Kunstnerisk utsmykking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Børjesons monument over Ludvig Holberg på Vågsalmenningen i Bergen ble avduket ved 200-årsjubileet for Holbergs fødsel i 1884.
Antony Gormleys skulptur ved Stavanger domkirke er en av 23 skulpturer i det permanente skulpturprosjekt «Broken Column».
Arkitekt Erling Viksjøs Y-blokk (1970) i regjeringskvartalet, med Carl Nesjars Picasso-relieff på gavlen


Kunstnerisk utsmykking eller offentlig utsmykking er billedkunst og kunsthåndverk satt inn i en arkitektonisk sammenheng. Monumenter, minnesmerker og offentlige statuer er den eldste og mest åpenbare form for kunst i det offentlige rom. Foruten å forskjønne offentlige rom avbildet de gjerne herskernes maktsymboler eller de kunne ha en identitetskapende eller nasjonsdannende funksjon. Kunst i det offentlige rom er også forbundet med propaganda.

Kunst i offentlige rom[rediger | rediger kilde]

I Norge kan inntil 1,5 prosent av byggekostnadene av statlige bygg gå til utsmykking. Avhengig av antall brukere og byggets tilgjengelighet bruker de fleste statlige byggeprosjekter mellom 0,5 til 0,75 prosent av byggekostnadene til utsmykking. Utsmykkingmidlene er blitt forvaltet av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, en statsinstitusjon opprettet ved stortingsvedtak 30.11.1976. I 2007 skiftet institusjonen navn til Kunst i offentlige rom (KORO). Det anvendes årlig rundt 50 mill. kroner til kunstnerisk utsmykking av offentlige miljøer i Norge. Formålet med offentlige utsmykkinger er at de skal berike og stimulere det offentlige miljø i møtet mellom kunst og arkitektur. Et sentralt utvelgelsekriterium for hvilken kunst som kjøpes inn er at det offentlige byggets karakter og bruk skal være bestemmende.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]