Hopp til innhold

Eirik Blodøks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eirik I Blodøks
Konge av Norge
Vignett fra Heimskringla tegnet av Gerhard Munthe.
Født895[1]Rediger på Wikidata
Død954Rediger på Wikidata
uvisst
Embete
EktefelleGunnhild Kongsmor
FarHarald Hårfagre[2]
MorRagnhild Eiriksdatter[2]
Søsken
21 oppføringer
Ålov Årbot
Håkon den Gode Adalsteinsfostre
Olav Haraldsson Geirstadalf
Bjørn Farmann
Halvdan Hålegg
Guttorm Haraldsson
Halfdan Svarte Haraldsson
Rørek Haraldsson
Halfdan Hvite Haraldsson
Frode Haraldsson
Gudrød Ljome
Gudrød Skirja
Ragnvald Rettilbeine
Ring Haraldsson
Sigfred Haraldsson
Sigtrygg Haraldsson
Torgils Haraldsson
Ulfljotr Haraldsson
Dag Haraldsson
Ragnar Rykkel
Sigurd Haraldsson Rise
BarnGuttorm Gamle
Harald Gråfell
Ragnfred Eiriksson
Ragnhild Eiriksdotter
Erling Eiriksson
Gudrød Eiriksson
Sigurd Sleva (Eiriksson)[3]
NasjonalitetNorge
Annet navnEirik Haraldsson
Eirik Blodøks på Commons

Eirik I Haraldsson eller Eirik Blodøks var trolig konge på Vestlandet omtrent i perioden ca. 930–935. Det er uvisst om han senere var konge over Northumberland med bosted i York. Han antas å være født på 890-tallet. Når han døde er mer uvisst, men det kan ha vært en gang mellom 940 og 954.

Familie og barndom

[rediger | rediger kilde]

Eirik hevdes å være sønn av kong Harald Hårfagre og kanskje kongsdatteren Ragnhild Eiriksdatter fra Jylland.[4]

Claus Krag trakk Ragnhilds avstamning i tvil. Det er ingen kilder om noen «kong Eirik» i Jylland. Det kan være diktet av Snorre Sturlason for å legitimere Eirik Blodøks' navn og kongeverdighet.[5]

Etter Historia Norvegiæ var Eirik Blodøks den eldste sønnen til Harald Hårfagre.[6] Snorre mente at Guttorm var den eldste.[7] Etter Fagrskinna var Eirik blant de eldste.[8] En del av de som i ettertiden er oppgitt som brødre til Eirik Blodøks, var ikke nødvendigvis det. Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette.[9]

Eirik ble fostret opp hos hersen Tore Roaldsson.[10]

Eirik var gift med ei Gunnhild. Ifølge flere sagaer ættet hun fra Hålogaland, og hun fremstilles i den forbindelse som trolldomskyndig.[11] Historia Norvegiæ sier derimot at hun var datter av den danske kong Gorm.[12] [13] Dersom Eirik også var kong Erik i York, hadde han også en skotsk eller engelsk kone.

Tilnavnene Blodøks og Brodermorder

[rediger | rediger kilde]

Det gis to ulike forklaringer på tilnavnet «Blodøks» i sagaene:

  • Det forklares i Ågrip med at han tok livet av flere av brødrene sine.[14]
  • I Fagrskinna forklares tilnavnet med hans herjinger i "alle Vesterlandene".[15]

Blodøks-navnet var i bruk alt på 900-tallet, og er brukt i skaldekvad som skal være laget av Egil Skallagrimson.[16]

Kongesagaen til Theodricus (fra omkring 1180) forteller at Erik hadde tilnavnet Brodermorder (Fratrum-inferfector på latin) som følge av at han drepte sine brødre. Blodøks-navnet nevnes ikke.[17] Egil Skallagrimson omtalte ham også som brodermorderen i et kvad som skal være laget på 900-tallet.[18]

Eirik som konge på Vestlandet

[rediger | rediger kilde]

Heimskringla forteller at Harald Hårfagre ga kongsnavn og deler av riket til flere av sønnene sine, og innsatte Eirik som overkonge over brødrene.[19] [20] Dette mangler i de eldre sagaene, og kan være oppdiktet.

Sagaene er innbyrdes uenige om hvor lenge Eirik var konge:

  • Theodoricus fortalte (på 1180-tallet) at Eirik Blodøks hersket i Norge i tre år hvorav to år alene og det tredje med sin bror (Håkon den gode).[21]
  • Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Eirik Blodøks styrte Norge tre år etter at Harald døde.[22]
  • Nóregs konungatal (fra 1190-tallet) forteller at Eirik hersket i fire vintrer.[23]
  • Heimskringla fra 1230-tallet forteller at Erik styrte tre år mens Harald levde og to år etter.[24]

Eirik Blodøks arvet riket til Harald Hårfagre. Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av Vestlandet.[25] Dette var riket Eirik arvet. Det eldre synspunktet om at Harald (og Eirik) var konge over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder. Når noen sagaer forteller om Eirik i Viken, regnes det som oppdiktet.

Nóregs konungatal forteller at Eiriks bror Håkon Adalsteinsfostre kom hjem fra England og krevde halve riket.[26] Det er ingen engelske kilder som bekrefter Håkons opphold i England. Heimskringla forteller at Håkon dro til Trøndelag og allierte seg med Sigurd Håkonsson Ladejarl.[27] Claus Krag peker på at sagaene er innbyrdes uenige om hvorvidt Håkons kongsnavn ble brukt av jarlen i en maktkamp mot Eirik, eller om det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren.[28] Det endte med at Eirik rømte landet.[29] [30]

Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) forteller at Harald Hårfagre gjorde Eirik til overkonge over brødre sine i 928, Eirik ble så konge da Harald Hårfagre døde i 931, Håkon kom i 933 og Eirik reiste i 934.[31] Annales vetustissimi (fra ca. 1310) forteller også at Harald Hårfagre gjorde Eirik til overkonge over brødre sine i 928.[32]

Var Eirik = kong Erik Haraldson i Northumbria?

[rediger | rediger kilde]
Nordlige og midtre England rundt år 802. Tegnet av Finn Bjørklid, 2006.

Det har lenge vært antatt at kong Erik Haraldsson i Northumbria var den samme som Eirik Blodøks. Det er reist tvil om riktigheten av dette. Ingen engelsk kilde mente at Erik Haraldsson var den samme som Eirik Blodøks.[33]

Hendelsene og tidspunktene i de norrøne kildene spriker, og de lar seg ikke uten videre harmonisere med de engelske kildene. Avhengig av hvilke kilder en vektlegger, kan hans liv i England beskrives forskjellig.

Norske kilder

[rediger | rediger kilde]

Kongesagaen til Theodricus (fra omkring 1180) forteller bare at han dro til England og ble ærefullt mottatt av kongen, og døde der.[34]

Forfatteren av Ågrip forteller (på 1190-tallet) at Eirik først dro fra Norge til Danmark. Så dro han til kong Adalstein i England, som var engelsk konge i perioden 927–939. Han fikk et jarledømme i Northumberland av kongen. Innbyggerne ville ikke ha ham. Han dro så i hærferd i "Vesterlandene" (Vest-Europa?), og så til Spania der han falt.[35]

Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at han dro til England, hvor kong Adelstein gjorde ham til greve over Northumberland. Han ble så fordrevet av innbyggerne, og dro til Spania hvor han ble overfalt og drept.[36]

Kongesagaen Fagrskinna (fra om lag 1220) forteller at Eirik tok rike i Northumberland. Landet var lite, og han i stedet dro i vesterviking og herjet omkring i Vesterlandene. I England falt han i et slag på land mot kong Olav Godfridsson (død 941).[37]

De norske kildene forteller at han ble jarl eller greve i Northumbria, og døde i England eller Spania.

Islandske kilder

[rediger | rediger kilde]

Orknøyingenes saga (fra ca. 1200) fortalte at Ekong Adelstein ga Eirik Northumberland. Han beholdt riket så lenge Adalstein var konge.[38]

Heimskringla ( fra ca. 1230), Den større saga om Olav Tryggvason (Óláfs saga Tryggvasonar en mesta) ( fra ca. 1300) og Flateyjarbók forteller at kong Adalstein ga Eirik Northumberland for at han skulle å verge landet mot daner og andre vikinger. Han fikk bosted i York.[39] [40] Da Adalstein døde (i 939) ble Edmund konge. Edmund satte i stedet inn kong Olav (Olav Godfridsson) som hersker i Northumberland. Det ble et slag mellom Eirik og Olav, der Eirik falt.[41] Siden Olav Godfridsson døde i 941, må Eirik i så fall ha dødd mellom 939 og 941.

Kronologien i Egils saga (fra ca. 1200-1240) er ikke tydelig. Den forteller at Egil Skallagrimson ble kriger hos kong Adelstein - trolig på 920-tallet. Deretter dro han til Norge der Eirik var konge. Han reiste så tilbake til England, og møtte Eirik i York. Egil var fiendtlig innstilt både til Eirik og Gunhild.[42] Egil fikk vite om Eiriks død i vesterviking mens kong Edmund styrte (939-946).[43] Denne kilden er usikker, og flere skaldekvad som er gjengitt i sagaen som laget av Egil Skallagrimson, kan være yngre.[44]

Den store sagaen om Olav den hellige forteller at Adalstein ba Eirik ta rike i England. Så hadde han Northumberland så lenge han levde. Eirik falt i vesterviking.[45]

De islandske kildene forteller at han bosatte seg i Northhumbria. Han døde omkring 940 i England eller i vesterviking.

Engelske kilder

[rediger | rediger kilde]

Alex Woolf mente at Erik var konge over Northumbria med hovedstad i York (Jorvik) en gang perioden 939-943. Hans datering er omdiskutert. Det er basert en helgenbeskrivelse fra 980-tallet om sankt Cathróe av Metz (født ca. 900 og død 971). Cathróe besøkte Eriks hoff i York, men det ble ikke angitt når det var.[46] Basert på omstendighetene tolket Wollf når det var.[47] Clare Downham mente at dette var senest i 946.[48]

Den angelsaksiske krønike versjon D omtaler en Erik som konge i Northumbria i 948, da Kong Eadred fordrev ham.[49]

Den angelsaksiske krønike versjon E forteller at befolkningen i Northumberland i 952 fordrev Olav Kvaran og tok imot Erik Haraldson.[50]

Både den angelsaksiske krønike versjon D og E forteller at Erik ble fordrevet i 954, og at kong Eadred overtok kongemakten i Northumberland.[51]

Roger av Wendover fortalte (tidlig på 1200-tallet) at Erik, sønnen Henrico (Hårek?) og broren Reginaldo (Ragnald?) falt i et slag i Stainmoor mot kong Eadred (konge 946-955) i 954.[52] [53]

Penny slått i kong Eriks tid i England av type N550. Mynten er slått i York. På mynten står det «ERIC REX» (Erik konge). Dateringen er uviss. Foto: British Museum.

Fram til 2004 var det funnet 31 mynter som er slått i York - med innskriften «Eric rex».[54] De er i to utgaver:

  • N549 der myntslagerens navn på baksiden (revers) er skrevet horisontalt og brutt opp i to.
  • N550 der hans myntslagerens er skrevet rundt omkretsen og Eriks navn på framsiden (advers) er utsmykket med et sverdsymbol.

Det har vært gjettet på om de to mynttypene kan være fra Eriks to perioder i Northumberland, men kan også være fra den samme perioden.[55] N549 er en imitasjon av myntene laget for Óláv Sigtryggsson, mens N550 er en imitasjon av mynter laget for Olavs far Sigtrygg med sverdsymbol. Dette sverdet var våpenmerket til kongefamilien i Dublin på 900-tallet.[56]

De engelske kildene forteller at Erik var konge i Northumbria senest fra 946 til 948, og igjen fra 952 til han ble drept i 954.

Det er usikkert om kong Erik i York var Eirik Blodøks. Erik kan ha tilhørt kongefamilien som styrte i Dublin.[57]

Sammendrag

[rediger | rediger kilde]

Det var mange år mellom når Eirik etter de islandske kildene forlot Norge, og når Erik etter engelske dokumenter dukker opp i York. Flere av de norrøne kildene forteller også at Eirik døde omkring 940. En kan ikke fastslå om kong Erik i York var den samme som Eirik Blodøks. Erik døde omkring 954. Halvdan Koth forsøkte å forklare forskjellene med at de norrøne kilden gir en for tidlig datering av Eriks kongeperiode i Norge. Halvdan Koht tvilte også på koblingen til Adalstein, og antyder at Adalstein brukes som gjennomgående engelsk konge av flere sagaer, uavhengig av datering.[58] Angela Marion Smith mente at koblingen mot Adelstein var en anakronisme - feil i datering av begivenheter ved at man innfører yngre detaljer i skildring av eldre tider.[59]

Clare Downham mente at Eirik og Erik var to personer.[60] De engelske kildene forteller også at Eriks kone var en slektning av sankt Cathroe of Metz. Cathroe tilhørte de kongelige familiene i Alba og Strathclyde.[61] [62] Det stemmer ikke med opplysningene i de norrøne kildene om at han var gift med Gunnhild. Det er påpekt at Erik kan ha hatt mer enn en kone.

Samlet er det overvekt av sannsynlighet for at Eirik Blodøks ikke var kong Erik Haraldsson i York, men det er likevel mulig. Om Eirik Blodøks tilhørte kongefamilien som styrte i Dublin er det flere forhold som er enklere å forklare. Forbindelsene mellom kongefamiliene i Norge og Dublin er lite utforsket. Det er koblinger med Irland i:

  • Vita Griffini Filii Conani (fra 1137), som forteller at Harald Hårfagre deltok i en ekspedisjon i Dublin. Han styrte over Irland og «de danske øyene».[63] [64]
  • Det er videre foreslått at kjenningen i Glymdråpa (andre vers - hlymræks of trǫð glymja) viser til den irske byen Limerick, men det er ikke den eneste mulige tolkningen.[65] [66]
  • Historia Gruffud vab Nenan forteller at Olav Sigtryggsson som hørte til kongefamilien i Dublin, var barnebarnsbarn til Harald Hårfagre.[67]

På Orknøyene og på vikingferder

[rediger | rediger kilde]

Heimskringla (fra ca. 1230) hevdet at Eirik dro som 12-åring i hærferd i store deler av Nord-Europa. Fagrskinna (fra om lag 1220) forteller at Eirik herjet flere steder før kong Harald døde. Det er ikke støtte for dette i eldre sagaer eller skaldekvad, og er trolig oppdiktet.

Flere av sagaene forteller at mens Eirik styrte i Northumberland, dro han i vesterviking og herjet omkring i Vesterlandene.[68]

Heimskringla (fra ca. 1230) forteller at da Eirik var på Orknøyene sto jarlene under ham.[69] Orknøyingenes saga (ca. 1200) og Heimskringla (fra ca. 1230) forteller at Harald Hårfagre erobret øyene.[70] [71] Harald Hårfagres (og dermed også Eirik Blodøks) herredømme over øyene er blitt trukket i tvil:[72]

  • I Historia Norvegiæ fortelles det at okkupasjonen av Orknøyene ble gjennomført av Ragnvald Mørejarl, og ikke av Harald Hårfarge.[73] Sigurd Øysteinsson nevnes heller ikke her.
  • Adam av Bremen fortalte omkring 1075 at Harald Hårdråde var den første kongen som erobret Orknøyene.[74]

Heimskringla, Den store sagaen om Olav den hellige, Den større saga om Olav Tryggvason (Óláfs saga Tryggvasonar en mesta) (fra ca. 1300) og Flateyjarbók forteller også at Eirik dro fra Norge til Orknøyene. Derfra herjet han i Skottland og Nord-England.[75] [76] Om fortellingene om Orknøyene er riktige er derfor uvisst.

Hedning eller kristen?

[rediger | rediger kilde]
Dronning Gunnhild får bud om at Eirik Blodøks er død. Tegning av Christian Krohg til Håkon den godes saga (1899).

Fagrskinna forteller at etter Eirik Blodøks' død, fikk Gunnhild laget et kvad om Eirik, og hvordan han ble mottatt i Valhall. Det er formet som en samtale mellom gudene Odin og Brage.[77] Kvadet er senere omtalt som Eiríksmál eller Eirikskvadet. Fagrskinna er den eneste sagaen som viser til kvadet, og forteller at den bare gjengir begynnelsen på kvadet. Claus Krag mente at det var flere trekk ved de siterte strofene som taler for at det ikke er ekte, men laget senere etter mønster av Hákonarmál, som ble diktet til minne om Håkon den gode.[78] Andre har ment at Hákonarmál har hentet inspirasjonen fra Eriksmål, så dette er uvisst. Noen mener at flere deler av kvadet tyder på et språklig opphav i Northumbria.[79] John McKinnell ser ingen innflytelse fra gammelengelsk på språket i diktet, og John Lindow argumenterer for at det ble komponert i Danmark etter Gunnhilds tilbakekomst dit.[80] Det framgår ikke av kvadet at det er om Eirik Blodøks, så det kan også være om kong Erik av York.[81]

Historia Norwegiæ og Heimskringla forteller derimot at Eirik og hele familien lot seg kristne av kong Adalstein da han fikk Northumberland.[82] [83]

Det er uavklart om hva som var Eiriks holdning til religionene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Eirik og Gunnhild hadde etter alt å dømme seks sønner»; Krag, Claus (2000): «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, bind 4: «Sigrød må utgå som uhistorisk»
  4. ^ Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 21 - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=61&searchText=blod%C3%B8ks.
  5. ^ Claus Krags artikkel om Ragnhild Eiriksdatter i Norsk biografisk leksikon
  6. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921
  7. ^ Snorre Sturlasson: Heimskringla, Harald Hårfagres saga.
  8. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 28.
  9. ^ Claus Krag (1989): «Norge som odel i Harald Hårfagres ætt : et møte med en gjenganger», Historisk tidsskrift, bind 68, nr 3, side 288-302.
  10. ^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 74 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=75&searchText=blod%C3%B8ks
  11. ^ Krag, Claus: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks
  12. ^ Krag, Claus: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks
  13. ^ Peter Sawyer: Claus Krag: Vikingstid og riksssamling 800-1130, Aschehaugs Norgeshistorie, bind 1, Oslo 1995. 236s, ill., Historisk tidsskrift bind 76, nummer 2, 1997, side 284 - https://www.nb.no/items/4002375d4447108ad69d3f9cb31183f5?page=109&searchText=%22erik%20bloodaxe%22
  14. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.
  15. ^ Fagrskinna, utgitt av Johan Schreiner, 1972, side 46 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=47&searchText=blod%C3%B8ks
  16. ^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 148 og 136 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=137&searchText=blod%C3%B8ks
  17. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.
  18. ^ Egils saga, oversatt av Hallvard Lie, 1970, side 130: Brodermorders make mannen til udåd egger: falske Gunnhild - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=131&searchText=slag
  19. ^ Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kapittel 42 -https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=107&searchText=blod%C3%B8ks
  20. ^ Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928
  21. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.
  22. ^ Egil Kraggerud: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Novus forlag, Oslo, 2018, side 177.
  23. ^ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no». heimskringla.no. Besøkt 14. juni 2023
  24. ^ Egil Kraggerud: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Novus forlag, Oslo, 2018, side 177.
  25. ^ Krag, Claus: Harald 1. Hårfagre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_1._H%C3%A5rfagre
  26. ^ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no». heimskringla.no. vers 11. Besøkt 14. juni 2023
  27. ^ Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 1.
  28. ^ Claus Krag: «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, Bind 2, 2000.
  29. ^ «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 13 – heimskringla.no». heimskringla.no. Besøkt 14. juni 2023
  30. ^ Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 1.
  31. ^ Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 102 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928
  32. ^ Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 47 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=137&searchText=928
  33. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 52.
  34. ^ Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339.
  35. ^ Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 24f og 29f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.
  36. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 35f - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?searchText=blod%C3%B8ks&page=35#33.
  37. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 42f og 46 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=43&searchText=blod%C3%B8ks
  38. ^ Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at."
  39. ^ Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 3 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne.
  40. ^ Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf
  41. ^ Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 4 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne.
  42. ^ Fridtjov Birkeli: Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge, 1995 - side 85 - https://www.nb.no/items/49bff4c444732b300aec7eafb9ac60c6?page=88&searchText=blod%C3%B8ks
  43. ^ Egils saga, side 162 - https://www.nb.no/items/1a717fb269d028276bb75d79a1f97313?page=163&searchText=blod%C3%B8ks
  44. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 60ff.
  45. ^ Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf
  46. ^ Anderson: Early Sources, bind i, side 441; Downham, Viking Kings, side 121; Dumville, "St Cathroe of Metz", side 177 i oversettelse: And there he was received by a certain nobleman, Gunderic, by whom he was led to king Erichius in the town of York, because this king had as wife a relative of the godly Cathróe.
  47. ^ Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of York, ad 937–954." Northern History 40.1, 2003, side 26f: This Life concerns a Gaelic peregrinus who, its author asserted, visited the Court of Eirikr at York. Woolf has argued that the Life shows this visit to have taken place before 943. - https://waughfamily.ca/Ancient/The_Chronology_of_the_Last_Scandinavian_Kings_of_York.pdf Arkivert 19. juni 2023 hos Wayback Machine.
  48. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 57.
  49. ^ Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History 40.1 (2003): 27-51: In this year King Eadred ravaged all Northumbria, because they had accepted Eric as their king; and in that ravaging the glorious minister at Ripon, which St Wilfrid had built, was burnt down. And when the king was on his way home, the army [which] was in York overtook the king's army at Castleford, and they made a great slaughter there. Then the king became so angry that he wished to march back into the land and destroy it utterly. When the councillors of the Northumbrians understood that, they deserted Eric and paid to KingEadred compensation for their act.
  50. ^ Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History bind 40 hefte 1, 2003, side 27-51: In this year the Northumbrians drove out King Olaf, and received Eric, Harald's son.
  51. ^ Clare Downham: "The Chronology of the Last Scandinavian Kings of york, ad 937–954." Northern History, bind 40 hefte 1, 2003, side 51 om versjon D: In this year the Northumbrians drove out Eric and Eadred succeeded to the kingdom of the Northumbrians. Videre om versjon E: In this year the Northumbrians drove out Eric and Eadred succeeded to the kingdom of the Northumbrians.
  52. ^ Roger of Wendover: Flores Historiarum, ed. Coxe, bind 1, side 402f, i oversettelse av Dorothy Whitelock: English Historical Documents I. 2nd, side 284: King Eric was treacherously killed by Earl Maccus in a certain lonely place which is called Stainmore, with his son Haeric and his brother Ragnald, betrayed by Earl Oswulf; and then afterwards King Eadred ruled in these districts.
  53. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 53.
  54. ^ Se også bilder av mynter på http://www.emsoy.com/numismatikeren/galleri/eirik_blodoks.htm Eirik Blodøks 948 og 952 – 954.
  55. ^ Marios Costambeys: Erik Bloodaxe [Eiríkr Blóðöx, Eiríkr Haraldsson] (d. 954), 2004.
  56. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 72f.
  57. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 76 - argumenterte for at det var to forskjellige Eriker.
  58. ^ Halvdan Koht (1926): «Eirik Blodøks» i: Norsk biografisk leksikon, 1. utgave, bind 3 - https://www.nb.no/items/6188a8a4429b914f534dccaa710d7eaf?page=493&searchText=blod%C3%B8ks.
  59. ^ Angela Marion Smith: 'King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries', Ph.D. thesis, University of Leeds, 2014, side 240 skriver: The accounts of Æthelstan‘s links with Eiríkr blóðøx have generated much speculation with most scholars discounting any such contact on the grounds that it was anachronistic https://etheses.whiterose.ac.uk/6855/1/PhD%20IMS%20Thesis%20Angela%20Marion%20Smith%202014.pdf.
  60. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004 - argumenterte for at det var to forskjellige Eriker.
  61. ^ Anderson: Early Sources, vol. i, side 441; Downham, Viking Kings, side 121; Dumville, "St Cathroe of Metz", side 177: And there he was received by a certain nobleman, Gunderic, by whom he was led to king Erichius in the town of York, because this king had as wife a relative of the godly Cathróe.
  62. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 73.
  63. ^ The history of Gruffydd ap Cynan; the Welsh text, side 40, 42f og 105ff. Utgave ved Arthur Jones (1776-1860) - https://archive.org/details/cu31924028052482/page/n217/mode/2up?q=haarfager
  64. ^ Peter Lunga, (2017, 3. august). Rollo. I Store norske leksikon. Hentet 8. oktober 2017 om dateringen - fra https://snl.no/Rollo
  65. ^ B. Fidjestøl, Det norrøne fyrstediktet, Universitet i Bergen, Nordisk institutts skriftserie, 11, Øvre Ervik, 1982, side 77f - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=79&searchText=limerick.
  66. ^ Sverrir Jakobsson: Erindringen om en mægtig Personlighed. Historisk tidsskrift 81.02-03, 2002, side 219.
  67. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 67.
  68. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 42f og 46 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=43&searchText=blod%C3%B8ks
  69. ^ Heimskringla, Olav den helliges saga, kapittel 100 - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=271&searchText=blod%C3%B8ks
  70. ^ Snorre Sturlason, Harald Hårfagres saga, kapittel 19 og 22
  71. ^ Orknøyingenes saga, kapittel 4
  72. ^ P. H. Sawyer: Harald Fairhair and the British Isles, in Les Vikings et leurs civilisation, ed. R. Boyer (Paris, 1976), side 105–09.
  73. ^ Historia Norwegiæ, første bok, kapittelet: Om Orknøyene
  74. ^ Alex Woolf: From Pictland to Alba, 789–1070. Edinburgh. Edinburgh University Press, 2007, side 307.
  75. ^ Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 4 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=115&searchText=kristne.
  76. ^ Hagland, Jan Ragnar. "As you like it? Narrative units recycled: Nordimbraland in sequences of saga writing Jan Ragnar Hagland (Norwegian University of Science and Technology-NTNU, Trondheim) As a small tribute to the generous hosts of the present conference it seems, to me at." - http://sagaconference.org/SC13/SC13_Hagland.pdf
  77. ^ Fagrskinna en norsk kongesaga, oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 43ff - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=43&searchText=blod%C3%B8ks.
  78. ^ Claus Krag: Eirik 1. Haraldsson Blodøks i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://nbl.snl.no/Eirik_1._Haraldsson_Blod%C3%B8ks
  79. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 62f.
  80. ^ R. D. Fulk: 'Anonymous, Eiríksmál’ in Diana Whaley (ed.), Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages 1. 2023, Turnhout: Brepols,side 1003. <https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1009> (accessed 26 June 2023)
  81. ^ Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 62f.
  82. ^ Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33
  83. ^ Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 3 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=117&searchText=kristne.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource Håkon den godes saga – originaltekst fra Wikikilden
Forgjenger  Konge i Norge
ca.931–ca.933 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eirik_Blodøks&oldid=24798988»