Leonardo Vinci

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leonardo Vinci
Leonardo Vinci.jpg
Født1690[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
StrongoliRediger på Wikidata
Død27. mai 1730[1][2][4][5]Rediger på Wikidata
Napoli[6][4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, kapellmester[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet NapoliRediger på Wikidata
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
Sjanger OperaRediger på Wikidata

Leonardo Vinci (ca. 1690–1730) var en italiensk operakomponist fra barokken og en av de mest betydelige representantene for den napolitanske operaskolen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Vinci ble i 1708 tatt opp på Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo i Napoli der han sannsynligvis fikk undervisning av Gaetano Greco.

Vincis første egne produksjon var buffaen Lo Cecato fauzo («den falske blinde») oppført på Teatro dei Fiorentini i 1719. Librettoen var på napolitansk språk. Oppføringen gjorde stor suksess og ble etterfulgt av av en rekke lignende operaer som Vinci skrev for samme hus fram til 1722.

Ryet som komponist av musikalske lystspill åpnet etterhvert portene inn til den seriøse operaen. Vincis første opera seria, Publio Cornelio Scipione (1722), ble tatt imot med stort bifall og snart fulgte utenbys oppdrag, spesielt for operahus i Roma og Venezia.

Etter Alessandro Scarlattis død i 1725 ble Vinci hans etterfølger som Pro-Vicemaestro ved det kongelige hoffkapell i Napoli. I februar 1728 gikk han inn i Rosenkransbrorskapet Santa Caterina a Formiello i Napoli. Kort tid etter ble han kapellmester ved Conservatorio dei Poveri di Gesù Cristo, men for å kunne konsentrere seg om operakomposisjon gav han etter noen måneder fra seg posten til fordel for Francesco Durante.

4. februar 1730 ble Artaserse uroppført i Teatro delle Dame i Roma. Dette var den største suksessen Vinci opplevde, og operaen går for å være hans mesterverk. Kort tid etter fikk Vinci en brå og sannsynligvis unaturlig død. Omstendighetene ble aldri oppklart, men troverdige kilder i samtida hevdet at det dreide seg om forgiftning etter en kjærlighetsaffære.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Manuskriptside fra Partenope (Venezia 1725).

Vinci komponerte hovedsakelig operaer i tillegg til oratorier, kantater og serenaden La contesa dei Numi («Gudestriden», 1729).

Vincis opere buffe er full av liv. Som den beste regnes Li zite 'ngalera (1722). Av hans opere serie går Didone Abbandonata (Roma, 1728) og Artaserse (Roma, 1730) for å være de beste.

Vincis stil var glitrende og elegant. Et utmerket eksempel er «Vo solcando» fra Artaserse. Stilen dannet et forbilde for en hel generasjon operakomponister, og spesielt for Johann Adolph Hasse.

De fleste av Vincis operaer består av en lang rekke da capo-arier bundet sammen av resitativ.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helmut Hucke: Artikel „Vinci“ i Die Musik in Geschichte und Gegenwart
  • Reinhard Strohm: Italienische Opernarien des frühen Settecento

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Trove, NLA Trove people ID 1050110, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 16628, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2074850, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]