Håndarbeid (skolefag)
Håndarbeid som skolefag er betegnelsen på opplæring i søm, broderi, strikking og andre håndarbeidsteknikker.[1] Håndarbeid var forbeholdt jenter, mens gutter hadde opplæring i sløyd.[1] I 1960 ble håndarbeid slått sammen med sløyd og tegning i faget forming, forløperen til dagens kunst- og håndverksfag.
Håndarbeid i allmueskolen fra 1848[rediger | rediger kilde]
Frem til 1848 var opplæring i håndarbeid i skole forbeholdt privatskoler, og i Norge vet vi for eksempel at jenter ved privatskolen Kristi Krybbe i Bergen i 1737 lærte søm og binding,[1] mens det i allmueskolene først og fremst var kristendomsundervisning.
Ved byskoleloven i 1848 ble allmueskolens oppgaver utvidet, og skolene i byen fikk anledning til å gi jenter undervisning i håndarbeid. Med Lov om allmueskolene på landet i 1860, ble dette en mulighet for alle skoler. Det var fremdeles opp til den enkelte kommune å bestemme om håndarbeid skulle tilbys, og i 1885 var det kun 10 prosent av skolene som hadde dette tilbudet.
At faget håndarbeid var forbeholdt jenter, mens gutter hadde undervisning i sløyd, henger sammen med at skolen også hadde som oppgave å forberede jenter på de pliktene de skulle ha videre i livet som husmødre.
Fremveksten av håndarbeid som skolefag skjedde parallelt med en økt interesse for husflid, nasjonal kulturell identitet og tradisjonshåndverk - og på grunn av en redsel for at industrialiseringen skulle gjøre at praktiske ferdigheter forsvant.[1]
Håndarbeid i byskolene fra 1889[rediger | rediger kilde]
Med de nye skolelovene i 1889 ble håndarbeid, sløyd og tegning obligatorisk i byskolene, mens man i landsens skoler måtte tilby minst ett av fagene.
Håndarbeidsfaget var i stor grad basert på Marie Rosings bok Haandarbeide som skolefag. I en av de gjeldende læreplanene for faget var det definert at jenter skulle lære «omtenksomhet og nevenyttighet ved bruk av strikketøy, nål og om mulig saks».
Håndarbeid i Enhetsskolen fra 1936[rediger | rediger kilde]
Med Folkeskolelovene av 1936, og innføringen av en skole hvor alle skulle tilbys den samme undervisningen, ble også faget håndarbeid obligatorisk for alle jenter i skolen. Slik forble det frem til 1960 da faget ble slått sammen med tegning og sløyd til forming.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Kjosavik, Steinar (1998). Fra ferdighetsfag til forming : utviklingen fra tegning, sløyd og håndarbeid til forming sett i et læreplanhistorisk perspektiv. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.