Jan Pieterszoon Sweelinck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jan Pieterszoon Sweelinck
Jan Pieterszoon Sweelinck.png
Født mai 1562
Deventer
Død 6. oktober 1621
Amsterdam
Gravlagt Oude Kerk
Søsken Gerrit Pietersz. Sweelink
Barn Dirk Janszoon Sweelinck
Yrke Komponist, organist, lærer, musikkforsker, musikkteoretiker
Nasjonalitet Nederland
Instrument orgel

Oude Kerk i Amsterdam, hvor Sweelinck arbeidet nesten hele livet.

Jan Pieterszoon (også: Pieters, Pietersz) Sweelinck (født i april 1562 i Deventer, død 16. oktober 1621 i Amsterdam) var en nederlandsk organist og komponist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Sweelinck var den eldste sønnen til organisten Peter Swybbertszoon og Elske Jansdochter Sweeling.

Som organist i ''Oude Kerk («Gamlekirka») i Amsterdam fikk Sweelinck stor innflytelse på den nordtyske orgelskole på 1600-tallet. Han var den siste mester innen den nederlandske polyfonien og en overgangsfigur mellom renessansen og barokken. Besøkere kom langveisfra for å høre Orfeus fra Amsterdam improvisere på orgel og cembalo.

Sweelinck komponerte mer enn 70 orgelverk, blant annet toccataer, fantasier og ricercarer), og over 250 stykker med vokalmusikk. Han forbandt elementer fra den engelske virginaltradisjonen med den italienske orgelstilen og han utviklet forløperen til orgelfugen.

Sweelinck var en omgjengelig og respektert mann, og en svært etterspurt lærer. Blant de mest berømte elevene av «den tyske organistmakeren» var Jacob Praetorius den yngre, Heinrich Scheidemann og Samuel Scheidt.

Lytteeksempel: Variation over Est-ce mars ? for orgel

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]