Giulio Caccini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giulio Caccini
Født8. okt. 1551[1][2]Rediger på Wikidata
Roma, Tivoli[3]Rediger på Wikidata
Død10. des. 1618[1][4][5][6]Rediger på Wikidata (67 år)
Firenze[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Komponist[3], musikkforsker, sanger[3], musikkteoretiker, musikkpedagog, operasangerRediger på Wikidata
Barn Francesca Caccini, Settimia Caccini, Pompeo CacciniRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storhertugdømmet ToscanaRediger på Wikidata
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
InstrumentGambe, vokal
StemmetypeTenor
Aktive år1589
Notable verk
Euridice

Caccini, Le Nuove musiche, 1601, tittelside

Giulio Caccini (født 1545/51? i Roma, gravlagt 10. desember 1618 i Firenze), var en italiensk komponist, som levde i overgangen mellom senrenessansen og tidligbarokken.

Caccini var en medgrunnlegger av operagenren, og en innflytelsesrik medskaper av den tidlige barokkstilen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Caccini var født i Roma, som sønn av tømmermannen Michelangelo Caccini, og han var en eldre bror av den florentinske billedhuggeren Giovanni Battista Caccini. Caccini var elev av Scipione delle Palle, som ga ham undervisning i luttspill og sang, og han studerte harpe og fiolin.

Cosimo de' Medici var så imponert over Caccinis talent at han i 1564 engasjerte ham som sanger og instrumentalist ved Medici'enes hoff i Firenze, et av de viktigste kultursentra i Europa på den tiden.

Giulios datter, Francesca Caccini, var en av de mest innflytelsesrike kvinnelige komponister i europeisk musikkhistorie i tidsrommet mellom Hildegard von Bingen og 1800-tallets kvinnelige komponister.

Monodi og generalbass[rediger | rediger kilde]

Caccini levde i monodiens og generalbassmusikkens tid. Denne måten å akkompagnere på ved hjelp av et klaviatur- eller luttinstrument, gav sangen et fast tonalt støttepunkt, og gjorde at ord og mening ble mer forståelig. Denne musikken ble særlig pleiet og utviklet i hjemmet til adelsmannen Giovanni de' Bardi. I denne hovedsakelig teoretiserende såkalte bardiske krets var Giulio Caccini med som utøvende musiker fra begynnelsen, og spilte derved en stor rolle i den florentinske musikkreform. Han komponerte flere verk med akkompagnement av bare ett instrument, og da stort sett en teorbe. I Caccinis hovedverk Le nuove Musiche (1601) er flere av hans arier og madrigaler for en sangstemme og generalbass bevart for ettertiden.

De første operaene[rediger | rediger kilde]

Caccinis navn er framfor alt knyttet til musikkhistoriens første operaer. Caccini skrev enkelte av sangene i Jacopo Peris opera Euridice (1600). I tillegg skrev Caccini sin egen opera Euridice, men manuskriptet til Caccinis opera er tapt. Heller ikke musikken til hans opera Dafne er bevart. Med tanke på utviklingen av operaen på Caccinis tid, og på hans ideer om sangkunsten, regnes han som en av de første som praktiserte ariosostilen. Han regnes derfor også som en av de som skapte forutsetningen for bel cantostilen.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Euridice, opera (1600),
  • Dafne, opera (1598), (tapt)
  • Le nuove Musiche, madrigaler og arier for en sangstemme og generalbass (1601)
  • Il Rapimento di Cefalo, Intermezzo, for sangstemme og generalbass (1601)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119283263, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 13160, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Musicalics, Musicalics composer ID 79237[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0013258[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id caccini-giulio[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]