Einar Borch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 6. okt. 2015 kl. 19:21 av Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag) (Flytter ned defaultsort)
Einar Borch.

Einar Gram Borch (født 14. september 1870 i Stavanger, død 1952) var en norsk godseier og politiker (B).

Han var sønn av overlærer Carl Tank Anker Borch, sønnesønn av prost Abraham Borch og fetter av lege Carl Abraham Borch. Einar Borch hadde examen artium fra Kongsgård skole i Stavanger fra 1887, examen philosophicum fra 1888. Deretter var han elev ved Jønsberg landbruksskole under J.L. Hirsch. I 1890-årene overtok Borch slektsgården Moe i Jevnaker med tilhørende eiendommer.

Han var ordfører i Jevnaker herred 1902–1907, senere medlem av Høyres sentralstyre.[1] I årene 1922–1934 var han preses i Selskabet for Norges Vel. Kort tid etter dannelsen av Bondepartiet i 1920, meldte Borch overgang, og satt i hovedstyret 1925–1927 og 1938–1947. Han var innvalgt på Stortinget fra Oppland 1922–1927 og 1937–1945, og fungerte som Stortingets visepresident 1925–1927. Han satt først i Stortingets jernbanekomité, i sin siste periode i Stortingets finans- og tollkomité. Borch var ønsket som ny statsminister av partiledelsen etter Peder Kolstads død i 1932, men den parlamentariske føreren Jens Hundseid fikk regjeringsoppdraget av kongen, etter å ha fremstilt seg selv som Bondepartiets kandidat.[2]

Borch var kommandør av St. Olavs Orden og Finlands hvite roses orden.[3]

Referanser

  1. ^ Danielsen, Rolf (1984). Høyres historie. Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918–1940. Oslo: Cappelen. s. 61. ISBN 82-02-04991-1. 
  2. ^ Stortrøen, Jofred; Eikestøl, Oddbjørn; Brotnov, Jan H. (1980). Rotfeste og framtid. Senterpartiet i medgang og motgang, 1920-1980. Cultura. s. 65. 
  3. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 145–146. 

Eksterne lenker

(en) Einar Borch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons