Nypan stasjon
| Nypan stasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Sted | Stokkan | ||
| Kommune | Melhus | ||
| Distanse | 537,11 km | ||
| Arkitekt | Georg Andreas Bull (bygning revet) | ||
| Åpnet | 5. august 1864 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Dovrebanen | ||
Posisjonskart   Nypan stasjon Nypan stasjon (Trøndelag) | |||
 Nypan stasjon 63°19′00″N 10°20′13″Ø | |||
Nypan stasjon ligger på Dovrebanen i Melhus, rett sør for grensa til nåværende Trondheim kommune. Stasjonen ble åpnet som Stokke stoppested i 1864 da Trondhjem–Størenbanen ble tatt i bruk. Etter å ha hatt navnet Nypen fra 1882 fikk stasjonen dagens navn 1891.
Stasjonsbygningen ble tegnet av Georg Andreas Bull og oppført til åpningen. 1. april 1909 fikk stasjonen poståpneri.[1] Da Dovrebanen ble ombygd til normalspor i 1919, ble stoppestedet oppgradert til stasjon. I 1965 ble stasjonen fjernstyrt, og etter at persontrafikken ble nedlagt 2. juni 1985, drives den som fjernstyrt kryssingsspor. Stasjonsbygningen ble revet i 1978.
Nypan-ulykken[rediger | rediger kilde]
Den 26. februar 1981 var Nypan stasjon åsted for en kollisjon mellom et løpsk godstog og et lokaltog. Godstoget med rutenummer 5708 fikk bremsesvikt ved Heimdal stasjon på grunn av et fremmedlegeme hadde tettet hovedledningen, noe som igjen gjorde at godstoget rullet i fri fart nedover mot Nypan.[2] Her traff det løpske godstoget, med 33 godsvogner og lokomotivet El 14 2197 i front, lokaltog med rutenummer 1727 mellom Heimdal og Ler i nordgående retning.[3] Lokaltoget bestod for øvrig av styrevogn BFS 65 85 og motorvogn BM 65 25 av type 65.
Godstoget skulle i utgangspunktet krysse for lokaltoget ved Heimdal stasjon, men rullet nedover fra Heimdal og traff lokaltoget som hadde rutemessig opphold ved Nypan. To passasjerer ble alvorlig skadet, men overlevde. Totalt 14 godsvogner sporet av i ulykken, og styrevognen i lokaltoget ble totalskadet, mens lokomotivet ble sendt til Marienborg verksteder for reparasjon. Lokomotivet El 14 2197 var også involvert i Tretten-ulykken i 1975, og ble etter Nypan-ulykken bygget opp igjen for andre gang.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «På siste post». Melhusporten. 9. oktober 2010. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 17. juli 2012.
- ^ Regjeringen.no – NOU, Lillestrøm-ulykken 5. april 2000 – Eksempler på hendelser med bremsesvikt i Norge s. 58 (Publisert 30. januar 2001, besøkt 17. februar 2020)
- ^ «Nypanulykken skjedde 26.februar 1981». Digitaltmuseum. Besøkt 17. februar 2020.
- ^ «NSB elektrisk lokomotiv El 14 2197 etter gjenoppbygging etter ulykken ved Nypan i mars 1981». Digitaltmuseum. Besøkt 17. februar 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 90–92. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Trondheim-Størenbanen. NSB Arkitektkontoret. s. 107.
- Thor Bjerke og Roar Stenersen (2002). Rørosbaneboka. s. 272. ISBN 82-90286-24-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Nypan stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Trondhjem–Størenbanen
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
| Dovrebanen |