Stamcelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Embroyale stamceller hos mus farget med fluroscein.
Menneskelig embryo stamcellekoloni på et næringslag av fibroblaster fra mus.

Stamcelle er celler som kan danne spesialiserte celler.[1]

Stamcelle kan ha tre betydninger: [2] (1) enhver forløpercelle, (2) en celle med datterceller som kan differensiere til andre celletyper, (3) en celle kapabel til å opprettholde sitt eget antall samtidig som den kan utvikle en eller flere spesialiserte etterkommere.[3]

Klassifisering av stamceller[rediger | rediger kilde]

Stamceller kan klassifiseres ut i fra hvor stort potensiale cellen har for å differensiere seg til ulike celler. Det kalles potens. [4]

Stamcellene har ofte navn etter hvor de er isolert fra. For eksempel har vi benmargsstamceller, muskelstamceller, fosterstamceller, embryonale stamceller osv.

Stamceller i embryo[rediger | rediger kilde]

Mange av de genene som er involvert i reguleringen av utvikling av en organisme har stort sett vært uforandret under evolusjonen. Etter egget er befruktet av en spermie danner det en zygote. Den begynner denne å dele seg og danner en samling med celler som kalles en blastocyst. Celler tatt fra denne cellekolonien er pluripotente (dvs. de kan gi opphav til nesten alle andre celler) og kan gi opphav til en hel organisme om de tas fra blastocysten og får dele seg under spesielle forhold. Disse cellene kalles for embryoale stamceller. Ikke alle cellene er like potente lenger på blastocyst-stadiet. Etterhvert differensierer cellene seg til mer spesialiserte celler, gastrulasjonsstadiet.[3]

Forløpercellene deler seg hurtig, igjen og igjen, slik at det dannes tusenvis av celler som alle stammer fra den samme cellen. Etter hvert begynner de nye cellene å spesialisere seg, og til slutt får vi ferdig spesialiserte celler (modne celler). Vi sier at cellene differensierer fra stamceller til spesialiserte celler. Eksempler på spesialiserte celler er nerveceller, røde og hvite blodceller, hudceller, muskelceller osv. Mens det er svært mange spesialiserte celler i kroppen, er det svært få stamceller. Eksempel: I benmargen er det stamceller som danner blodceller. Stamcellene som lager blodceller utgjør bare 0,01% av det totale antallet celler i benmargen.[trenger referanse]

Stamceller har likheter med kreftceller, hvis en embryoal stamcelle eller hele embryoet transplanteres til et annet sted i kroppen blir den en spesiell kreftsvulst som gir opphav til flere typer celler. [3]

Stamceller hos voksne[rediger | rediger kilde]

Cellene i kroppen har begrenset levetid, og celler som dør, blir hos friske individer raskt erstattet med nye. Det er beregnet at voksne mennesker hvert eneste sekund produserer hele 17 millioner nye celler. Av disse er omkring 12 millioner nye blodceller[5] Det er stamcellene som er ansvarlige for denne enorme produksjonen av celler. Stamceller finnes trolig i alt vev og alle organer i kroppen. Når en stamcelle deler seg, kan det bli dannet både nye stamceller (selvfornyelse) og forløperceller. [6]

Mens man vet mye om hvor embroyale stamceller kommer fra og deres arverekke, er det usikkerhet knyttet til hvor voksne stamceller kommer fra.[3]

Forskning på stamceller[rediger | rediger kilde]

Man forsker på stamceller fordi man håper å kunne behandle sykdommer og for å forstå hvordan kroppen fungerer. Idag brukes f.eks. benmargstransplantasjon i behandlingen av kreft. Det er stor enighet blant fagfolk at forskningen vil lede til behandlinger av flere alvorlige sykdommer. Forskning på stamceller idag er kontroversielt fordi det er blitt brukt embryoer i forskningen.[3] Pluripotente stamceller er også blitt funnet hos fostere. Fordi abort er kontroversielt, så er også denne forskningen kontroversiell.[5] Man har klart å forandre vanlige celler, slik at disse har egenskaper som pluripotente stamceller, de kalles induserte pluripotente stamceller (iPS).[3]

Når en ny stamcelle skal gjenkjennes, isoleres og klassifiseres, brukes det spesielle metoder.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stamcelle i Store norske leksikon.
  2. ^ Stedmans medical dictionary, versjon 6, 2004.
  3. ^ a b c d e f g h Robert Lanza og Anthony Atala, red. (2009). «“Stemness”: Definitions, Criteria, and Standards». Essentials of Stem Cell Biology. Elsevier. s. XXIII, XXIV, 13, 14. ISBN 978-0123859426. 
  4. ^ a b c d e f Hans R. Schöler (2007). «The Potential of Stem Cells: An Inventory». I Nikolaus Knoepffler, Dagmar Schipanski, and Stefan Lorenz Sorgner. Humanbiotechnology as Social Challenge. Ashgate Publishing, Ltd. s. 28. ISBN 978-0-7546-5755-2. 
  5. ^ a b Bios Biologi 2, Lærebok (2008) Marianne Sletbakk, Inger Gjærevoll, Arnodd Håpnes, Ole Johan Borge, Øystein Røsok, Per A. Heskest, Cappelen Damm.
  6. ^ Stamceller, Bioteknologinemda juni 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]