Fearnleys olympiske ærespris
| Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Prisen består av en kopi av Myronstatuen Discobolus, i bronse | |||
| Utdeler | Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité | ||
| Oppkalt etter | Thomas Fearnley | ||
| Innstiftet | 1952 | ||
| Land | Norge | ||
| Nettsted | https://www.idrettsforbundet.no/tema/utmerkelser-og-priser/fearnleys-olympiske-arespris/ | ||
Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris er en norsk idrettspris som ble satt opp av skipsreder Thomas Fearnley (1880–1961) i forbindelse med vinter-OL i Oslo 1952. Prisen består av en statuett i bronse, modellert av Per Palle Storm, etter den antikke hellenske skulptøren Myrons statue Discobolus («diskoskasteren»). Prisen gis for «fremragende prestasjoner» av en norsk OL-deltaker. Det er Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité som tildeler prisen til norske idrettsutøvere som har utmerket seg utover det vanlige i OL. Det er ikke mulighet for å vinne prisen flere ganger.[1] Fra 2022 tildeles prisen også utøvere i paralympiske leker og prisens navn ble endret Fearnleys olympiske ærespris til Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris.
Historie
[rediger | rediger kilde]De første prisene gikk til skøytekongen Hjalmar Andersen fra vinter-OL i Oslo og skytteren Erling Kongshaug som vant en svært tett konkurranse i miniatyr i Sommer-OL 1952 i Helsingfors.[2] Med unntak av Sommer-OL 1964 (ingen medaljer til Norge) og Sommer-OL 1980 (norsk boikott) er det tildelt priser etter alle olympiske leker siden 1952.
I 1991 ble prisen tildelt idrettslederen Arne B. Mollén for lang og tro tjeneste for norsk olympisk idrett. Mollén er så langt den eneste som har fått prisen basert på andre meritter enn sportslig olympisk deltakelse. Tildelingen er også den eneste utenom år med olympiske leker.
Det ble fra starten tildelt én pris til en olympisk mester fra vinterlekene og én fra sommerlekene, men statuttene for tildelingen er ikke låst til slike føringer. «Gullfireren» fra kanopadlingen (K4 1000 meter) i 1968 er det første lag som ble tildelt æresprisen. Senere har også brødrene Alf og Frank Hansen (1976), kvinnelandslaget i fotball (2000), samt kvinnelandslaget i håndball (2008), mottatt prisen for laginnsats.
Ved tre anledninger har prisen gått til sølvvinnere. Første gang til Grete Waitz som fikk prisen etter sitt sølv på maraton i 1984. Ved neste tildeling fikk skihopperen Erik Johnsen prisen for sitt sølv i skihopp, stor bakke. I de to lekene, Sommer-OL 1984 og Vinter-OL 1988 hadde ikke Norge noen gullvinnere. Bartosz Piasecki ble tildelt prisen for sin sølvmedalje i fekting i Sommer-OL 2012. Ved en anledning har prisen gått til bronsemedaljevinnere, da Are Strandli og Kristoffer Brun ble tildelt prisen for sin bronse i dobbeltsculler lettvekt i Sommer-OL 2016.
Etter Sommer-OL 1988 ble for første gang to utøvere fra ulike sportsgrener tildelt prisen, Tor Heiestad og Jon Rønningen. I 1996 ble også både 800 meterløperen Vebjørn Rodal og padleren Knut Holmann tildelt prisen denne doblingen av prisen etter Sommer-OL ble gjentatt i 2000, 2004 og sist i 2008. I forbindelse med vinter-OL er det opprettholdt én prisvinner, og så langt har ingen lag mottatt prisen i vinteridrett.
I 2022 ble prisen utvidet til å omfatte utøvere i paralympiske leker med tildeling til sprinteren Salum Ageze Kashafali etter Paralympiske sommerleker 2020 (arrangert i 2021) og til alpinisten Jesper Saltvik Pedersen etter Paralympiske vinterleker 2022. Inkluderingen ble ansett som en milepæl for paralympiske utøvere.[3]
Vinnere
[rediger | rediger kilde]Kilde for oversikten er NIF.[1]
Galleri av vinnere
[rediger | rediger kilde]-
Hjalmar «Hjallis» Andersen, første vinner i 1952 -
Erling Kongshaug, første vinner i 1952 -
Hallgeir Brenden, vinner i 1956 -
Egil Danielsen, vinner i 1956 -
Knut «Kupper'n» Johannesen, vinner i 1960 -
Peder Lunde jr. (venstre), vinner i 1960 -
Toralf Engan, vinner i 1964 -
Ole Ellefsæter, vinner i 1968
-
-
Pål Tyldum, vinner i 1972 -
Knut Knudsen, vinner i 1972 -
Sten Stensen, vinner i 1976 -
Alf Hansen, vinner i 1976 -
Frank Hansen, vinner i 1976 -
Bjørg Eva Jensen, vinner i 1980 -
Eirik Kvalfoss, vinner i 1984 -
Grete Waitz, vinner i 1984 -
Bjørn Dæhlie, vinner i 1992 -
Johann Olav Koss, vinner i 1994 -
Vebjørn Rodal, vinner i 1996 -
Ådne Søndrål, vinner i 1998 -
Kvinnelandslaget i fotball og Hege Riise, vinner i 2000 -
Ole Einar Bjørndalen, vinner i 2002 -
Andreas Thorkildsen, vinner i 2004 -
Kjetil André Aamodt, vinner i 2006 -
Kvinnelandslaget i håndball og Marit Breivik, vinner i 2008 -
Olaf Tufte, vinner i 2008 -
Marit Bjørgen, vinner i 2010 -
Bartosz Piasecki, vinner i 2012 -
Kjetil Jansrud, vinner i 2014 -
Are Strandli og Kristoffer Brun, vinner i 2016 -
Maren Lundby, vinner i 2018 -
Karsten Warholm, vinner i 2020 -
Salum Ageze Kashafali, vinner i 2020 -
Marte Olsbu Røiseland, vinner i 2022
_2.jpg)
.jpg)
.jpg)
.JPG)
.jpg)
.JPG)
_2019.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b NIF: Fearnleys olympiske ærespris, hentet 26. desember 2015
- ^ Norges Olympiske Museum. «Helsingfors 1952 - Historiens minste OL-by». ol.museum.no. Besøkt 26. desember 2015.
- ^ «Fearnleys olympiske ærespris tildeles både paralympiske- og olympiske utøvere for første gang». Stiftelsen Vi (på engelsk). Besøkt 12. oktober 2022.
Se også
[rediger | rediger kilde]