2. mai 2020.
- ^ «Anglisismer». morgenbladet.no. 7. juni 2012. Arkivert fra originalen 21. november 2020. Besøkt 2. mai 2020.
- ^ Hobbelstad, Inger Merete (24. august 2015). «Jeg tenker. Derfor.». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 2. mai 2020.