Katarina av Alexandria
| Katarina av Alexandria Martyr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 282 Alexandria, Egypt | ||
| Død | ca. 306 Alexandria, Egypt | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær  | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Anerkjent av | Den ortodokse kirke og Den katolske kirke | ||
| Festdag | 25. november | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Kantonene Wallis og Sitten, byen Fribourg og Universitetet i Paris; for jenter, jomfruer og hustruer; for vitenskapsmenn, lærere, studenter, skoleelever, prester, teologer, apologeter, filosofer, predikanter, talere, jurister, advokater og dommere; for vognmakere, hjulmakere, pottemakere, møllere, spinnere, seilere, skippere, garvere, frisører, tøyhandlere, motehandlere, syersker, boktrykkere; for alle yrker som har med hjul og kniv å gjøre; for sykehus, universiteter og biblioteker; for de stakkars syndere og for de døende; mot halssykdommer, migrene og tungelidelser; for gjenfinning av druknede; for markens grøde. En av de fjorten nødhjelpere. | ||
| I kunsten | Spikerhjulet, sverd, seierspalme. | ||
Katarina av Alexandria (f. ca. 282 – ca. 302) var jomfru, martyr, en av de fire virgines capitales og helgen med festdag den 25. november.
Den rene[rediger | rediger kilde]
Den hellige Katarina (bokstavelig «den rene») er også kjent som Sankt Cathrine av Alexandria, Cathrine av hjulet, og den hellige stormartyr Cathrine (gresk ἡ Ἃγια Ἃικατειρίνα ἡ Μεγαλομάρτυς) er en person som det hevdes var en lærd på slutten av 200-tallet og i Eusebios omtale var en ung, uvanlig vakker kvinne av høy byrd i Alexandria i Egypt. Hun motsto keiser Maxentius’ forfølgelser og fikk all eiendom inndratt og ble drevet i landflyktighet. I en alder av 18 år oppsøkte hun keiser Maximianus II (andre sier Maxentius) i et forsøk på å overbevise ham om at det var galt å forfølge kristne. Ved at hun hadde greid å konvertere andre ble hun dømt til å døden. I fengselet sies det at hun omvendte keiserens hustru, hans feltherre Porfyrios og flere soldater.
Knust på hjulet[rediger | rediger kilde]
Legenden om Katarina forteller at hun ble dømt til å dø av radbrekking (en straff hvor lemmene ble knust på et hjul), men da hun rørte ved torturinstrumentet gikk det i stykker. Hun ble isteden halshugd. Hennes feiring skjer den 24. november i den russisk-ortodokse kirke ettersom keiserinne Katarina den store ikke ønsket å dele sin egen fest med helgenen. Hennes helgensymbol er spikerhjulet, også kjent som «Katarinahjulet», eller at sverd og hjul er hennes attributt, iblant også en seierspalme. I den kristne kunsthistorien spiller legenden om Katarina en stor rolle.
Katarina-klosteret[rediger | rediger kilde]
I en utvidelse av legenden forteller at engler fraktet hennes legeme til Sinaifjellet hvor det på 700-tallet ble funnet restene av noen bein og erklært for å være hennes. Det ble dannet et kloster til hennes ære, Katarina-klosteret, som er kristenhetens eldste kloster. Kirken er bygd mellom 548-565. Klosteret har overlevd og er et berømt sted for tidlig kristen kunst, arkitektur og illustrerte manuskripter.
I en annen utvikling av legenden fortelles det at hun hadde avslått mange tilbud om ekteskap og ble fraktet til himmelen og trolovet med Jesus Kristus av jomfru Maria. Denne legenden er i overensstemmelse med et forhistorisk tema om «det hellige bryllup» som er kjent innenfor ekstatiske kulter i Midtøsten, men trekk finnes også i hedenske religioner som den norrøne.
En kristen variant av Hypatia[rediger | rediger kilde]
Historikere betviler at Katarina noen gang har eksistert og mener at hun heller var en ideell og eksemplarisk figur enn historisk og faktisk. I 1961 fjernet Den katolske kirke hennes fest fra kalenderen ved å henvise til manglende historiske bevis for hennes eksistens. Katarina danner uansett et eksemplarisk kristent motstykke til den hedenske filosofen Hypatia av Alexandria i middelalderens bevissthet. Som Hypatia var hun sagt å være en høyt skolert kvinne, svært vakker og seksuell ren (som jomfru) og ble brutalt myrdet for at hun offentlig uttrykte sin tro 105 år før Hypatias skjendige død, skjønt de første opptegnelser som nevner Katarina, eller en variant av Katarina-myten, er av en langt senere dato.
Tilbake i kirken[rediger | rediger kilde]
I 2002 ble Katarina igjen inkludert i romersk-katolske helgen-kalenderen som ble utgitt av «Congregation for Divine Worship and the Discipline of the Sacraments». I utallige år har Katarina blitt feiret på Malta av to landsbyer, Zurrieq og Zejtun. Mellom 1961 og 2002 hvor Katarina ikke var inkludert i den offisielle katolske helgen-kalenderen, ble det gitt en innrømmelse fra Vatikanet at malteserne kunne feire henne likevel.
Betydning[rediger | rediger kilde]
Katarina ses på som beskytter av unge kvinner og kvinnelige studenter, og ved å bli sett på som den helligste og mest strålende av Kristi jomfruer var det naturlig at hun, av alle helgener, skulle vokte over både nonner og alle kvinner i verden.
Katarina regnes som en av de fjorten nødhjelpere, og ble besunget av poeter og i økende grad bedt til. Tallrike kapeller ble reist til henne og hennes statue fantes i nær alle kirker. Spesielt i Frankrike etter korstogene oppsto det en Katarina-kult, og i begynnelsen av 1400-tallet ble ryktet om at hun talt til Jeanne d’Arc spredt. Sammen med den hellige Margaret var hun guddommelig utpekt som Jeannes rådgiver. Hun var den høye beskytter for Fakultet for filosofi ved Universitetet i Paris.
Katedralen i Goa er dedisert til Katarina, ettersom Goa ble erobret av portugiserne den 25. november 1510 (Katarinas festdag).
Katarinas minnedag 25. november sto i den romerske kalenderen fra 1000-tallet, og hennes navn står i Martyrologium Romanum. Dagen er også avmerket på den norske primstaven.
Navnet hennes ble utbredt som jentenavn, i Norge med former som Katrine, Trine, Kari, Karin og Karen.
Hun opptrer også i folkeviser. I balladen om «lita Kari» sies ingenting om Katarinas lære eller hennes rolle som troens forsvarer.[1] Her er hun bare jomfruen som kurtiseres av en keiser som deretter forårsaker hennes død:
- Hør, du lislan Kari,
- vil du ei vera mi,
- so legge eg deg i spikertunna
- og ruller den omkring.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral (s. 195), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0
- ^ [1] Oppskrift fra 1874 av Sophus Bugge etter Ingebjørg Sveinsdotter Kivle og Tone Olsdotter Kivle, Seljord.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Katarina martyren» i Nordisk familjebok (2. oppl., 1910)
- Middle English Legends of Women Saints, Kalamazoo, Michigan: Medieval Institute Publications, 2003
- Tylenda, Joseph N., The Pilgrim's Guide to Rome's Principal Churches. Collegeville, Minnesota: The Liturgical Press 1993. ISBN 0-8146-5016-3
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Catherine of Alexandria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Den hellige Katarina av Alexandria (~288 (?) – ~306 (?)) hos Katolsk.no