Lauritz Sand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lauritz Sand
Ukas bilde-Photo of the week 09-2012 (6791346900).jpg
Sand ved frigjøringen i mai 1945
Født1. oktober 1879
Norge Trondheim
Død17. desember 1956 (77 år)
Norge Bærum
Beskjeftigelse TopografRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av St. Olavs OrdenRediger på Wikidata
TroskapNederland
Norge
Tjenestetid1899–1906 (Nederland)
1940–45 (Norge)
EnhetXU

«Nei-støtten», minnesmerke over Lauritz Sand utenfor Ila fengsel

Lauritz Andreas Sand (født 1. oktober 1879 i Trondheim, død 1956) var en norsk offiser, forretningsmann og motstandsmann under andre verdenskrig. Han drev etterretningsarbeid, ble arrestert av tyskerne og ble utsatt for tortur av Gestapo i fangeleiren Grini utenfor Oslo. Det er blitt sagt at han var Norges mest torturerte mann.[1][2]

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Lauritz Sand var forretningsmann og tjenestegjorde i den nederlandske hæren i Nederlandsk Østindia. Han kom i 1938 tilbake til Norge etter mange år i utlandet.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da Norge ble okkupert i 1940 engasjerte han seg i motstandsbevegelsen og var med å organisere etterretningstjenesten XU. Organisasjonen samlet blant annet inn opplysninger om tyske militære bevegelser og installasjoner, og sendte disse videre til de allierte i Storbritannia.

Sand ble tatt til fange 25. september 1941 og var internert frem til avslutningen av krigen 8. mai 1945. Straks etter at han ble internert brakk torturistene systematisk ben nesten alle steder i kroppen hans, men nektet ham legebehandling. Det eneste Gestapo klarte å få ut av ham var «nei», og antakelig reddet han dermed hundrevis av landsmenn.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I 1955 ble Sand valgt til den første formann i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig.[3]

Da Lauritz Sand døde av skadene i 1956, var det etter et langt opphold på sykehus.

En byste av Lauritz Sand ble avduket i 1952 ved Eiksmarka i nærheten av Grini. Hannah Ryggens teppe Jeg risser ditt navn, Lauritz Sand eies av Trondheim katedralskole.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sand ble i 1945 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sitt «oppofrende virke under krigen».[4] For innsatsen under krigen ble Sand også tildelt den amerikanske Frihetsmedaljen med gullpalme.[5][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haug, Karsten: Lauritz Sand, Oslo: Aschehoug, 1958, s. 122.
  2. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45, Oslo: Cappelen, 1995, s. 367.
  3. ^ «Tysklandsfanger oppretter nytt erstatningsråd». Aftenposten 7. november 1955 (krever abonnement). Besøkt 10. mars 2020. 
  4. ^ Lauritz Sand nbl.snl.no, besøkt 29. juli 2013.
  5. ^ «"Særlige fortjenester av de alliertes sak". Høytidelighet i den amerikanske ambassade onsdag», Aftenposten, morgennummeret 4. mars 1947, s. 3.
  6. ^ «Høyeste amerikanske utmerkelse til direktør Sand», Aftenposten, morgennummeret 6. mars 1947, s. 9.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]