Hopp til innhold

Sameie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Familieeide fritidseiendommer båter og hytter er ofte eid av flere personer organisert som sameier, hvor hver medeiers oppgis i en brøk. Eierne deler utgifter og bruk seg imellom etter avtale.

Sameie er en eierform der to eller flere personer eier noe sammen slik at hver person har en eierandel som er oppgitt i en brøk eller forholdstall.[1] I et sameie er det selve eiendomsretten til tingen som er delt, ikke bruksretten. Bruksretten vil følge av sameieavtale, hvis det er inngått, eller (muntlig) avtale mellom eierne. Hovedregelen er at sameiere skal ha lik rett til tingen i forhold til andelen de eier.[2] Utgifter deles i henhold til eierbrøken, med mindre annet er avtalt i sameieavtalen. Sameiet er ingen juridisk person og ikke eget skattesubjekt.[3]

Mest vanlig er det at noen eier en fast eiendom i sameie.

Sameie er i Norge regulert i lov om sameige av 18. juni 1965 [1], og den omfatter alle typer sameier – uten hensyn til hva slags ting det gjelder.

To hovedformer sameie

[rediger | rediger kilde]

Sameie av eiendom kan forekomme i flere varianter. Det er to hovedtyper:

  • Personlig sameie: Når flere personer eller organisasjoner eier en eiendom sammen. Typisk et ektepar der begge er eiere med 50%, men det kan også være mange eiere med ulik eierandel. Ved et personlig sameie kan hver av eierne normalt selge sin eierandel fritt og det er også adgang til å pantsette andelen. Ved salg til andre enn nær familie, gir sameieloven de andre sameierne forkjøpsrett. Dette gjelder dog ikke dersom den andre sameieren er ektefellen, da har ektefellen uansett forkjøpsrett.
  • Realsameie: Når eierforholdet er knyttet til en annen eiendom (matrikkelenhet). Her kan ikke eieren selge sin sameieandel til en annen uten samtidig å overdra den eiendom sameieandelen er knyttet til. Typisk eksempel på dette er at flere gårder eier utmarken i sameie – da kan den ideelle andel av utmarken bare selges sammen med gården.

Enkelte viktige sameietyper

[rediger | rediger kilde]
  • Eierseksjonssameier er i praksis den viktigste sameietypen i Norge, og blir regulert i Eierseksjonsloven av 23. mai 1997 [2]. Her eier to eller flere personer bygningen og tomten i sameie med en fastsatt brøk, men samtidig har hver sameier en varig og eksklusiv bruksrett til en bruksenhet – dvs. en bolig eller et lokale i bygningen. Eierseksjonsloven regulerer både hvordan man oppretter et slikt sameie, forholdet mellom sameierne og hvordan sameiermøtet og styret drar omsorg for sameiet. Disse regler vil komme istedenfor sameieloven. Et borettslag har mange likhetstrekk med et slikt sameie, men det er den viktige forskjellen at det er borettslaget som eier bygning og tomt, mens beboerne eier borettslaget ved at de er andelseiere.
  • Bilsameie muliggjør at personer som ikke har behov for et kjøretøy på permanent basis eller som til tider trenger forskjellige typer kjøretøy, kan ha tilgang til de kjøretøy de trenger uten å kjøpe. En person eller et firma kan kjøpe seg inn i et slikt sameie. Man betaler en månedlig avgift for å være medlem samt dekker kostnader ved bruk av kjøretøy. I Norge er det tre større bilsameier som også samarbeider seg i mellom: Bilringen i Bergen, Bilkollektivet i Oslo, Trondheim Bilkolletkiv.
  • Boligsameie[4] kan bestå av bare boliger eller både boliger og næringslokaler. Boligene kan være blokker, rekkehus eller eneboliger. Som boligeier i et sameie er du i juridisk forstand eier av en sameieandel, som kalles en eierseksjon. Den gir deg enerett til bruk av en eller flere boliger i sameiet, og sameiets fellesområder. Et sameie er ikke et selskap, men en sammenslutning av eiere.
  • Andre sameier: Det finnes flere varianter. For eksempel kan et felles garasjebygg være i sameie mellom flere eiendommer, og i en del villaområder kan det være parkeringsareal og annet friareal mellom husene som er i sameie. Det blir en form for realsameie. Dersom arvinger overtar fast eiendom sammen uten å gjennomføre et skifte, vil de arvede eiendommer være i sameie mellom dem.

Forkjøpsrett og oppløsning

[rediger | rediger kilde]

Dersom en sameier vil selge sin andel, har de andre sameierne forkjøpsrett. En sameier har som hovedregel alltid rett til å kreve sameiet oppløst uten å måtte ha noen grunn til det. Hvis tingen ikke kan deles, må oppløsningen skje ved at tingen selges slik at salgssummen deles i samme forhold som man eier.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Lov om sameige [sameigelova] - Kva lova gjeld. - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 5. april 2020. «Lova her gjeld der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal.» 
  2. ^ «Lov om sameige [sameigelova] - Partshøvet. - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 5. april 2020. «Når det ikkje er grunnlag for anna, skal sameigarane reknast for å ha like stor part kvar.» 
  3. ^ Fosmark, Per Racin (2018). «Generasjonsskifter av fritidsboliger – arverettslige og sameierettslige utfordringer». Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. 02-03 (på norsk). 16: 106–122. ISSN 0809-9553. doi:10.18261/issn.0809-9553-2018-02-03-02. Besøkt 5. april 2020. 
  4. ^ Hva er sameie Arkivert 6. september 2015 hos Wayback Machine. NBBL

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata