Ree gård
.jpg)
.jpg)
Ree (gnr. 113, bnr. 1)[1] er en kapteinsgård i Stjørdal i Trøndelag. Gården har en tømret hovedbygning i sveitserstil fra 1851,[2][3] og har siden midten av 1800-tallet vært omgitt av et hageanlegg i engelsk stil.[4]
Ree ligger 1 km øst for Stjørdalshalsen. Reealléen går fra Husby i vest, gjennom gårdstunet på Ree, og fører videre til de gamle storgårdene By i øst og Mæle i sørøst. Ree ligger på en lang og smal terrasse i terrenget, rundt 20 moh., en gammel elvemel.[1][5] Ree ble dyrket og bosatt i bronsealderen for 3000 år siden.[6] Stjørdalselva var seilbar opp til Ree, hvor det er funnet en båtstavn.[7] Gårdsnavnets opprinnelse er uvisst, men kan ha sammenheng med elvemelen; et gammel navn på gresskledde meler eller skrenter i Stjørdalsbygdene er rein. I skriftlige kilder siden 1432 finnes formene Ree og Re.[1][8][9]
Ree var kirkegods under Nidaros erkebispedømme, etter reformasjonen Trondhjems stift.[1][10] Blant de som bygslet gården fra midten av 1600-tallet, var den danske adelsmannen Knud Urne til Sannerup, generalmajor G.C. von Schultz og løytnant Mickel Johan Kyhn. Kyhn forpaktet Ree fra 1698 mot en avgift og en forpliktelse om å gjenreise gårdsbygningene, som var forfalne. Da han døde i 1713, var gården i stand igjen. Gården har vært delt. På midten av 1700-tallet ble mesteparten av gården solgt til oppsitteren siden 1722, oberstløyntant Huitfeldt. Blant de skiftende eierne de påfølgende tiårene var offiser og eidsvollsmann Georg Ulrich Wasmuth.[1]
Mellom 1810 og 1855 ble gården eid av far og sønn Ole og Mathias Nilssen, begge lensmenn i Stjørdal. Ole Nilssens datter var gift med Mathias Lund på Medbroen. På denne tiden ble Ree samlet til ett bruk igjen. I 1855 ble Ree solgt til handelsmann P.C. Aune, som ble blant foregangsmennene i jordbruket i Stjørdal på 1800-tallet.[1][11] Fra 1868 holdt Aune hus for H.K. Foosnæs og Lars Bentsens folkehøyskole.[12] Aune gikk likefullt konkurs på slutten av 1800-tallet, og måtte selge gården til Ole Rise, som hadde eid Austrått og senere kjøpte Sundnes gård med brenneri.[1] Fra 1910 til 1921 var det skolehjem på Ree.[13]
Gården ble også foreslått som lokale for et påtenkt landsgymnas i Trøndelag i 1920-årene. Stjørdal var et nokså stort distrikt med sterke skoletradisjoner, og Ree var allerede benyttet til undervisningsformål. Det nye landsgymnaset ble imidlertid etablert på gården Follo i Orkdal i 1923, se Orkdal landsgymnas.[14][15]
Den nåværende slekten på gården kom med Modulf og Torstein Leirfall (brødre av Jon Leirfall), som kjøpte den tidlig på 1900-tallet.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 2: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 353–363.
- ^ Hageskal, Audun (23. desember 2015). «Bli med inn på ærverdige Ree gård kvelden før den store kvelden». Adresseavisen. Besøkt 4. juli 2016.
- ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Norges Brannkasse Nedre Stjørdal, Fa/L0006: Branntakstprotokoll, 1945–1953». s. 129–134. Besøkt 30. juli 2020.
- ^ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 113.
- ^ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 29–30 og 50–51.
- ^ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 65.
- ^ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 51.
- ^ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bd. 15: Nordre Trondhjems Amt. Kristiania: Fabritius. s. 34.
- ^ Dybdahl, Audun (1979). Stjørdalen gjennom bølgedalen. Bosetningsmessige og økonomiske forhold i Stjørdalsbygdene ca. 1200–1660. Oslo: Universitetsforlaget. s. 72.
- ^ Dybdahl, Audun (1979). Stjørdalen gjennom bølgedalen. Bosetningsmessige og økonomiske forhold i Stjørdalsbygdene ca. 1200–1660. Oslo: Universitetsforlaget. s. 82.
- ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka. Bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 92, 203 og 295.
- ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka. Bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 411–412.
- ^ «KOMPLEKS 2601. Trondheim fengsel, Leira avdeling» (PDF). Statsbygg. s. 2. Besøkt 4. juli 2016.
- ^ Salberg, Bjarne T. (1992). Stjørdalens Blad gjennom 100 år. Trondheim. s. 39.
- ^ Ole Vig videregående skole 1964–1989. Jubileumsskrift utgitt av skolen. Stjørdal. 1989.