Egenandel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Egenandel er et økonomisk begrep som benyttes i forbindelse med en tjeneste og beskriver hvor mye en person dekker selv mens resterende dekkes på en annen måte. Egenandel benyttes i folketrygd og forsikringer.

Folketrygden[rediger | rediger kilde]

Tjenester og produkter som leveres etter folketrygdloven, og betegner den delen av kostnaden en pasient skal betale for ytelsen. Dette gjelder både tjenestehonorarer og kjøp av medisiner foreskrevet på såkalt blå resept. Satser for egenandel blir gitt som forskrift ved endringer, eksempelvis etter forhandlinger tilknyttet lønnsoppgjør.

Ordningen fungerer slik at den største andelen av vederlaget dekkes gjennom folketrygden etter regning, mens pasienten betaler et mindre standardhonorar/medisinpris. Leverandøren fører egenandelsbetalingene inn i et offentlig dataregister som holder regnskap med den enkeltes utgifter til egenandeler.

Av hensyn til økonomien til dem som er kronisk eller varig syke, er det lagt inn et maksimalbeløp for egenandelsbetaling hver enkelt kalenderår. Når en pasient har nådd dette taket, utstedes frikort. Ved å vise dette, vil pasienten slippe å betale flere egenandeler inneværende kalenderår. Tidligere måtte pasientene selv føre regnskap med og dokumentere egenandelsbetalinger og selv sende inn regnskap når taket var nådd. Registreringen av egenandeler og utsendelse av frikort ble gjort elekronisk fra 2010.

Forsikringer[rediger | rediger kilde]

Når man kjøper en forsikring kan man ofte bestemme hvor mye man selv vil betale ved en skade.