Egenandel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Egenandel er et begrep som benyttes i sammenheng med tjenester og produkter som leveres etter folketrygdloven, og betegner den delen av kostnaden en pasient skal betale for ytelsen. Dette gjelder både tjenestehonorarer og kjøp av medisiner foreskrevet på såkalt blå resept. Satser for egenandel blir gitt som forskrift ved endringer, eksempelvis etter forhandlinger tilknyttet lønnsoppgjør.

Ordningen fungerer slik at den største andelen av vederlaget dekkes gjennom folketrygden etter regning, mens pasienten betaler et mindre standardhonorar/medisinpris. Leverandøren fører egenandelsbetalingene inn i et offentlig dataregister som holder regnskap med den enkeltes utgifter til egenandeler.

Av hensyn til økonomien til dem som er kronisk eller varig syke, er det lagt inn et maksimalbeløp for egenandelsbetaling hver enkelt kalenderår. Når en pasient har nådd dette taket, utstedes frikort. Ved å vise dette, vil pasienten slippe å betale flere egenandeler inneværende kalenderår. Tidligere måtte pasientene selv føre regnskap med og dokumentere egenandelsbetalinger og selv sende inn regnskap når taket var nådd. Registreringen av egenandeler og utsendelse av frikort ble gjort elekronisk fra 2010.