Porsgrunds Porselænsfabrik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Porsgrunds Porselænsfabrik
Porsgrunn Porselensfabrikk.jpg
Porsgrunds Porselænsfabrik
Org.formAksjeselskap
Org.nummer915 232 523
Etablert11. mai 1885
Morselskap 3 Norske ASRediger på Wikidata
Hovedkontor PorsgrunnRediger på Wikidata
LandNorge
Produkt(er) Porselen, feltspatporselenRediger på Wikidata
Styreleder Atle Brynestad
Adm. dir. Stine Gjørtz
Nettsted Offisielt nettsted

Porsgrunds Porselænsfabrik
59°08′25″N 9°38′20″Ø

Porsgrund Porselænsfabrik (PP) ble grunnlagt i 1885 som produsent av porselen. Fabrikken, som ligger i Porsgrunn i Vestfold og Telemark (tidligere Telemark fylke), ligger ved bredden av Porsgrunnselva, rett ved Porsgrunnsbruas vestre brohode og innløpet til Telemarksvassdraget. I dag er Porsgrunds Porselænsfabrik Porsgrunns største turistattraksjon. Ved lokalitetene finnes blant annet et stort fabrikkutsalg, og det er anledning for de besøkende til å se både produksjon og dekorering av porselen.

Innledende historie[rediger | rediger kilde]

Porsgrunds Porselænsfabrik ble stiftet på konstituerende generalforsamling i Porsgrunn rådhus den 11. mai 1885, av skipsreder Johan Jeremiassen (1843–1889) fra Kviteseid. Aksjekapitalen var 176 000,00, bestående av 352 aksjer á kr. 500,00.[1] Samtidig ble det besluttet å opprette en komité som skulle utforme et lovutkast. Denne besto av foruten Jeremiassen, Alfred Petersen Wright og Gunnar Knudsen. Det ble også besluttet å gi det nye selskapet navnet «Porsgrunds Porselænsfabrik».[2]

I en ny generalforsamling avholdt 26. august 1885 ble lovutkastet til komitéen vedtatt. Samtidig ble Jeremiassen, Petersen Wright, Knudsen, samt E. Hesselberg (Kristiania), H. C. Hansen (Larvik, senere Skien), og E. Rasmussen (Porsgrunn) valgt inn i selskapets nye representantskap, og Jeremiassen ble valg til formann da representantskapet i et møte litt senere konstituerte seg. I et møte i representantskapet den 22. september 1885 ble det besluttet å gå til anskaffelse av ei tomt, under visse forutsetninger. Tomten var på 12 mål og hadde cirka 160 meter strandlinje langs Porsgrunnselva. Grunnsteinen bla lagt ned 23. desember 1885. Tyskeren Carl Maria Bauer ble innleid til å lede oppbygningen av fabrikken,[1] som ble satt opp etter tegninger av arkitekt Waldemar Hansteen i Skien. Bauer hadde erfaring fra en tilsvarende jobb i Russland.[1] Utover høsten i 1886 ble fabrikken ferdig og man kunne begynne å forberede produksjonen.

Den 10. februar 1887 startet produksjonen opp,[1] da den første brenningen fant sted.[2] Ved oppstart hadde fabrikken 29 ansatte, men antallet økte på og ved årsskiftet 1887/1888 var over hundre personer knyttet til produksjon og salg.[1] I 1888 oppretter også PP et fast utsalgssted i Kristiania.[2] Butikken holder det gående til i 1928, da den blir overdratt til Jallis Knem, som driver den videre for egen regning.[2] Bauer dro hjem til Tyskland i 1890, der han etter hvert endte opp som direktør for porselensfabrikken Carl Tielsch & Co i Altwasser, nær dagens Wałbrzych i Polen.[1] I 1894 var det blitt mer enn 200 ansatte ved Porsgrunds Porselænsfabrik.[1] I den første tiden gikk Porsgrunds Porselænsfabrik stort sette under tilnavnet «fabrikken» lokalt.[2]

Produksjonen[rediger | rediger kilde]

Porsgrund Porselæn kaffeservise, produsert i ca. 1890. Ukjent designer.
Riflet middagsservise fra Porsgrunds Porselænsfabrik, dekor 1354 modell 1111, ca. 1895.

Før en gjenstand kan modelleres og produseres, må den skapes. Det skjer ved designeravdelingen, som tegner gjenstandene. Deretter går oppdraget videre til modellavdelingen, der det lages modeller av hver gjenstand etter tegningene fra designeravdelingen. Den første prøven lages for hånd. Deretter lages det gipsformer til hver gjenstand. Ei slik form kan veier opptil 110 kg og tåler cirka 70 gangers bruk.[3]

Å fabrikkere porselen er en omstendelig prosess som går igjennom mange stadier. Prosessen starter i slemmeriet, der råstoffet blandes. Dette har på forhånd blitt til et fin mellignende substans. Kvarts og feltspat kommer fra Norge, men norsk leire holder ikke høy nok renhet, så dette importeres normalt fra England eller Tsjekkoslovakia. Melet blandes med vann til en slags tyntflytende «søle». Deretter fjernes vannet fra blandingen, som til slutt blir til ei pølselignende masse for videre bearbeiding. Disse pølene havner enten i dreieriet eller støperiet, avhengig av hva det skal bli. I dreieriet formes sirkulære objekter, som skåler. tallerkener, runde boller og fat med mer, mens andre formasjoner støpes i gipsformer i støperiet. Ferdig formede objekter sendes til brenning i brenneriet, der gjenstandene brennes to ganger.[3]

I første brenning står gjenstandene i ovnen i i timer ved cirka 900 °C, hvoretter de kontrollers, stemples og glaseres. De glaserte produktene brennes andre gang i cirka 11,5 timer ved en temperatur på cirka 1 400 °C. Etter andre gangs brenning må kanten gjenstanden har stått på under brenning slipes og poleres, hvoretter de gjennomgår en ny kontroll. Gjenstander som ikke er tilnærmet perfekte vrakes. Deretter havner gjenstander som har bestått den siste kontrollen på et såkalt hvitvarelager, hvor de blir stående til de skal dekoreres eller pakkes.[3]

Gjenstander dekoreres enten ved såkalt underglasur, overglasur eller isglasur. Ved underglasur dekoreres gjenstandene mellom første og annen gangs brenning, før glasur påføres. Forskjellen på overglasur og isglasur er at enkelte pigmenter ikke tåler å bli brent ved høyere temperaturer enn cirka 830 °C. Da kalles prosessen overglasing, mens den kalles isglasering når pigmentene brennes ved cirka 1 260 °C. I begge tilfeller dekoreres gjenstandene etter annen gangs brenning. Gjenstander som har blitt dekorert med såkalt polergull (24 karat) må poleres etter siste brenning, siden gullet mattes i brenneprosessen.[3]

Fram til 1950[rediger | rediger kilde]

Porsgrunds Porselænsfabrik satser på kostbare produkter innenfor kjente europeiske stilarter. I løpet av neon år begynner fabrikken å engasjerer anerkjente kunstnere til enkelte oppdrag, som Gerhard Munthe som i 1892 tegnet dekoren på den kjente serien kalt «Blaaveis». Porsgrunds Kunstavdeling opprettes i 1901 under ledelse av danske «fru» Rose Martin, med bakgrunn fra Den kongelige Porcelainsfabrik (eller Royal Copenhagen som den kalles i dag). Martin gjør seg først og fremst gjeldende med håndmalte dekorer på uglasert porselensgods, eller såkalt underglasur. Hun ble imidlertid også kjent for bare å ansette «damer fra bedrestilte familier» til slik håndmaling.[4]

Danske Hans Flygenring (1881–1958) ansettes som kunstnerisk leder (sjefsdesigner) for fabrikken i 1920/1921 og fungerer der til i 1927. Flygenring har 15 års erfaring fra Den kongelige Porcelainsfabrik, der han jobbet under Arnold Krog (1856–1931). Flygenrings arbeider karakteriserer som en slags overgangsstil, fra naturmotivene Thorolf Holmboe (1866–1935) hentet fra en norsk natur og som fabrikken ble kritisert for manglende kunstnerisk egenart for på en keramikkutstilling i 1918. Holmboe var imidlertid viktig for fabrikken. Flygenrings arbeider var en mellomting av jugendstil og nyklassisisme, men han fikk liten innflytelse for fabrikkens utvikling. I 1927 ansettes Nora Gulbrandsen (1894–1978), etter anbefaling fra Jacob Prytz (1886–1962) og Thor Bendz Kielland (1894–1963). Hun blir til i 1945/1946 og jobbet i sin tid der helst med geometrisk oppbygde objekter utført i en kombinasjon av underglasur og overglasur. Arbeidene var ofte inspirert av tysk flintgods og fransk modernisme.[4]

Helt mot slutten av 1940-årene ansettes det en yngre garde av kunstnere og designere, som skulle få stor betydning for fabrikken på 1950-tallet og framover. Konrad Galaaen (1923–2004) ansettes som designer der i 1947, deretter ansettes Andor Hubay (1898–1971) og Tias Eckhoff (1926–2016) i 1949. Hubay ble ungarsk flyktning i 1948 og flyktet til Norge med familien sin. Der blir han ansatt som kunstnerisk leder ved Porsgrunds Porselænsfabrik i 1949, med sin bakgrunn som både kunstnerisk leder av og administrerende direktør for den svært renommerte ungarske porselensfabrikken Herend i Ungarn, men han blir bare til i 1952. Da flytter han med familien til Portugal og Eckhoff overtar som kunstnerisk leder ved PP.[4]

Etter 1950[rediger | rediger kilde]

Samme år som Tias Eckhoff overtar som kunstnerisk leder ved fabrikken kommer Konrad Galaaen opp med serviset «Spire», som blir en stor suksess som produseres like fram til midten av 1980-årene. Eckhoff kreerer også serviset «Det Riflede» dette året, som også blir en kassasuksess. Eckhoff slutter imidlertid i 1957 og Eystein Sandnes (1924–2006) overtar som kunstnerisk leder. Sandnes kom fra stillingen som kunstnerisk leder ved Norsk GlassverkMagnor i perioden 1951–1955 og designer for Stavangerflint i årene 1955–1957. Fra PP er trolig servisene «Jubileum» (1959), «Contrast» (1960), «Askeladden» (1964), og «Eystein» (1969) mest kjent. Sandnes fortsatte som kunstnerisk lederhelt og sjefdesigner helt fram til 1987, hvoretter han pensjonerer seg i 1990. Maud Gjeruldsen Bugge er i dag sjefsdesigner for både Porsgrunds Porselænsfabrik og Hadeland Glassverk.

Eierskap[rediger | rediger kilde]

I 1984 kjøpte Atle Brynestad opp Christiania Glasmagasin (CG) fra Harald Bergs etterkommerne. Selskapet ble lagt inn under investeringsselskapet CG Holding. I 1986 ble også Hadeland Glassverk (HG) en del av Brynestads forretningsvirksomhet, og i 1996 kom Porsgrunds Porselænsfabrik til.[5] Brynestad har omstrukturert konsernet sitt flere ganger, og CG Holding har etter hvert blitt til den privateide konsernbedriften 3 Norske, som ble stiftet 2. juli 2007.[6] Der inngår også søsterselskapene Hadeland Lys og Tinnstøperi (opprettet i 1991) og cruiseskipselskapet SeaDream Yacht Club (opprettet i 2001).[6]

Designere[rediger | rediger kilde]

Blant de som har bidratt i utformingen av PP-produkter, finner vi:[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bøe, Alf (1994): Nora Gulbrandsen på Porsgrund, Oslo. ISBN 82-7003-129-1
  • Bøe, Alf (1967): Porsgrunds Porselænsfabrik. Bedrift og produksjon gjennom åtti år. Oslo.
  • Engelstad, Helen (1944): Porselen og paramentet. Brukskunstneren Nora Gulbrandsens arbeider. Oslo.
  • Halvorsen, Josef og Larsen, Kjell Egil (1997) "Gammelt Porsgrund" Klenodier verd å eie. Porsgrunn. ISBN 82-992998-2-9.
  • Polak, Ada (1080): Gammelt porsgrund porselen. Oslo. ISBN 82-7003-024-4

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Josef Halvorsen og Kjell Egil Larsen (1997). «Gammelt Porsgrund» – Klenodier verd å eie. Grenmar Forlag, Porsgrunn. s. 51. ISBN 82-992998-2-9. 
  2. ^ a b c d e Chr. Abrahamsen, red. (1937). Porsgrunds Porselænsfabrik: 1887-1937. Fabritius & Sønner, Oslo. 
  3. ^ a b c d Josef Halvorsen og Kjell Egil Larsen (1997). «Gammelt Porsgrund» – Klenodier verd å eie. Grenmar Forlag, Porsgrunn. s. 25–30. ISBN 82-992998-2-9. 
  4. ^ a b c Linder, Mats: «Porsgrunds Porselænsfabrik» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. september 2022 fra https://snl.no/Porsgrunds_Porsel%C3%A6nsfabrik
  5. ^ Amdam, Rolv Petter (2009) «Harald Berg» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 8. september 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_Berg
  6. ^ a b HG [red.] (2021). «Om Hadeland Glassverk». Hadeland Glassverk. Besøkt 8. september 2022. 
  7. ^ Bøe (1967)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]