Haugesund rådhus
| Haugesund rådhus | |||
|---|---|---|---|
 Haugesund rådhus | |||
| Generelt | |||
| Sted | Haugesund, Rogaland | ||
| Byggeår | Innviet 1. oktober 1931 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | 1923–1929 | ||
| Arkitekt | Herman Munthe-Kaas Gudolf Blakstad | ||
| Teknikk | Nyklassisisme | ||
| Materiale | Mur, sement | ||
| Mål | 3000 m² | ||
| Interiør | |||
| Rom | Bystyresal, formannskapssal, rådhusets bibliotek, kontorer | ||
| Dekor | Søyler, buer og kuppel i taket, | ||
| Diverse | Karakteristisk lyserød farge | ||
| Beliggenhet | |||
 Haugesund rådhus 59°24′37″N 5°16′32″Ø | |||
Haugesund rådhus er rådhus i Haugesund kommune i Rogaland fylke. Det ble offisielt innviet 1. oktober 1931.
Historie[rediger | rediger kilde]
_Gudolf_Blakstad_Hermann_Munthe-Kaas_1922._Karmsund_Folkemuseum_Haugesund_Norway_2020-06-10_DSC00418.jpg) Midler til rådhuset ble gitt i gave i 1921 av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. (1871–1946) og hans kone Elisabeth. I 1921 gav paret 1 million kroner til byggingen av rådhuset. Gaven ble gitt i anledning Knut Knutsen O.A.S. 50-årsdag. Det ble gjennomført en lukket arkitektkonkurranse, og arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad fikk oppdraget å tegne rådhuset. Utkastet utmerker seg ved å være tegnet i tyvetallets stil, den internasjonalt orienterte nyklassisismen. Byggearbeidene kom i gang i 1923 og rådhuset sto ferdig høsten 1931. På grunn av alvorlige økonomiske problemer som følge av den tiltagende økonomiske krisen, ble byggearbeidene innstilt fra 1925 fram til våren 1929. Da byggearbeidene kom i gang igjen, var planene forenklet og forandret i mer funksjonalistisk retning. Byggets karakteristiske lyserøde eksteriørfarge har vært uforandret fra det stod ferdig. Underetasjen er i granitt. De to ørneskulpturene som står på hver sin sokkel ved inngangen, kom på plass i 1933.[1] De er modellert av Dyre Vaa og forestiller en hunnørn som lærer ungen å fly, og en hannørn med et lam som byttedyr. Den innvendige utsmykningen skjedde på 1950-tallet.[2] Senere ble det også gitt midler til opparbeidelse av parken omkring rådhuset. I 1947 gav Elisabeth Knutsen 1 million kroner til opparbeidelse av rådhusplassen og til utsmykning av rådhuset og rådhusparken. Blakstad og Munthe-Kaas tegnet også utformingen av festplassen og piazzettaen.[2] Dette anlegget ble innviet høsten 1949. Flere skulpturer kom til fra 1950-årene. Bygget mottok Houens fonds diplom i 1934. Fra 1993 har rådhuset og rådhusparken vært fredet etter kulturminneloven. Haugesund rådhus er et kulturminne og har nummer 86966 i Riksantikvarens kulturminnebase. I 2010 ble Haugesund rådhus kåret til landets flotteste rådhus av Kommunal Rapport. |
Rådhuset ca. 1931-32
Rådhuset ca. 1931-32![Rådhuset og rådhusplassen ca. 1950. Plassen ble innviet 1949.[1] Foto: Nasjonalbiblioteket](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/e1/Haugesund._R%C3%A5dhuset_-_no-nb_digifoto_20150316_00007_NB_MIT_FNR_10305_C.jpg/120px-Haugesund._R%C3%A5dhuset_-_no-nb_digifoto_20150316_00007_NB_MIT_FNR_10305_C.jpg)
Rådhuset og rådhusplassen ca. 1950. Plassen ble innviet 1949.[1]
Rådhuset og rådhusplassen i 1973, med fontenen "By og hav" av Nils Erik Flakstad
Torghandel på piazzettaen foran rådhuset på 1960- eller 1970-tallet
![Rådhuset og rådhusplassen ca. 1950. Plassen ble innviet 1949.[1] Foto: Nasjonalbiblioteket](/wiki/Fil:Haugesund._R%C3%A5dhuset_-_no-nb_digifoto_20150316_00007_NB_MIT_FNR_10305_C.jpg)
Galleri[rediger | rediger kilde]
Fasadene ut mot Skåregata og trappene i Knut Knutsen OAS gate
Hovedinngang med portaler, dobbeltsøyler og byvåpen
Underetasjen er i granitt
Dyre Vaas ørneskulpturer kom opp 1933
Den lyserøde fargen er beholdt siden starten. Bildet viser fasaden i kveldslys.
Fasade mot øst
Dør og fasade ut mot Rådhusgata
Rådhuset med Skåregata, Rådhusplassen og Festiviteten (Haugesund Konserthus) langs Knut Knutsen OAS gate til høyre i bildet
Rådhuset med Nils Flakstads fontene på Rådhusplassen og Festiviteten og Tinghuset langs Knut Knutsen OAS gate
På høyden mellom Rådhuset og Høgskulen på Vestlandet står «De fire vinder» av Nina Sundbye og «22. juli-monumentet» av Nico Widerberg. Bak sees Revmatismesykehuset.
Rådhuset sett fra krysset mellom Knut Knutsen OAS gate og Haraldsgata med piazzettaen og Barneparken foran i bildet.
I Rådhusparken er en rekke skulpturer, blant annet Skule Waksviks «Lekende sjøløver» i fontenen i Barneparken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b vestafjells.no/scandion: Haugesund rådhus
- ^ a b Haugesund - som årene gikk: 3. samling : bilder fra Haugesund i nyere og eldre tid. Haugesund: Haugesunds avis forl. 1978. s. 5.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Haugesund rådhus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Haugesund kommune om Haugesund Rådhus (Skrevet av Idar H. Pedersen)
- www.visithaugesund.no om Haugesund rådhus Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine.
- Store norske leksikon om Haugesund rådhus
