Forsker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Vitenskapsmann)
Hopp til: navigasjon, søk

En forsker er en person som driver med forskning, og som sådan en bred og generisk betegnelse på en rekke typer vitenskapelige stillinger. Tittelen forsker er ikke en beskyttet tittel i Norge; den er i sin videste forstand knyttet til en forskningsaktivitet en utøver uavhengig av formalkompetanse eller ansettelsesform. Forsker brukes både som en samlebetegnelse på personer som driver med forskning og som en spesifikk stillingstittel ved offentlige og private vitenskapelige institusjoner, og i bedrifter der forskning inngår i virksomheten, f.eks. legemiddelselskaper.

Norge[rediger | rediger kilde]

Forsker brukes som formell tittel for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter, høyskoler og frittstående forskningsinstitutter. Tittelen brukes vanligvis for vitenskapelig ansatte som har liten eller ingen undervisning, men utelukkende eller hovedsakelig driver med forskning. Tittelen er mest vanlig ved rene forskningsinstitutter (for eksempel AFI, Chr. Michelsens Institutt og SINTEF), men brukes i mindre grad også ved andre institusjoner. Innen instituttsektoren er forsker den vanlige tittelen på de faste vitenskapelig ansatte. Ved norske universiteter var forsker tidligere en formell tittel for en vitenskapelig ansatt hvor stillingen var eksternt finansiert og på åremål; typisk ble slike stillinger brukt for å ansette personer knyttet til bestemte forskningsprosjekter finansiert av forskningsrådene eller andre. Det er åpnet for at også andre kan ansettes med denne stillingstittelen ved universiteter og høyskoler hvis særlige grunner tilsier det. Det normale ved universiteter og høyskoler er likevel kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger.

Det er fire stillingskoder i statens lønnskodesystem betegnet forsker; disse er omtalt med betegnelsene under av vitenskapelige institusjoner i Norge. Det er vanlig å angi nivået på stillingene med tall der det laveste tallet er stilling med høyest akademisk rang, fra forsker I som tilsvarer professor til forsker III som tilsvarer universitetslektor.[1] Betegnelsen seniorforsker brukes også ofte om forsker II.

Stillingene forsker I, forsker II og forsker III ble innført rundt 1960; forsker I var da plassert i sjefsregulativet 2. klasse på samme nivå som professor, mens forsker II og forsker III var plassert i hovedregulativet henholdsvis klasse 22 og klasse 20.[2]

Noen institutter har også lavere stillinger (under forsker III) som forskningsassistent/vitenskapelig assistent (som regel hovedfags-/mastergradsstudenter) og forskningsmedarbeider (begynnerstilling for personer med eksamen av høyere grad), og mange rene forskningsinstitutter har også stillinger som stipendiat og postdoktor.

Forsker I[rediger | rediger kilde]

Stillingskode 1183 kalles vanligvis forsker I.[3] Det er den øverste stillingen i forsker-hierarkiet og er likeverdig med professorstilling. Stillingen krever enten erklæring om professorkompetanse fra universitets-/høgskolesektoren eller «forskerkompetanse på professornivå» tilkjent gjennom en egen forskerbedømmelse som legger de samme standardene til grunn.[4] Tittelen forsker I oversettes som Research Professor på engelsk[5][6] og den tilsvarende stillingen er vanligvis betegnet som dette i engelskspråklige land; i Danmark, Sverige og Finland er den tilsvarende stillingen offisielt betegnet forskningsprofessor på dansk og svensk og tutkimusprofessori (med samme betydning) på finsk. Noen forskere har bistillinger som professor II ved universiteter eller høyskoler, og motsatt kan en professor i hovedstilling ha en bistilling som forsker I.

I Norge kan stillingstittelen professor etter universitets- og høyskoleloven «bare benyttes om stillinger på høyeste vitenskapelige eller kunstneriske nivå ved universiteter og høyskoler» (§ 6-7).[7] Tilsetting som professor krever etter forskriften vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse på internasjonalt nivå samt relevant praktisk-pedagogisk kompetanse.[8] Tittelen forskningsprofessor var tidligere i bruk ved en del statlige institutter som ikke er universiteter og høyskoler, blant annet NUPI.[3] Bestemmelsene for forsker kode 1183 ligger i Statens personalhåndbok (kapittel 10),[9] mens bestemmelsene for professor dels ligger i universitets- og høgskoleloven (§ 6-7) og dels i forskrift.[8] Kunnskapsdepartementet presiserte i 2016 i brev til institusjonene at tittelen «forskningsprofessor» ikke kan brukes på norsk for personer som ikke er tilsatt som professor etter universitets- og høgskoleloven, men presiserte samtidig at «Research Professor» kan brukes som engelskspråklig oversettelse av tittelen forsker I i tråd med vanlig internasjonal språkbruk.[10]

Forsker II/seniorforsker[rediger | rediger kilde]

Stillingskodene 1109 og 1110 kalles også forsker II eller seniorforsker. Stillingen krever doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. Det er den midterste stillingen i forsker-hierarkiet[4] og er likeverdig med førsteamanuensis-stillingen ved universitetene. Den oversettes som Senior Researcher på engelsk. Kodene 1109 og 1110 har identiske kvalifikasjonskrav og anses derfor i praksis som identiske; 1110 er lite brukt og blir faset ut.[11]

Forsker III/forsker[rediger | rediger kilde]

Stillingskode 1108 kalles vanligvis forsker III eller bare forsker. Den krever minst høyere grads eksamen og ofte kvalifikasjoner utover dette, og er likeverdig med stillingen universitetslektor ved universitetene. Den oversettes som Researcher på engelsk.

Sammenligning av norske stillingstyper[rediger | rediger kilde]

Tabellen er en oversikt over det vanligste stillingshierarkiet. Engelske oversettelser i kursiv. Grønn bakgrunn angir en tidsbegrenset rekrutteringsstilling.

Formalnivå Kombinerte forsknings- og
undervisningsstillinger
(hovedsakelig ved universiteter)
Rene forskerstillinger
(hovedsakelig i instituttsektoren)
Toppstillinger
(professornivå)
Professor (SKO 1013/1404)
(Professor)
Forsker I (SKO 1183)
(Research Professor)
Førstestillinger Førsteamanuensis (SKO 1011)
(Associate Professor)
Forsker II/seniorforsker (SKO 1109/1110)
(Senior Researcher)
Postdoktor (SKO 1352)
(Senior Research Fellow)
Postdoktor (SKO 1352)
(Senior Research Fellow)
Mellomstillinger
(universitetslektornivå)
Universitetslektor (SKO 1009)
(Assistant Professor)
Forsker III/forsker (SKO 1108)
(Researcher)
Stipendiat (SKO 1017/1378)
(Research Fellow)
Stipendiat (SKO 1017/1378)
(Research Fellow)
Assistentstillinger Vitenskapelig assistent (SKO 1020/1019)
(Research Assistant)
Vitenskapelig assistent (SKO 1020/1019)
(også betegnet forskningsassistent e.l.)
(Research Assistant)

Andre land[rediger | rediger kilde]

Forskertittelen brukes ved institutter og universiteter i en lang rekke land, bl.a. Danmark, Sverige, Finland og de fleste engelskspråklige land.

I både Danmark, Sverige og Finland er seniorforsker på samme måte som i Norge en stilling for en forsker på førsteamanuensisnivå, mens forskningsprofessor er en forskerstilling på professornivå.

I Storbritannia er research fellow en forskerstilling på universitetslektornivå (lecturer/assistant professor) og senior research fellow en forskerstilling på førsteamanuensisnivå (senior lecturer/associate professor), mens toppstillingen i forskerstigen er betegnet enten research professor, professorial research fellow eller bare professor. Forskerstigen er en av tre karriereveier ved britiske universiteter ved siden av kombinerte stillinger og undervisningsstillinger. Varianter av det britiske systemet brukes i store deler av den engelskspråklige verden, særlig innen Samveldet av nasjoner.

I USA utgjør forskerstillinger ved universitetene et eget hierarki analogt med de ordinære stillingene, der research professor svarer til professor, research associate professor svarer til associate professor osv.

Storbritannia og andre samveldestater[rediger | rediger kilde]

Tilsvarende norsk stilling Kombinerte forsknings- og
undervisningsstillinger
Rene forskerstillinger
Professor/forsker I Professor
(Professor)
Forskningsprofessor/professor
(Research Professor, Professorial Research Fellow eller Professor)
Førsteamanuensis/forsker II Førsteamanuensis
(Senior Lecturer eller Associate Professor)
Seniorforsker
(Senior Research Fellow)
Universitetslektor/forsker III Universitetslektor
(Lecturer eller Assistant Professor)
Forsker
(Research Fellow)

USA[rediger | rediger kilde]

Tilsvarende norsk stilling Kombinerte forsknings- og
undervisningsstillinger
Rene forskerstillinger
Professor/forsker I Professor
(Professor)
Forskningsprofessor
(Research Professor)
Førsteamanuensis/forsker II Førsteamanuensis
(Associate Professor)
Seniorforsker
(Research Associate Professor)
Universitetslektor/forsker III Universitetslektor
(Assistant Professor)
Forsker
(Research Assistant Professor)

Forsker som stillingstittel i bedrifter[rediger | rediger kilde]

Innen medisinske og naturvitenskapelige fag brukes på engelsk ofte begrepet scientist som ledd i stillingstitler, hovedsakelig om forskere i industrielle/anvendte sammenhenger og laboratoriebaserte stillinger, f.eks. i forskningsavdelinger i legemiddelselskaper (det engelske begrepet science brukes snevrere enn norsk vitenskap, og betegner som regel bare naturvitenskap og medisin). Stillingshierarkier varierer sterkt mellom ulike legemiddelselskaper, men et vanlig hierarki er scientist (evt. research scientist) som begynnerstilling, senior (research) scientist som mellomstilling og principal (research) scientist som øverste ordinære forskerstilling. Mange legemiddelfirmaer har flere stillingsnivåer over dette med til dels svært ulike betegnelser, f.eks. director og senior director, men forfremmelsen til disse stillingene bygger som regel mer på kommersielle og interne bedriftsrelaterte forhold enn på vitenskapelige kvalifikasjoner. Slike forskerstillinger er vanskelige å sammenligne direkte med forskerstillinger ved institutter og universiteter som omtalt over.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forskerrekruttering i Norge – status og komparative perspektiver, s. 30, NIFU-STEP, rapport 2/2007
  2. ^ Adresseavisen 9. oktober 1969 s. 39
  3. ^ a b «EU under lupen - Nyhet | NUPI». www.nupi.no. Besøkt 14. november 2015. 
  4. ^ a b Regler for opprykk til forsker kode 1183 Personalmelding i staten, 1998, nr 11.
  5. ^ Employees, NIFU
  6. ^ Translations of Norwegian job titles to English, NTNU
  7. ^ Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), Lovdata.no, lest 14. november 2015.
  8. ^ a b «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 14. november 2015. 
  9. ^ «Statens personalhåndbok 2015 - 10.3.2 Regler for opprykk til forsker kode 1183 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 14. november 2015. 
  10. ^ «Bruk av professortittel». Nyheter, klinisk institutt 1. Universitetet i Bergen. 23. september 2016. Besøkt 12. november 2017. 
  11. ^ Regler for bruk av forskerstillinger SKO 1108, 1109, 1110 og 1183

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]