Hopp til innhold

Washington

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Delstaten Washington»)
Må ikke forveksles med Washington D.C..
«Washington» har flere betydninger.
State of Washington
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadOlympia
Største bySeattle
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
184 665,22 km²
172 348,32 km²
12 316,9 km²
Befolkning
- Tetthet		6 724 540 (2010)
36,41 innb./km²
Innlemmetnr: 42
år: 1889
ForkortelseWA
TidssoneUTC −8/−7
Politikk
GuvernørJay Inslee (demokrat)
Beliggenhet
Kart over Washington
State of Washington (rødt) i USA
Washington på Commons

Washington er en delstat nordvest i USA. Washington grenser mot Oregon i sør, Idaho i øst og mot den canadiske provinsen Britisk Columbia i nord. I vest ligger Stillehavet. Washington har over 7,7 millioner innbyggere, hvorav 4 millioner bor i Seattle og de andre byene ved Puget Sound. Delstatens hovedstad er Olympia.

Washington har vært bosatt av amerikanske urfolk i tusenvis av år. De har levd av fiske, jakt og fangst. De første europeerne utforsket området på 1700-tallet, men grensedragningen i området ble ikke avklart før 1846. I 1853 ble Washington et eget føderalt territorium, oppkalt etter USAs første president, George Washington. Den europeiske bosettingen skjøt fart med den transamerikanske jernbanen. Over 400 000 washingtonere regner seg selv som norskættet. I 1889 ble Washington tatt opp som USAs 42. delstat.

Washington er delt topografisk av Kaskadefjellene. Det høyeste punktet er den aktive vulkanen Mount Rainier (4 392 moh.). Vest for fjellene er landskapet skogkledd, og klimaet er avkjølt og vått. Washington er en av USAs største skogbruksstater. Stillehavskysten har mange fjorder, bukter og øyer, spesielt ved Puget Sound. Havnene ved Puget Sound er viktige for USAs handel med Asia. I Seattle-området finnes hovedkontorer for høyteknologiske bedrifter som Microsoft og Amazon og den største flyfabrikken for Boeing.

Øst for Kaskadefjellene er klimaet tørt og til dels varmt. Mange elver, med Columbiafloden som den største, utnyttes til USAs største vannkraftproduksjon og til vanning til jordbruket. Washington er blant USAs største produsenter av vindruer og annen frukt, bær og grønnsaker, men også av hvete, mais og poteter.

Washington er en av USAs delstater med høyest levestandard. Den er også blant de minst religiøse og mest politisk progressive, fremfor alt i Seattle, mens østre Washington er mer tradisjonsbundet.

[rediger | rediger kilde]

Washington er oppkalt etter USAs første president, George Washington, og er den eneste delstaten som er oppkalt etter en president. Staten kalles på engelsk ofte Washington state eller State of Washington for å skille den fra landets hovedstad Washington, D.C.. De fleste folk fra Washington og delstatene rundt, samt folk fra sørlige Britisk Columbia, omtaler som regel delstaten som «Washington», mens de sier «Washington, D.C.» eller bare «D.C.» når de omtaler hovedstaden. Området ble opprinnelig kalt «Columbia» etter elva Columbia, men dette ble endret til «Washington» for å unngå forveksling med District of Columbia.[1][2]

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Langs med kysten ligger det store, nedbørrike områder som er godt egnet for jordbruk. Lenger østover ligger den alpine fjellkjeden Kaskadefjellene som går nord-sør. Her ligger også vulkanen Mount Rainier som er et kjent landemerke i delstaten. Øst for Cascades-fjellene ligger det flate områder hvor det faller lite nedbør.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1850 1 201 —
1860 11 594 +865,4%
1870 23 955 +106,6%
1880 75 116 +213,6%
1890 357 232 +375,6%
1900 518 103 +45,0%
1910 1 141 990 +120,4%
1920 1 356 621 +18,8%
1930 1 563 396 +15,2%
1940 1 736 191 +11,1%
1950 2 378 963 +37,0%
1960 2 853 214 +19,9%
1970 3 409 169 +19,5%
1980 4 132 156 +21,2%
1990 4 866 692 +17,8%
2000 5 894 121 +21,1%
2010 6 724 540 +14,1%
2020 7 705 281 +14,6%
Kilde: Bureau of the Census

Bureau of the Census estimerte at befolkningen til Washington var på 6 830 038 den 1. juli 2011. Det var en befolkningsvekst på 1,57% siden folketellingen i 2010.

Befolkningen til Washington var på 6 724 540 i 2010, noe som er en befolkningsøkning på 830 419 eller 14,1% siden år 2000. På disse ti årene hadde Washington en naturlig tilvekst på 380 400 (fødsler minus døde) mennesker og en netto innvandring på 450 019.

Omtrent halve befolkningen til Washington bor i Seattle-Tacoma-Bellevue Metropol-område. Seattle-Tacoma-Bellevue Metropol-område har et innbyggertall på 3 439 809.

6,7 % av Washingtons befolkning er under fem år gammel, mens 25,7 % av befolkningen er under 18 år, og 11,2% av befolkningen er 65 år eller eldre. Kvinnene utgjør 50,2% av den totale befolkningen til Washington.

20,7 % av Washingtons befolkning er av tysk herkomst. Store deler av befolkningen har også aner fra land som Irland (12,6 %), England (12,3 %), Mexico (8,2 %), Norge (6,2 %), Frankrike (3,9 %), Sverige (3,8 %), Italia(3,6 %), Skottland (3,3 %), Nederland (2,5 %), Polen (1,9 %).

Ifølge United States Census var raseblandingen slik:

De største byene i Washington

[rediger | rediger kilde]
Rank By Befolkning Metropolområde
1 Seattle 620 778 Seattle
2 Spokane 210 103 Spokane
3 Tacoma 200 678 Seattle
4 Vancouver 164 759 Portland (Oregon)
5 Bellevue 124 798 Seattle
6 Kent 120 916 Seattle
7 Everett 104 295 Seattle
8 Renton 92 812 Seattle
9 Yakima 92 512 Yakima
10 Federal Way 91 085 Seattle
11 Spokane Valley 90 279 Spokane
12 Bellingham 81 862 Bellingham
13 Kennewick 76 224 Tri-Cities
14 Auburn 71 517 Seattle
15 Pasco 63 186 Tri-Cities
16 Marysville 60 785 Seattle
17 Lakewood 58 839 Seattle
18 Redmond 55 228 Seattle
19 Shoreline 54 044 Seattle
20 Kirkland 49 755 Seattle

Økonomi og næringsliv

[rediger | rediger kilde]

De mest kjente selskapene i delstaten er trolig Microsoft, Starbucks og Boeing. Deler av den amerikanske Stillehavs-flåten har sine baser i delstaten.

Washington er en av USAs største skogbruksstater med en årlig avvirkning på nærmere 6,4 millioner kubikkmeter. De viktigste treslagene er douglasgran og vestamerikansk hemlokk. Det finnes også en stor trevare- og treforedlingsindustri.[3]

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP $ 191,4 mrd 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 5,0 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 9,1 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb $ 37 423 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Justis

[rediger | rediger kilde]

Guvernøren i den amerikanske delstaten Washington, - Jay Inslee fra Demokratene, - inførte i februar i 2014, - et moratorium på dødsstraff, fordi han mente at det er for mange svakheter i systemet.

Moratorium innebærer i dette tilfellet, - at dersom en sak angående en dødsdømt og benådning kommer til Inslee, vil han gi en utsettelse av straffen, som fører til at den dødsdømte forblir i fengsel uten at dødsstraffen blir gjennomført. Inslee sa at den nye ordningen skulle være praksis så lenge han var innehaver av tittelen guvernør. i Washington.[4]

Fylker

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over fylker i Washington

Washington har 39 fylker (counties):

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Kjente band

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «City of Longview History Arkivert 22. august 2012 hos Wayback Machine.». City of Longview, Washington. Hentet 7. august 2012.
  2. ^ «Washington History». Washington Secretary of State. Hentet 7. august 2012.
  3. ^ «Forest Products. Stewardship and sustainability in a growing industry» (på engelsk). Washington State Department of Commerce. Besøkt 12. juli 2022. 
  4. ^ «Guvernør stanser alle henrettelser i amerikansk delstat». NRK.no. 12. februar 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Washington&oldid=24226515»