Paul Armin Due
- Bør ikke forveksles med faren, arkitekt Paul Due.
| Paul Armin Due | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. apr. 1870[1] Christiania | ||
| Død | 27. mars 1926[2] (55 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt |
||
| Far | Paul Due |
||
| Søsken | Olaf Due |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Paul Franz Wilhelm Armin Due (født 1870 i Kristiania, død 1926 i Oslo) var en norsk arkitekt. Han var sønn av arkitekt Paul Due (1835–1919) og ble utdannet ved Hannovers Polytechnikum i 1896.
Han arbeidet de første to årene etter uteksamineringen i Tyskland, men gikk inn i sin fars firma fra 1898 og tegnet en rekke jernbanestasjonsbygninger, bl.a. til Gjøvikbanen, Flekkefjordbanen, Hell-Sunnanbanen og Bergensbanen.
Villaer (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Fra 1911 hadde Paul Armin Due eget arkitektfirma i Kristiania, og tegnet fram til 1916 en del villaer i Aker (nå Oslo), blant dem:
- 1911 – Heggeliveien 55
- 1911 – Knausen, Jarlsborgveien 11
- 1911 – Sætra vei 12b
- 1915 – Vækerøveien 31
- 1916 – Konventveien 8
- 1916 – Smestadveien 6
De siste årene av sitt yrkesaktive liv arbeidet han hos Byarkitekten i Kristiania.
Jernbanestasjoner[rediger | rediger kilde]
Siden far og sønn arbeidet med de samme prosjektene, er det i ettertid for enkelte jernbanebygninger usikkert hvem av de to som skal ha hovedæren. Men de aller fleste stasjonene fra tiden like etter 1900 og frem til 1910 var det Paul Armin Due som stod for. Mens faren var mer preget av historismen, tegnet Paul Armin i en mer jugend-preget stil, som var det nye og moderne stiluttrykket.
Stasjoner i kronologisk rekkefølge[rediger | rediger kilde]
- 1900 – Nittedal stasjon, Gjøvikbanen
- 1900 – Raufoss stasjon, Gjøvikbanen
- 1900 – Reinsvoll stasjon, Gjøvikbanen
- 1902 – NSBs administrasjon i Administrasjonsveien 3, Narvik (nå en del av Museum Nord)
- 1902 – Bilitt stasjon, Skreiabanen (bygningen er revet)
- 1902 – Bøverbru stasjon, Skreiabanen
- 1902 – Gjøvik stasjon, Gjøvikbanen
- 1902 – Kolbu stasjon, Skreiabanen
- 1902 – Kraby stasjon, Skreiabanen
- 1902 – Langstein stasjon, Nordlandsbanen
- 1902 – Lena stasjon, Skreiabanen
- 1902 – Ronglan stasjon, Nordlandsbanen
- 1902 – Skatval stasjon, Nordlandsbanen
- 1902 – Skogn stasjon, Nordlandsbanen
- 1902 – Stabekk stasjon (ny stasjonsbygning), Drammenbanen
- 1902 – Stjørdal stasjon, Nordlandsbanen
- 1903 – Galterud stasjon, Kongsvingerbanen[3]
- 1903 – Sørumsand stasjon (stasjonsbygningen ble senere radikalt ombygd)
- 1904 – Grua stasjon, Gjøvikbanen
- 1904 – Moi stasjon, Flekkefjordbanen
- 1904 – Helleland stasjon, Sørlandsbanen
- 1904 – Rinnan stasjon, Nordlandsbanen
- 1904 – Verdal stasjon, Nordlandsbanen
- 1905 – Røra stasjon, Nordlandsbanen
- 1905 – Sparbu stasjon, Nordlandsbanen
- 1905 – Steinkjer jernbanestasjon, Nordlandsbanen
- 1907 – Austvoll stasjon, Bergensbanen
- 1907 – Bromma stasjon, Bergensbanen
- 1907 – Flå stasjon, Bergensbanen
- 1907 – Geilo stasjon, Bergensbanen
- 1907 – Gol stasjon, Bergensbanen
- 1907 – Gulsvik stasjon, Bergensbanen
- 1907 – Hol stasjon, Bergensbanen
- 1907 – Nesbyen stasjon, Bergensbanen
- 1907 – Rise stasjon, Arendalsbanen
- 1907 – Torpo stasjon, Bergensbanen
- 1907 – Ål stasjon, Bergensbanen
- 1908 – Arendal stasjon, Arendalsbanen (revet, ny stasjonsbygning oppført i 1930)
- 1908 – Urdland stasjon, Bergensbanen
- 1909 – Grindvoll stasjon, Roa–Hønefosslinjen
- 1909 – Hval stasjon, Bergensbanen
- 1909 – Hønefoss stasjon, Bergensbanen og Randsfjordbanen
- 1909 – Jevnaker stasjon, Bergensbanen
- 1909 – Roa stasjon, Gjøvikbanen
- 1909 – Veme stasjon, Bergensbanen
Stasjonsplaner som ikke ble realisert[rediger | rediger kilde]
I tillegg til de opplistede stasjonsbygningene tegnet Paul Armin Due også stasjonsbygninger til den planlagte Urskogbanen (nå Urskog–Hølandbanen), men den private A/S Urskogbanen hadde ikke råd til å bygge slike påkostede stasjonsbygninger. I stedet fikk byggmester Günther Schüssler fra Kongsvinger i oppdrag å tegne stasjonsbygningene på strekningen.[4]
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
Postkort med Sørumsand stasjon, fotografert i 1922 eller tidligere. Stasjonsbygget stod ferdig i 1903. Postkortet inngår i Nasjonalbibliotekets samlinger.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Reisegg, Øyvind (2004). «Paul og Paul Armin Due. To arkitekter, ikke én». Kunst og kultur (4): 224-237.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Morgenbladet, type referanse dødsannonse, utgitt 30. mars 1926[Hentet fra Wikidata]
- ^ NSBs bygningsregistrering. 1 : Oslo distrikt : Kongsvingerbanen Lillestrøm-Kongsvinger. Arkitektkontoret. 1992.
- ^ «Stasjoner og stasjonsbygninger». Banen og bygda : Tertitten gjennom 100 år. Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen. 1996. s. 161. ISBN 8299143926.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Paul Armin Due – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Paul Armin Due – Geir Tandberg Steigan hos Arc!
- (no) Paul Armin Due i Store norske leksikon