Farinelli
| Farinelli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Carlo Broschi 24. jan. 1705[1][2][3][4]  Andria[5] | ||
| Død | 15. juli 1782[1][6] (77 år) Bologna[6] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, viola d'amore player, skuespiller, teaterskuespiller, sceneinstruktør | ||
| Søsken | Riccardo Broschi[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Napoli Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Certosa di Bologna (1810–)[8] Archiepiscopal Seminary of Bologna (1782–1810)[9][10] | ||
| Utmerkelser | Knight of the Order of Calatrava (1750) Calatravaordenen | ||
Farinelli, egentlig Carlo Maria Broschi (født 24. januar 1705 i Andria i Puglia, død 15. juli 1782 i Bologna) var en av de mest berømte italienske kastratsopranene på 1700-tallet.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Farinelli ble født inn i en velstående landlig familie fra Puglia. Hans far, Salvatore, var borgermester i Marate og Cisternino 1706–1709. Som ung gutt ble Farinelli kastrert for at hans vakre guttestemme skulle bevares og videreutvikles.
Han ble utdannet ved et musikkonservatorium som særlig arbeidet med kastrater, hvor de fikk opplæring i stemmetrening, komposisjon og improvisasjon, noe som var populært blant publikum. Han tok artistnavnet Farinelli etter en italiensk magistrat.
Under ledelse av Nicola Porpora fikk Farinelli en sjelden vakker stemme. han ble kjent i det sørlige Italia som il ragazzo («gutten»). Han sang for publikum for første gang i 1720 i Porporas Angelica e Medoro. I 1722 hadde han sin første opptreden i Roma og vakte stor oppmerksomhet da han overgikk en populær tysk trompet-spiller.
I 1724 opptrådte Farinelli i Wien og i Venezia året etter, før han reiste til Napoli.
Farinelli sang ofte arier og operaer som ble skrevet av hans bror Riccardo Broschi. Siden disse er skrevet spesielt for Farinelli, fremstår de i dag som vitnesbyrd for hans sjeldne stemme, både når det gjelder virtuositet og stemmeomfang.
Opprinnelsen til kunstnernavnet Farinelli er ikke sikkert, men kan ha vært avledet av navnet til to rike napolitanske jurister som sponset studiene hans, brødrene Farina.
I 1994 ble det laget en film om hans liv: Farinelli Il Castrato.
Ekshumering[rediger | rediger kilde]
12. juli 2006 ble Farinellis levninger gravd opp fra Certosakirkegården i Bologna. Forskerne ble her overrasket over at de ikke bare fant Farinellis levninger, men også hans slektning Carlotta Pisani Broschis. Åpningen av graven var på initiativ av den florentinske antikvaren Alberto Bruschi og av Luigi Verdi, sekretær ved Farinelli Study Center. Maria Giovanna Belcastro ved Det antropologiske instituttet, Universitetet i Bologna og Gina Fornaciari, paleoantropolog ved Universitetet i Pisa forsker på Farinelli og hans livsstil, vaner og eventuelle sykdommer eller lyter for å få mer kunnskap om kastratenes fysiologiske status.
«Da Carlotta døde, ble graven åpnet og Farinellis ben ble samlet i bunnen for å få plass til Carlottas levninger» sa musikkologen Carlo Vitali på 13. juli 2006. Dette har ført til at en rekke av Farinellis levninger ikke er ivaretatt særlig godt. Vitali beskrev de større beina som lange og kraftige, hvilket stemmer med de offisielle portrettene av Farinelli og med oppfatningen om at kastratene var lange og med lange fingre og tær.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.treccani.it, besøkt 27. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 20459[Hentet fra Wikidata]
- ^ Farinelli, Carlo Broschi, oppført som Carlo Broschi Farinelli[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id farinelli-20[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani broschi-carlo-maria-michele-angelo-detto-farinelli-o-piu-sovente-farinello[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MSR / Farinelli[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Farinelli, Rikardo[Hentet fra Wikidata]
- ^ Storiaememoriadibologna.it, Storiaememoriadibologna.it ID stele-carlo-broschi-farinelli-2933-opera, besøkt 21. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.comune.bologna.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Storiaememoriadibologna.it[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Patrick Barbier: Farinelli. Le castrat des Lumières. Grasset, Paris 1995, ISBN 2-246-48401-4 (deutsche Ausgabe: Farinelli. Der Kastrat der Könige. Die Biographie. Econ, Düsseldorf 1995, ISBN 3-430-11176-5).
- Sandro Cappelletto: La voce perduta. Vita di Farinelli, evirato cantore (= Biblioteca di cultura musicale. Improvvisi 9). EDT, Turin 1995, ISBN 88-7063-223-7.
- Johanna Dombois: Farinellis gehäutete Stimme. Voice-Design als Kulturtechnik. In: Musik & Ästhetik. Heft 51 = 13. Jg., Heft 3, 2009, ISSN 1432-9425, S. 54–72.
- Angelika Tasler: Carlo Broschi (Farinelli). In: Jürgen Wurst, Alexander Langheiter (Hrsg.): Monachia. Städtische Galerie im Lenbachhaus, München 2005, ISBN 3-88645-156-9, S. 78 ff.
Belletristikk
- Marc David: Farinelli. Mémoires d’un castra. Récit. Perrin, Paris 1994, ISBN 2-262-01086-2 (deutsche Ausgabe: Farinelli. Roman. Limes, München 1996, ISBN 3-8090-2404-X).
- Franzpeter Messmer: Der Venusmann. Fretz & Wasmuth, Bern/München/Wien 1997, ISBN 3-502-11905-8.