Forsvarets etterretningshøgskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Forsvarets etterretningshøgskole
Basisdata
Motto: Non favet fors nisi mente praeparatis
Land: Norge
Overordnet enhet: Etterretningstjenesten
Type: Skole
Hovedkvarter: Lutvann leir
Forsvarets etterretningshøgskole
Operativt oppdrag:
Rolle: Utdanning

Koordinater: 59°55′28,610″N 10°52′22,141″Ø Forsvarets etterretningshøgskole (FEH) er en norsk statlig høyskole i Lutvann leir i Oslo.

Skolens motto er Non favet fors nisi mente praeparatis («Det forberedte sinn utnytter mulighetene best»), mens Hugin og Munin preger skolens logo.

Etterretningshøgskolen er underlagt sjefen for Etterretningstjenesten, men er ikke en del av Norges hemmelige tjenester. Skolen utdanner til etterretningsmiljøet i Norge og har tilbud både innen fagutdanning og høyere utdanning/akademiske studier.

Aktivitet[rediger | rediger kilde]

Fagutdanningstilbudet til skolen er gradert, mens programmene og emnene innen etterretningsstudier er åpen informasjon. Etterretningsstudier forstås som vitenskapelige studier av etterretning som kognitivt, sosialt, kulturelt og politisk fenomen.

Avdeling for profesjonsstudier forestår den høyere utdanningen og har følgende tilbud:

  • Bachelorstudium i etterretning (180 studiepoeng). Dette studiet har språk-, område-, etterretningsprofesjonsstudier og etterretningsfag som emneområder og er det mest omfattende programmet. Utdanningen består av en skoleperiode på tre år og en påfølgende praksis-/plikttjeneste på tre år, i tillegg gis det grunnleggende befalsutdanning parallelt med studiene. I plikttjenesten får etterretningsbefalet erfaring fra en av Forsvarets etterretningsavdelinger. Dette heltidsstudiet er åpent for alle med norsk statsborgerskap.
  • Påbygningsstudium til bachelor i etterretning (120 studiepoeng). Dette er et tilbud til erfarne etterretningsoperatører i og utenfor Forsvaret og treffer derfor en yrkesgruppe med etterretningsfaglig spisskompetanse som ofte mangler en akademisk fordypning i etterretningsfaget. Dette programmet er et deltidsstudium.
  • Spesialiseringsemne innen etterretningsanalyse (20 studiepoeng). Dette er et etter- og videreutdanningstilbud til erfarne analytikere fra blant annet de hemmelige tjenestene. Også dette tilbudet er et deltidsstudium.

Etterretningshøgskolen driver sin forsknings- og utviklingsvirksomhet gjennom Senter for etterretningsstudier (SES). Senteret skal drive målrettet forskning for etterretningsmiljøet og benytter både åpent og gradert kildemateriale. Forskerne ved SES underviser i skolens øvrige avdelinger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Militært språkkurs i russisk ble første gang organisert i 1954 for å utdanne avhørere til mobiliseringsforsvaret. Dette kurset ble organisatorisk lagt inn under sjefen for Hans Majestets Kongens Garde.

Hærens behov for mer utdanning innen etterretningstjeneste resulterte i opprettelsen av Etterretnings- og sikkerhetsvingen ved kavaleriets øvingsavdeling på Trandum leir i 1955. I 1958 ble Etterretnings- og sikkerhetsvingen flyttet til Husebyleiren, og året etter slått sammen med språkkurset under navnet Hærens skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste.

I 1970 fikk skolen navnet Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste og flyttet til Akershus slott og festning og videre til Lutvann i 1978–79. I 1978 fikk det såkalte «A-kurs i russisk» godkjennelse som grunnfag ved Universitetet i Oslo med 20 i vekttall.[trenger referanse] Fra 1979 fikk samme kurs status som befalsskole.[1]

Skolens faglige innretning de neste tyve årene var stabil med et fortsatt klart fokus på russisk og Sovjetunionens militære kapasiteter.[trenger referanse]

Fra slutten av 1990-tallet startet skolen en forsiktig tilpasning til en ny hverdag for Forsvaret, gjennom først å øke sitt språklige fokus.[trenger referanse] I tillegg til russisk og senere arabisk som begge ble skolens faste språkområder, har skolen utdannet i bosnisk/kroatisk/serbisk, albansk, pashto og dari. Den militære utdanningen ble også markant forbedret da språkoperatørenes hverdag ble mer og mer skarp.[trenger referanse] Spesielt under operasjonene i Afghanistan ble språkoperatørene ofte brukt i fremste linje.[trenger referanse]

Den største omorganiseringen fra å fokusere på mobiliseringsforsvaret til fullt ut å fokusere på innsatsforsvarets behov for etterretningskompetanse, kom imidlertid først midt på 2000-tallet.[trenger referanse] Som en konsekvens av dette ble skolen underlagt sjefen for Etterretningstjenesten i 2009 og ble dermed tjenestens egen skole. Dernest startet arbeidet med å bygge opp en akademisk pilar i tillegg til den solide fagutdanningen som skolen allerede leverte.[trenger referanse] Skolen ble så akkreditert som en høyskole i 2013. Skolen tok samtidig over et påbygg til eksisterende bygningsmasse som skulle huse høyskoleaktiviteten. Påbygget fikk navnet «Bletchley-fløyen» for å hedre Bletchley Park og aktiviteten som ble drevet der under andre verdenskrig. Skolens fagutdanning foregår i «XU-fløyen» som er oppkalt etter etterretningsorganisasjonen XU.

Skolen hedrer også norske, amerikanske og britiske etterretningsautoriteter ved å kalle opp klasserom etter flere av disse. Norske navn som preger noen av klasserommene er Lauritz Sand, Sven Sømme og Gunnar Kværk (alle tidligere XU-operatører), samt Ragnvald Alfred Roscher Lund (første sjef for FO/E) og Aleksej Perminow (første lærer i russisk ved skolen). I tillegg er skolegården oppkalt etter Anne-Sofie Østvedt Strømsnæs (XU) «Anne-Sofies plass», for å hedre kvinners innsats for norsk etterretning.

Det markant endrede fokuset til skolen siden 1970, medførte at Forsvarssjefen besluttet at skolen skulle hete Forsvarets etterretningshøgskole fra 1. januar 2014.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Skolens historie». Forsvaret. Arkivert fra originalen 2013-09-25. Besøkt 28. desember 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]