Hildegard von Bingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
St. Hildegard av Bingen
Abbedisse
Hildegard von Bingen.jpg
Miniatyr fra Liber Scivias (Codex Rupertsberg) som viser Hildegard mens hun får en åpenbaring fra Gud og dikterer den til sin skriver.
Født 16. september 1098
Bermersheim
Død 17. september 1179
Bingen am Rhein
Statsborger Tyskland
Religion Den romersk-katolske kirke
Saligkåret Uformelt kort etter sin død
Helligkåret Uformelt i 1324
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 17. september
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Naturvitenskapsmenn, språkforskere og esperantister
I kunsten -

Musikkeksempel: antifonen «O frondens virga» fra Ordo Virtutum

Hildegard von Bingen (født sommerhalvåret[1] 1098 i Bermersheim vor der Höhe[2] eller Niederhosenbach;[3][4] død 17. september 1179 i Kloster Rupertsberg ved Bingen[5]) var en tysk benediktinerabbedisse, mystiker og komponist.

Hun regnes som den første, men ikke typiske, representanten for den tyske middelaldermystikken. Skriftene hennes omfatter så atskilte emneområder som religion, medisin, musikk, etikk og kosmologi. 7. oktober 2012 utnevnte pave Benedikt XVI henne til å være kirkelærer i Den katolske kirke.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hildegard von Bingen var det tiende barnet til Hildebrecht og Mathilda von Hosenbach.[5] Faren var vasall[4] under greven av Sponheim, nære slektninger av Hohenstaufen-keiserne. Som den den tiende i barneflokken ble Hildegard i henhold til skikken gitt som tiende til kirken. Hun var da i sitt åttende leveår og den fjorten år gamle Jutta von Sponheim, søster av grev Meinhard av Sponheim, fikk ansvaret for Hildegards religiøse opplæring. Fra november 1112 bodde Hildegard og en annen ung kvinne sammen med Jutta i Kloster Disibodenberg. Da Jutta døde 1136, ble Hildegard valgt til leder av det klostersamfunnet som hadde vokst fram rundt Jutta. Mellom 1147 og 1150 grunnla Hildegard Kloster Rupertsberg ved Bingen.

Mange av Hildegards omfattende skrifter er bevart, bl.a. beskrivelser av religiøse syn som hun hevdet at hun mottok fra svært ung alder, musikk, medisin og brev. Fem år etter at hun ble valgt til abbedisse hevdet hun at hun fikk et profetisk kall fra Gud om å «skrive hva hun så». Visjonene samlet hun i tre bøker, Scivias, Liber Vitae Meritorum og De operatione Dei (også Liber Divinorum Operum).

En omfattende korrespondanse hun hadde med blant annet paver, keiser Fredrik Barbarossa og St. Bernhard av Clairvaux er bevart. Disse kildene viser at hun kunne rette alvorlige anklager mot selv høyt ansatte personer i samtiden, og de beretter om lange sjelesørger-reiser som også omfattet offentlig forkynnelse. At en kvinne fikk et slikt handlingsrom i middelaldersamfunnet kan forklares med at omgivelsene delte den profetiske selvforståelsen hennes. Interessen for Hildegard von Bingen har vært stor i Europa i lang tid og det er skrevet en rekke vitenskapelige arbeider om hennes virke. De senere årene har interessen økt også i USA og i Asia.

Helgenkåring[rediger | rediger kilde]

Den katolske kirken feirer Hildegard 17. september. Helgenkulten rundt henne ble uformelt godkjent av pave Johannes XXII i 1324. En formell hellligkåringssak pågår, og ettersom det foreligger en gammel helgenkult, føres ikke denne etter de normale reglene, men etter en forenklet prosedyre. Siden hun helt siden 1400-tallet har stått i helgenlistene har dette liten praktisk betydning.

Hildegard var mye syk både som barn og voksen. Hun beskrev sine symptomer i svært illustrerende vendinger, og ut fra disse har nevrologen Oliver Sacks framsatt en hypotese om at hun led av alvorlig migrene, spesielt på bakgrunn av lysopplevelsene hennes. Sachs og andre går derfor ut fra at hun led av skotom som skapte disse lysfenomenene.[6][7]

Kirkelærer[rediger | rediger kilde]

20. august 2011, under Verdensungdomsdagene i Almudena-katedralen i Madrid, erklærte pave Benedikt XVI at han hadde til hensikt å erklære Hildegard von Bingen sammen med Johannes av Ávila som kirkelærer, og dette ble gjort 7. oktober 2012.[8][9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Monika Klaes (red.): Vita sanctae Hildegardis. Leben der heiligen Hildegard von Bingen. Canonizatio Sanctae Hildegardis. Kanonisation der heiligen Hildegard. Herder, Freiburg [u. a.] 1998, ISBN 3-451-23376-2. (Fontes Christiani, bind 29).

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hildegard von Bingen skriver i Scivias, s. 5 i 1990-utgaven «i året 1141, da jeg var 42 år og 7 måneder gammel». I følge Klaes 1998, s. 231, se også note 22, ble hun født en gang mellom 1. mai og 17. september 1098
  2. ^ hvor dåpskirken finnes
  3. ^ hvor familien bodde på den tiden hun ble født
  4. ^ a b Hildebrecht von Hosenbach på niederhosenbach.de
  5. ^ a b Catholic Encyclopedia
  6. ^ Oliver Sacks: Migraine: Understanding a Common Disorder. Berkeley, 1985, s. 106–108
  7. ^ Ines Perl: Der Migräne-Aura auf der Spur, Uni Magdeburg, januar 2001
  8. ^ «Pope to proclaim St John of Avila Doctor of the Universal Church», Den hellige stol, 20. august 2011, besøkt 26. september 2011
  9. ^ «Pope names 2 church doctors at start of synod on re-spreading faith to areas where it’s fallen» The Washington Post, 7. oktober, besøkt 11. oktober 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Hildegard von Bingen – bilder, video eller lyd