Temming
Temming (fra norrønt temja)[1] betegner å gjøre noe tamt, eksempelvis gjøre et vilt dyr vant med mennesker og få kontroll over det.[1] Temming kan også betegne å kontrollere natur, som temme ei elv eller en foss handler om å gjennomføre regulerende tiltak, som å bygge kunstige dammer og kraftverk, i den hensikt å kontrollere og høste av ressursene. Eksempelvis hadde Sarpefossen ved Sarpsborg betydning for byens industrireising og utvikling, og Aasmund Olavson Vinje ved åpningen av Sarpebrua den 25. februar 1854 hyllet fossen som vanskelig å temme: «Du bruser Fos, hvad bruser du vel efter? / Saa langt du skal, du dog vil komme frem. / Du ynkes maa for dine store Kræfter, / du er for stærk til ret at temme dem.»[2]
Temming av dyr er prosessen å opprette kontroll over det, eksempelvis temming av hest eller særlig villhest, for å akseptere menneskelig nærvær og ikke føle seg utrygg.[3] Å temme et dyr handler således om å tilvenne dyret til menneskelig håndtering, slik at én eller flere av dyrets egenskaper kan utnyttes som en ressurs, eksempelvis ved å dressere hest for å ri på det eller for å få det til å trekke nyttelast.[4] Temming innebærer at dyrene får tillit til mennesker, mister frykt og fluktrefleks, ikke angriper eller skader mennesker, og gir opp annen vill oppførsel. Temming av dyr er ikke det samme som trening, det vil si videre trening av dyret, eller domestisering. Derimot kan forskjellen mellom trening av dyr og dyremishandling være kort.[5]
Temming må ikke forveksles med domestisering, som har til hensikt å endre en arts biologiske arveegenskaper permanent, for eksempel å få ei ku til å gi mer og kvalitetsmessig bedre melk eller en sau til å gi mer og kvalitetsmessig bedre kjøtt eller ull. Temming påvirker ikke disse arveegenskapene, men dør ut med individet.[6][7]
Ingen dyr er født tamme. Dyr som skal håndteres av mennesker og utnyttes til ulike formål må derfor først temmes. Temming er altså en prosess som både domestiserte og ville dyr må gjennomgå, for at de skal godta å bli håndtert av mennesker. Eksempler på tamdyr som må temmes for å tjene hensikten er hester, som for eksempel skal brukes til ridning, travsport eller andre formål. Det kanskje mest nærliggende eksemplet på ville dyr som regelmessig temmes for menneskelige formål er asiatisk elefant, hvis tjenester har blitt utnyttet av menneskene gjennom minst 3 000 år, både i krig og fred. Elefanten har blant annet blitt utnyttet som ridedyr, i rituelle arrangement, og til fraktehjelp og underholdning (sirkuselefanter) med mer. Andre eksempler på villdyr som temmes er ørner og geparder, som brukes til menneskestyrt jakt på andre dyr. Jaktgepard er blant annet kjent fra faraoenes tid i det gamle Egypt.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «temme», NAOB
- ^ Skandinavias mest vannrike foss, Visit Østfold
- ^ Bøhnsdalen, Trine (28. juni 2010): Å temme en villhest, Hest.no
- ^ «Temming/trening», Kvistli islandshester
- ^ «Trening», «Globalt perspektiv», Underholdningsdyr.no
- ^ «Domestisering - Naturbasert produksjon og tjenesteyting», NDLA
- ^ Saugerud, Gro (2. april 2019): «Håndtering av hunder (Husbandry)», Blogg. Sitat: «Domestisering og temming er ikke det samme. Domestiserte dyr får ofte en livslang tilstedeværelse av atferd som deres ville slektninger vokser fra i voksen alder (Neoteni = beholder barnslige trekk i det voksne individet). Derfor kan vi si at hunden er en «evig ulvevalp».»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Marks, Kelly (2006): Temming av den urørte hesten, overs. Kristin Høst Grønvold, Landbruksforlaget, ISBN 9788252930665