Dreielire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tigger med hurdy-gurdy. Olje på lerret ved Georges de La Tour (1593–1652), malt en gang i tidsrommet 1631–1636.
To hurdy-gurdyer laget av ungareren Béla Szerenyi.

Dreielire (av tysk Drehleier) er et strykeinstrument som var i vanlig bruk i middelalderen.

Dreielirer er lite standardiserte, men vanligvis er de utformet omtrent som gitar eller lutt og utstyrt med tre til seks strenger, hvorav én til to er melodistrenger. Lyden oppstår ved at strengene settes i bevegelse av et hjul innsatt med harpiks som musikeren driver ved hjelp av en sveiv. Tonene settes an ved at melodistrengene forkortes gjennom å trykke ned klaffer (tangenter) på samme vis som på ei nøkkelharpe.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til dreielira er uklar. Enkelte mener den oppsto på Den iberiske halvøya på slutten av 900-tallet, andre at den stammer fra Nord-Afrika. Glansperioden var middelalderens Europa, men dreielira mistet etterhvert sin betydning, og var tidlig på 1600-talet redusert til et typisk tiggerinstrument.

I nyere tid har dreielira fått en renessanse, spesielt takket være folkemusikkutøvere, men instrumentet brukes også i tidligmusikk, jazz, industrimusikk, rock og samtidsmusikk.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Dreieliras utforming minner om nøkkelharpe, men en viktig forskjell er at lyden i ei nøkkelharpe framkommer ved at ei bue strykes over strengene. I tillegg til melodistrenger har dreielirer vanligvis bordunstrenger, dvs. strenger som gir en liggende grunntone. En av bordunstrengene kan være en såkalt «knarrestreng» som er spent over en egen strengestol, og ved høye dreiehastigheter avgir en karakteristisk surrende lyd som tjener til å markere og gi rytmiske effekter.

Det svenske navnet på instrumentet er, vevlira, et begrep lansert av musikkforskeren Jan Ling. Før ble instrumentet over hele Norden kun omtalt som lire. Musikologer gjør derimot ofte bruk av den franske termen vielle.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Albin Paulus: «Drehleier» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
  • John Ralyea: Shepherd's Delight. Guide to the repertoire for hurdy-gurdy, musette, organized hurdy-gurdy, wheel-fiddle, nyckelharpa and tromba marina. Hurdy-gurdy Press, Chicago, 1980

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Hurdy-gurdy – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons