Dreielire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tigger med hurdy-gurdy. Olje på lerret ved Georges de La Tour (1593-1652), malt en gang i tidsrommet 1631-1636.

Dreielire (= eng. hurdy-gurdy) er et musikkinstrument som hadde sin glansperiode i middelalderens Europa. Dreielira mistet snart sin betydning, og allerede tidlig på 1600-talet var instrumentet blitt redusert til et typisk tiggerinstrument.

Dreielira har i nyere tid fått en renessanse, og blir flittig brukt av folkemusikkutøvere som tyr tilbake til eldre musikkformer og den spesielle borduneffekten.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til dreielira er uklar. Enkelte mener den oppsto på den iberiske halvøya litt før det ellevte hundreåret, andre at instrumentet stammer fra Nord-Afrika.

Utforming[rediger | rediger kilde]

To hurdy-gurdyer laget av ungareren Béla Szerenyi.

Dreielira minner i det ytre om nøkkelharpe, men lyden oppstår her ved at musikeren med en sveiv dreier et hjul innsatt med harpiks som setter strengene i svingninger. Dreieliren har både melodistrenger, bordunstrenger (dvs. basstrenger som gir en konstant grunntone), og i noen tilfeller en såkalt «knarrestreng», som gir en karakteristisk surrende lyd, som tjener til å markere og gi rytmiske effekter. Tonene på melodistrengene blir angitt ved å trykke ned klaffer (tangenter), på samme vis som på ei nøkkelharpe.

Det svenske navnet på instrumentet er, vevlira, et begrep lansert av musikkforskeren Jan Ling. Før ble instrumentet over hele Norden kun omtalt som lire. Musikologer gjør derimot ofte bruk av den franske termen vielle.

Kilder[rediger | rediger kilde]