Gudmund Hoel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gudmund Hoel
Gudmund Hoel c1935 Unknown OMU OB.F06047c.jpg
Født25. juli 1877[1]
Kragerø
Død7. september 1956 (79 år)[2]
Utdannet ved Oslo ingeniørhøgskole
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Kongsberg stasjon, kanskje Hoels staseligste stasjonsbygning.
Veggli stasjon på Numedalsbanen har gitt navn til Vegglitypen, Hoels mest utbredte bygningstype.
Bjorli stasjon på Raumabanen.
Dalen kirke sør for Fetsund

Gudmund Hoel (født 1877, død 1956) var en norsk arkitekt. Som mangeårig leder av NSB Arkitektkontor hadde han en innflytelse på norsk jernbanearkitektur som muligens bare overgås av Paul og Paul Armin Due.

Utdannelse og virke[rediger | rediger kilde]

Hoel ble uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole i 1896. De neste seks årene arbeidet han som assistent ved forskjellige arkitektkontorer i Norge og Tyskland. I 1903-04 foretok han studiereiser til USA og Tyskland (senere også til diverse andre land). Så var han ansatt ved Holger Sinding-Larsens kontor til han startet egen praksis i 1910. I 1913 ble han leder for NSB Arkitektkontor, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1947.

Etter krigen mister Hoel retten til å inneha foreningsverv i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, fram til 1. januar 1947.[3] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som under krigen hadde utført arbeid, direkte eller indirekte, for tyskerne eller Nasjonal Samling.[4]

Mange av de stasjonsbygningene Hoel satte sitt navn på, er også kreditert andre medarbeidere ved kontoret. Det er vanskelig i ettertid å avgjøre hvor stor innflytelse hver person hadde på resultatet, eller om Hoel signerte det meste på vegne av kontoret selv når det var tegnet av andre. Hoel skal selv ha uttalt at han hadde tegnet hundrevis av stasjonsbygninger.[5] Det var for øvrig snakk om serieproduksjonn i større omfang enn man hadde praktisert frem til da. Særlig den såkalte Vegglitypen — som har navn etter en stasjon på Numedalsbanen — gikk igjen mange steder i forskjellige varianter og størrelser i en årrekke. Stilmessig gikk utviklingen over tid fra nybarokk og over mot nyklassisisme.

Hoel har også etterlatt seg enkelte andre bygninger, deriblant en liten kirke.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

(Årstallene for stasjoner er byggeår med mindre annet er nevnt; disse kan avvike fra åpningsåret for aktuell stasjon og banestrekning.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketelling 1910 i Digitalarkivet
  2. ^ Graferdsetaten i Oslo kommune
  3. ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 327.
  4. ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.
  5. ^ Hartman et al (1997), s. 78.
  6. ^ Oslo byleksikon
  7. ^ Strinda historielag.
  8. ^ Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen

Kilder[rediger | rediger kilde]