Pietro Metastasio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pietro Metastasio
Metastasio by Batoni.jpg
FødtPietro Antonio Domenico Bonaventura Trapassi
3. januar 1698
Roma
Død12. april 1782 (84 år)
Wien
Beskjeftigelse Lyriker, librettist, dramatiker, katolsk prest, skribent
Medlem av Accademia della Crusca

Opere drammatiche oratorj sacri, 1737. Tittleblad.

Pietro Antonio Domenico Trapassi (født 13. januar 1698 i Roma, Italia, død 12. april 1782 i Wien, Østerrike) var en italiensk forfatter, poet som er spesielt kjent som librettist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Metastasios far, Felice Trapassi fra Assisi, tjenestegjorde ved det korsikanske regimentet i de pavelige styrkene. Moren, Francesca Galasti, var fra Bologna. De etablerte en grønnsakshandel i Via dei Cappellari i Roma.

Pietro Metastasio framførte spontant dikt allerede i barnealder. I 1709 ble han under en slik hendelse ble han oppdaget av den litterært interesserte juristen Giovani Vincenzo Gravina og kritikeren Lorenzini. Sjarmert av Pietros sjarme og talent, adopterte Gravina ham få uker seinere. Gravina gav den ellevårige gutten kunstnernavnet «Metastasio», en hellenisering av familienavnet Trapassi (dvs. «overskridelse, overskrider») og planla å utdanne ham til jurist.

Metastasio konkurrerte snart med Italias mest berømte improvvisatori.

Allerede som juridisk student begynte han å skrive tekster til musikkverk. Ved en anledning ble et av disse verkene sunget av den store primadonnaen Marianna Bulgarelli – «La Romanina». Hun overtalte han til å oppgi jussen og vie seg ttil musikkdramaet. I hennes hus ble han kjent med tidas store komponister, blant annet Pergolesi og Alessandro Scarlatti. Metastasio og hele familien hans ble boende hos La Romanina. Hos skrev han sine første librettoer.

I 1730 tok han imot tilbudet om å bli keiserlig hoffpoet ved teateret i Wien, og gikk her inn i sin mest produktive periode. I stort tempo skrev han mellom 1730 og 1740 sine mest berømte stykker: Adriano, Demetrio, Issipile, Demofoonte, Olimpiade, Clemenza di Tito, Achille in Sciro og Attilio Regolo. Han gjorde en rekke reiser til andre europeiske storbyer, og satte opp egne og andres verker. Som librettist ble han sin tids mest etterspurte, og et stort antall komponister fra mange land har benytta seg av hans tekster for sine operaer.

Etter 1740 tapte kreativiteten og arbeidsevnen seg noe, men det var i denne perioden han skrev sine kantater og canzonettaen Ecco quel fiero istante, som er blant hans mest populære verk. Metastasio levde til 1782, men var lite produktiv på sine eldre dager.

Dramatisk metode[rediger | rediger kilde]

Metastasio tilskrives mye av æren for at operaen fant sin form som musikkdramatisk sjanger i løpet av 1700-tallet. Ikke bare forbedret han librettoene innholdsmessig, han fant også fram til en form som tillot drama og musikk å virke sammen på en mer effektfull måte. Han skilte skarpt mellom talesangpartiene – resitativene – som driver handlinga framover, og ariene som dveler ved de følelsesmessig betydningsfulle øyeblikkene. Han lar resitativer og arier avløse hverandre, mens duetter, korinnslag og dansepartier kommer inn i naturlige pauser av formell og innholdsmessig art. Dermed unngår han at oppfattelsen av dramatiske situasjoner eller viktige handlingslinjer forstyrres.

Med 1600-tallets klassisistiske tragedie som mønster skar han ned på antall personer, og fjerna langt på veg unødvendige sidehandlinger.

Verk[rediger | rediger kilde]

Operaer[rediger | rediger kilde]

Med navnet på den første komponisten som tonesatte den aktuelle librettoen.[1]

  • Siface rè di Numidia (1723) – Francesco Feo
  • Didone abbandonata (1724) – Domenico Sarro
  • L'impresario delle Isole Canarie (1724) – Domenico Sarro
  • Siroe rè di Persia (1726) – Leonardo Vinci
  • Catone in Utica (1728) – Leonardo Vinci
  • Ezio (1728) – Pietro Auletta
  • Alessandro nell'Indie (1729) – Leonardo Vinci
  • Semiramide riconosciuta (1729) – Leonardo Vinci
  • Artaserse (1730) – Leonardo Vinci
  • Demetrio (1731) – Antonio Caldara
  • Adriano in Siria (1732) – Antonio Caldara
  • Issipile (1732) – Francesco Conti
  • Demofoonte (1733) – Antonio Caldara
  • L'Olimpiade (1733) – Antonio Caldara
  • La clemenza di Tito (1734) – Antonio Caldara
  • Achille in Sciro (1736) – Antonio Caldara
  • Ciro riconosciuto (1736) – Antonio Caldara
  • Temistocle (1736) – Antonio Caldara
  • Zenobia (1740) – Luca Antonio Predieri
  • Antigono (1743) – Johann Adolph Hasse
  • Ipermestra (1744) – Johann Adolph Hasse
  • Attilio Regolo (1750) – Johann Adolph Hasse
  • Il re pastore (1751) – Giuseppe Bonno
  • L'eroe cinese (1752) – Giuseppe Bonno
  • Nitteti (1756) – Nicola Conforto
  • Il trionfo di Clelia (1762) – Johann Adolph Hasse
  • Romolo ed Ersilia (1765) – Johann Adolph Hasse
  • Ruggiero (1771) – Johann Adolph Hasse
  • Giustino ?

Andre sceneverk[rediger | rediger kilde]

  • Angelica (1720)
  • Endimione (1721)
  • Gli orti esperdi (1721)
  • La Galatea (1722)
  • La contesa de' numi (1729)
  • Il tempio dell'Eternità (1731)
  • Amor prigioniero (1732)
  • L'asilo d'Amore (1732)
  • Il palladio conservato (1735)
  • Il sogno di Scipione (1735)
  • Le cinesi (1735)
  • Le grazie vendicate (1735)
  • Il Parnaso accusato e difeso (1738)
  • La pace fra la virtù e la bellezza (1738)
  • Astrea placata (1739)
  • Il natale di Giove (1740)
  • Il vero omaggio (1743)
  • Augurio di felicità (1749)
  • La rispettosa tenerezza (1750)
  • L'isola disabitata (1753)
  • Tributo di rispetto e d'amore (1754)
  • La gara (1755)
  • Il sogno (1756)
  • La ritrosia disarmata (1759)
  • Alcide al bivio (1760)
  • L'Atenaide (Gli affetti generosi) (1762)
  • Egeria (1764)
  • Il Parnaso confuso (1765)
  • Il trionfo d'Amore (1765)
  • La corona (1765)
  • La pace fra le tre dee (1765)
  • Partenope (1767)
  • L'ape (n.d.)

Oratorier[rediger | rediger kilde]

  • Per la festività del santo natale (1727)
  • La passione di Gesù Cristo (1730)
  • Sant'Elena al Calvario (1731)
  • La morte d'Abel (1732)
  • Giuseppe riconosciuto (1733)
  • Betulia liberata (1734)
  • Gioas re di Giuda (1735)
  • Isacco figura del Redentore (1740)

Kantater[rediger | rediger kilde]

  • Il ciclope
  • La danza
  • Il quadro animato
  • Amor timido
  • Il consiglio
  • Il nido degli amor
  • Il nome
  • Il primo amore
  • Il ritorno
  • Il sogno
  • Il tabacco
  • Il trionfo della gloria
  • Irene
  • La cacciatrice
  • La cioccolata
  • La gelosia
  • La Pesca
  • La primavera
  • L'Armonica
  • La scusa
  • La tempesta
  • L'Aurora
  • L'estate
  • L'inciampo
  • L'inverno
  • Pel giorno natalizio di Francesco I
  • Pel giorno natalizio di Maria Teresa
  • Pel nome glorioso di Mari Teresia
  • Primo omaggio del canto
  • Altre cantate

Canzonettas[rediger | rediger kilde]

  • A Nice
  • Canzonetta
  • La libertà
  • La partenza
  • La primavera
  • L'estate
  • Palinodia

Andre verk[rediger | rediger kilde]

  • 9 complimenti
  • 33 strofe per musica
  • 32 sonetti
  • 4 poemi sacri
  • Numerosi testi per arie

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Pietro Metastasio – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata

Wikiquote-logo.svg Tysk Wikiquote: Pietro Metastasio – Sitater
Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Pietro Metastasio – Originaltekster