Forsikring
Forsikring er en måte å sikre seg økonomisk ved tap av eiendeler ved skade eller tap på et forsikringsobjekt eller helse.
Forsikring er egentlig en deling av risiko mellom flere forsikringstakere gjennom f.eks. et forsikringsselskap. Man betaler en mindre premie som sammen med andres tilsvarende premier blir til et fond som benyttes til å betale erstatninger til de forsikrede.
Offentlig forsikring[rediger | rediger kilde]
Alle statsborgere i et land kan være dekket av en offentlig forsikring som skal sikre et minimum av sikkerhet for liv og helse. I Norge er det folketrygdloven som regulerer en slik offentlig forsikring. Folketrygdloven forvaltes av Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).
Det er i utgangspunktet to typer livsforsikring - tidsforsikring, som ikke bygger kontantverdi, og permanent forsikring, som gjør dette. Bilforsikring var et must, men medisinsk forsikring var for dyrt, og livsforsikring var ikke prioritert.[1]
Privat forsikring[rediger | rediger kilde]
Forsikringsselskaper tilbyr ulike typer av forsikringer mot innbetaling av en årlig forsikringspremie.
Reiseforsikring er forsikring av personen og eventuelt dens reisefølge på reise i inn- og utland. Du kan velge mellom helårsforsikring og enkeltreiseforsikring, som avgjør om forsikringen gjelder hele året eller over en viss periode[2]. Reiseforsikringen dekker som regel tap og forsinket reisegods, sykdom, kansellering og tyveri og gir en form for sikkerhet under reisen[3].
Skadeforsikring[rediger | rediger kilde]
Skadeforsikring benyttes for å forsikre eiendeler som f.eks. kjøretøy, båt, bolig, o.l. Yrkesskadeforsikring er også en skadeforsiking selv om det er en forsikring av personer.
En kjøretøyforsikring kan bestå av en eller flere elementer. Alle kjøretøyer må ha ansvarsforsikring slik at skade som kjøretøyet forårsaker er dekket. Hvis et kjøretøy ikke har ansvarsforsikring, blir kjøretøyet begjært avskiltet. I tillegg kan man ha forsikring mot skade som man selv påfører sitt kjøretøy. Dette kalles kasko. Kasko dekker også tyveri og andre skader som blir påført kjøretøyet.
Boligforsikring kan også deles inn i flere typer. Fullforsikring dekker både selve bygget og innbo. I borettslag og sameier tegner man en felles forsikring for selve bygningen. Da må beboerne selv tegne en innboforsikring.
Sjøforsikring er en fellesbetegnelse for forsikring av skip. Skadeforsikringen for skip kalles kaskoforsikring, og gir dekning ved skade og totaltap, i tillegg til dekning for kollisjonsansvar. For øvrig dekkes ansvar av en særskilt ansvarforsikring, ofte omtalt som P&I-forsikring (Rederansvarsforsikring). Øvrige former for sjøforsikring er tidstapsforsikring og kasko- og fraktinteresseforsikring.
De fleste selskaper opererer med ulike dekningsnivåer i sitt produkttilbud. Dekningsnivået er angitt i vilkårene og setter grenser for hva som må erstattes ved en skade. I forsikringsbeviset angis hvilke forhold som ligger til grunn for avtalen og dens gyldighet. herunder sikkerhetstiltak og øvrige spesifikasjoner.
Livsforsikring[rediger | rediger kilde]
Livsforsikring er forsikring av personers fremtidige økonomiske situasjon. Forsikringen gir en engangsutbetaling til forsikredes etterlatte ved dødsfall[4]
Pensjonsforsikring er en måte man kan spare slik at man får mer utbetalt som pensjonist enn det som folketrygden vil gi. Dette er en investering der forsikringsselskapet forvalter midlene inntil spesifisert utbetalingsdato.
Uførepensjon er en forsikringsytelse som man tegner i tilfelle man skulle bli ufør på en slik måte at man ikke lenger kan være i normalt, lønnet arbeid. Denne type ytelse kommer i tillegg til tilsvarende ytelse fra folketrygden.
Dødsrisikoforsikring er en ytelse som man kan tegne slik at etterlatte vil få et beløp hvis en person dør, uansett årsak – selv selvmord – men det er 12 måneders karenstid på sistnevnte.
Pensjonskasse[rediger | rediger kilde]
Pensjonskasse er en annen form for pensjonsforsikringshåndtering. Enkelte større selskaper velger å ha sin egen pensjonskasse i stedet for å tegne en kollektiv pensjonsavtale med et forsikringsselskap. Forvaltning av pensjonskasser gjøres av forsikringsselskaper, egne spesialiserte selskaper eller for noen av de større av seg selv. Eksempler på det siste er Statens pensjonskasse og Telenor Pensjonskasse.
Reassuranse[rediger | rediger kilde]
Reassuranse er måten som forsikringsselskapene benytter for å spre risikoen for seg selv. Man gir fra seg en prosentvis del av premieinntektene for at en annen part skal dekke tilsvarende del av erstatningene som utbetales på forsikringene knyttet til avtalen.
Alle forsikringsselskaper kan reassurere og være assurandør, men det finnes også egne selskaper som spesialiserer seg på reassuranse.
Eksempler på ulike typer Reassuranse[rediger | rediger kilde]
- Proporsjonal
- Ikke-proporsjonal
- Fakultativ reassuranse
- Reassuranse Cover
- Treaty Reassuranse
Koassuranse[rediger | rediger kilde]
Koassuranse innebærer at flere selskaper sammen overtar en risiko. Selskapene hver for seg står direkte ansvarlig overfor forsikringstaker for sin andel. Ett selskap betegnes som hovedassurandør og utsteder en fellespolise på vegne av alle.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Lloyd’s of London – et forsikringsmarked som forsikrer bl.a. store skadeforsikringsobjekter slik som skip.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Historikk og typer forsikring.».
- ^ If.no. «Reiseforsikring».
- ^ Samlino.no. «5 grunner til å tegne en reiseforsikring». Arkivert fra originalen 22. februar 2017.
- ^ Utdanningsforbundet.no. «Livsforsikring».