Sosial rettferdighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sosial rettferdighet er definert som en «rettferdig og medfølende fordeling av fruktene av økonomisk vekst».[1]

Sosial rettferdighet kan også oppfattes som muligheten til å realisere sitt potensial i samfunnet der en lever, og de reglene som gjør det mulig for folk å leve et meningsfullt liv og være aktive bidragsytere i sitt nærmiljø.[2] Slike regler kan sikre utdanning, helse, sosialhjelp, rettigheter på arbeidsplassen, eller større systemer for offentlige tjenester, markedsregulering, økonomisk omfordeling, sikre like muligheter og begrense økonomisk og sosial ulikhet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Begrepet sosial rettferdighet har røtter i antikken, men er relativt nytt, og tillegges Luigi Taparelli[3]. FNs forum for sosial utvikling skriver at: «Ingen av historiens store filosofer – ikke Platon eller Aristoteles, Konfusius eller Averroës, eller engang Rousseau eller Kant – så behovet for å se på rettferdighet eller oppreisning etter urettferdighet fra et sosialt perspektiv. Konseptet kom til overflaten i vestlig tanke og politisk språk i lys av den industrielle revolusjon og den parallelle utviklingen av den sosialistiske doktrine.»[1]

Platon skrev i Staten om idealstaten at: "hvert medlem i samfunnet må bli plassert i den klassen det passer best", og at når det rette forholdet hersker mellom de tre klassene, filosofene, de militære og de næringsdrivende, virkeliggjøres en ny dyd: Rettferdighet. [4]

Thomas Hobbes, John Locke og Jean-Jacques Rousseau filosoferet rundt behovet for en sosial kontrakt mellom mennesker for å lage et stabilt samfunn. Hobbes mente at fra naturens side var det alles kamp mot alle, og at ved å underkaste seg et styre fikk man sikkerhet og orden. Locke og Rousseau argumenterte for at sivilie rettigheter ble tjent opp gjennnom å forsvare andres rettigheter. Dersom myndighetene ikke evner å sikre disse rettighetene kan de avsettes.

Innen midten at 1900-tallet hadde ideen om sosial rettferdighet blitt viktig for ideologien og programmene til nesten alle politiske partier i sentrum og til venstre på den politiske akse rundt om i verden, og få våget å utfordre den direkte.[1]

Nyere teorier[rediger | rediger kilde]

John Rawls argumenterer i sitt opprinnelige utgangspunkt (The original position) for at prinsippene bak sosial rettferdighet får man når man oversetter spørsmålet: "Hva er rettferdige vilkår for samarbeid mellom frie og like innbyggere?" til: "Hvilke betingelser for samarbeid vil frie og like innbyggere bli enige om under rettferdige forhold." Rawls mente at sosial og økonomisk ulikhet kun var forsvarlig dersom mulighetene var like for alle, og der ulikhetene var til fordel for de svakeste i samfunnet. [5]

Rawls mener at alle gode samfunn må sikre noen grunnleggende friheter, som: Tankefrihet, samvittighetsfrihet, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, valgfrihet i form av frihet fra slaveri og bevegelsesfrihet, og rett til å være sikret av lover.

FN lanserte i 2006 dokumentet Social Justice in an Open World: The Role of the United Nations, der det skrives at: "Sosial rettferdighet kan i bred forstand bli forstått som en rimelig og medfølende fordeling av fruktene av økonomisk vekst..." [1]

Friedrich Hayek fremstilte sosial rettferdighet som en luftspeiling, og at markedet er et spill der resultatet ikke kan kalles for rettferdig eller urettferdig. Ideer om distributiv rettferdighet, at fordelingen til slutt skal være rettferdig, anså han som i strid med individets frihet.

Religion[rediger | rediger kilde]

Hos det muslimske brorskap omtales sosial rettferdighet sammen med likhet for loven og samfunnsbygging. [6]

Metodisme var fra starten av en kristen bevegelse med fokus på sosial rettferdighet. Catherine og William Booth startet frelsesarmeen, som også i dag jobber aktivt for å oppfylle grunnleggende behov hos noen av de svakeste i samfunnet.

Katolsk sosiallære ble formalisert av Leo XIII i 1891 med hans skriv Rerum novarum, og tok opp forholdet mellom arbeid og kapital, fokuserte på urettferdigheter i samfunnet, og åpnet for ikke-kommunistiske fagforeninger.

Frigjøringsteologi har tradisjonelt hatt et sterkt innslag av sosialt ansvar og politisk vært opptatt av sosial rettferdighet.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Den polske politikeren Janusz Korwin-Mikke har uttalt at "Forholdet mellom rettferdighet og sosial rettferdighet er som forholdet mellom en stol og en elektrisk stol" [7] Libertarianere er normalt motstandere av sosial rettferdighet ettersom all omfordeling er i strid med idèen om at spillereglene skal være like for alle. Robert Nozick er kritisk til at de som arbeider hardt og blir rike skal være moralsk ansvarlig overfor de som ikke lykkes, dersom mulighetene i utgangspunktet var like for alle. Friedrich Hayek forkaster hele ideen om sosial rettferdighet, og mener at dersom ingen har gjort noe urettferdig, og markedsreglene er rettferdige, så er sosial rettferdighet ikke i kategorien av feil, men i kategorien meningsløs - som "en moralsk stein".

Annet[rediger | rediger kilde]

20. februar er verdens dag for sosial rettferdighet. [8]

Referanser[rediger | rediger kilde]