Johann Mattheson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Mattheson, 1746
kopperstikk av Johann Jacob Haid

Johann Mattheson (født 28. september 1681 i Hamburg, død 17. april 1764 i Hamburg) var en tysk komponist, musikkskribent, leksikograf, diplomat og musikkteoretiker.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Johann Mattheson var et av sin tids universalgenier og fikk tidlig en omfattende utdannelse i språk (engelsk, fransk, italiensk og latin) og musikk (sang, fiolin, orgel og cembalo). Litt etter litt lærte han seg å spille gambe, blokkfløyte, obo og lutt.[1]

Allerede som niåring sang han til sitt eget harpeakkompagnement. Han spilte orgel i kirken og var medlem av operakoret ved Hamburgs Oper am Gänsemarkt. Få år senere var han blitt solist, holdt prøver og komponerte i 1699 sin første opera. Oppføringen ledet han selv samtidig som han sang hovedrollen.

I 1703 grunnla Mattheson og Georg Friedrich Händel et livslangt, om ikke uproblematisk vennskap. De utvekslet kunnskap, men kunne også krangle heftig og håndfast over musikalske synspunkter. Under en oppføring av Matthesons opera Cleopatra oppsto det en uenighet om den musikalske ledelsen som endte i en kårdeduell. En knapp på Händels jakke hindret at han ble alvorlig skadet. Slåsshanene ble forsont samme kveld, men Mattheson mente at han hadde mistet Händels respekt.

Både Mattheson og Händel var i Lübeck for å undersøke mulighetene til å bli Dietrich Buxtehudes etterfølger som organist i Marienkirche, men begge rygget tilbake for betingelsen om at etterfølgeren måtte gifte seg med Buxtehudes datter. Tilslutt gikk den prestisjefylte posten (og Buxtehudes datter) til Johann Christian Schieferdecker.

Tilbake i Hamburg fikk Mattheson i 1704 posten som Hofmeister, snart ble han også sekretær og korrespondent hos den engelske ambassadøren i Hamburg. Denne posten, som han beholdt opp i høy alder, sikret ham et utkomme og en opphøyet sosial status. Året etter sluttet han som operasanger og giftet seg i 1709 med Catharina Jennings, en engelsk prestedatter. Paret var barnløst.

I året 1715 ble Mattheson vikar og i 1718 musikkdirektør ved Hamburgs Mariendom. Denne posten måtte han si fra seg i 1728 på grunn av en alvorlig konflikt med sangerne som boikottet en framføring av et av hans oratorier.[2] I tillegg begynte hørselen å svikte og tilslutt ble han helt døv. I denne sene perioden forfattet han musikkteoretiske skrifter, som eksempelvis Generalbaßschule (1731) og Der vollkommene Capellmeister (1739). I tillegg ga han ut tidsskrifter, som det første tyske musikktidsskriftet Der musicalische Patriot fra 1728/29, og oversatte romaner og faglitteratur fra engelsk, fransk, italiensk og latin.

Matthesons Grundlage einer Ehren-Pforte fra 1740 er et omfattende verk over 149 musikere. Mange av dem kjente han personlig, og mange av artiklene er selvbiografier som nok ikke hadde eksistert om det ikke hadde vært for Matthesons oppfordring om å skrive dem. To år etter Händels død gav han ut en tysk oversettelse av John Mainwarings Memoirs of the Life of the Late George Frederic Handel, dette var den første biografi om en komponist som kom ut i bokform.

Ved Matthesons gravferd ble oratoriet Das fröhliche Sterbelied framført, et stykke han skrev spesielt for sin egen begravelse. Johann Mattheson er bisatt i St.-Michaelis-Kirche i Hamburg der man kan se gravstøtten den dag i dag.

Verk[rediger | rediger kilde]

Mattheson var en begavet og flittig komponist, han komponerte seks operaer og omarbeidet flere andre, skrev 33 oratorier, orkesterverk og kammermusikk. Størstedelen av verkene hans oppbevares ved biblioteket i Hamburg. Samlingen forsvant under evakueringen i andre verdenskrig, men ble i 1998 levert tilbake fra Jerevan i Armenia. Mattheson var utgiver av den første tyske opplysningstidsskriftet («Moralische Wochenschrift»), Der Vernünfftler. Teutscher Auszug aus den Engelländischen Moral-Schriften Des Tatler Und Spectator, som var laget etter engelske forbilder.

Operaer[rediger | rediger kilde]

  • Die Plejades, oder das Siebengestirne (Friedrich Christian Bressand), Singspiel, Hamburg 1699 og Braunschweig 1699; musikken er i all hovedsak tapt
  • Der edelmühtige Porsenna (Bressand), Singspiel 4 akter, Hamburg 1702
  • Der Tod des großen Pans, sørgemusikk for operagrunnleggeren Gerhard Schott (Hinsch), 1702 Hamburg; Musikken, som delvis var skrevet av Georg Bronner, er tapt
  • Victor, Hertzog der Normannen, (Hinsch), Pasticcio 3 akter, 1702 Hamburg (1. akt av Schieferdecker, 3. akt Bronner); musikken er tapt
  • Die unglückselige Cleopatra, Königin von Egypten oder Die betrogene Staats-Liebe (Friedrich Christian Feustking), dramma per musica 3 akter, 20. oktober 1704 Hamburg (partitur: Schott, Mainz)
  • Le Retour du siècle d’or, das ist Die Wiederkehr der güldnen Zeit (grevinne Löwenhaupt, kanskje Amalie Wilhelmine von Königsmarck?), tekst og musikk er tapt
  • Boris Goudenow, oder Der durch Verschlagenheit erlangte Trohn (Mattheson), dramma per musica 3 akger, Hamburg 1710, ikke oppført før 2005 (i Hamburg konsertant/i Boston scenisk)
  • Die geheimen Begebenheiten Henrico IV, Königs von Castilien und Leon oder Die getheilte Liebe (Johann Joachim Hoë) 9. februar 1711 Hamburg

Oratorier[rediger | rediger kilde]

  • Die heilsame Geburt und Menschwerdung unsers Herrn und Heilandes Jesu Christi Hamburg 1715
  • Cum Christo. Der verlangte und erlangte Heiland. Oratorium auff Weinachten Hamburg 1716
  • Der für die Sünde der Welt gemarterte und sterbende Jesus (Barthold Heinrich Brockes) Hamburg 1718
  • Das Größte Kind in einem Oratorio auff weynacht Hamburg 1720
  • Das Lied des Lammes (Christian Heinrich Postel) Hamburg 1723 (første innspilling av Wiesbadener Knabenchor, 2005)

Kammermusik[rediger | rediger kilde]

  • Pièces de Clavecin en Deux Volumes, 1714 London
  • Der brauchbare Virtuoso. Zwölf anständige Sonaten, Violino, Flauto & Basso continuo. op. 1, I–XII, 1720

Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Das neu-eröffnete Orchestre, Hamburg 1713 online
  • Critica musica, Hamburg 1722 bis 1725
  • Grosse General-Baß-Schule Oder: Der exemplarischen Organistenprobe, Hamburg 1731 online
  • Der vollkommene Capellmeister, Hamburg 1739 online
  • Kleine Generalbaß-Schule, Hamburg 1739
  • Grundlage einer Ehren-Pforte, 1740 online
  • Georg Friderich Händels Lebensbeschreibung, Hamburg 1761 (oversetting til tysk av Mainwarings Memoirs, med tilleggsstoff)[3]
  • John Mainwaring: Leben und Musik des Georg Friedrich Händel. Forord og oversetting av Johann Mattheson. Revidert utgave. Heupferd Musik Verlag, Dreieich 2010. ISBN 978-3-923445-08-0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart, Art. Mattheson
  2. ^ Jürgen Neubacher: Die Sänger in Matthesons Kirchenmusik und sein Scheitern als Domkantor. Ursache und Wirkung eines selbstverschuldeten Boykotts, i Jahn/Hirschmann: Mattheson als Initiator und Vermittler (2010)
  3. ^ Sitert etter Donald Burrows: Handel. Oxford University Press, 1994. s. 465. ISBN 978-0-19-816649-8

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holger Böning: Der Musiker und Komponist Johann Mattheson als Hamburger Publizist. Studie zu den Anfängen der Moralischen Wochenschriften und der deutschen Musikpublizistik (= Presse und Geschichte – Neue Beiträge 50). Bremen 2011.
  • Semjon Aron Dreiling: Pompöser Leichenzug zur schlichten Grabstätte. Die vergessenen Toten im Gruftgewölbe der Hamburger St.-Michaelis-Kirche 1762–1813, Medien-Verlag Schubert, Hamburg 2006, ISBN 3-937843-09-4 [zu seinem Grab und den Bestattungsfeierlichkeiten in der Hauptkirche St. Michaelis, Hamburg]
  • Robert EitnerMattheson, Johann. I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 20, Duncker & Humblot, Leipzig 1884, s. 621–626.
  • Hans Joachim Marx: «Mattheson, Johann». I: Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, s. 402 f. (nettutgave).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Verk-, skrifter- og litteraturfortegnelse – Originaltekster
Noter