Den transamerikanske jernbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Øyeblikket da den «gyldne spikeren» ble slått ned i skinnegangen, som signliserte slutten på prosjektet.
Rutekart fra 1908

Den transamerikanske jernbanen var den første jernbanen som gikk tvers over Nord-Amerika, og ble bygd i perioden 1863 til 1869. Jernbanen var 3 069 km lang, strakte seg fra Sacramento i vest til Omaha i øst, og ble bygd av de to jernbaneselskapene Central Pacific Railroad og Union Pacific Railroad.[1]

Prosjektet ble startet av den amerikanske ingeniøren Theodore Judah, som i 1861 reiste til Washington, D.C. for å presentere sitt forslag om en transamerikanske jernbane for senatet og president Abraham Lincoln. Forslaget ble godt mottatt, og 1. juli 1862 ble Pacific Railroad Act vedtatt som ga de to selskapene tillatelse til å starte byggingen.

10. mai 1869 ble den siste skinnespikeren – av gull – slått inn ved Promontory Summit rett utenfor Ogden, Utah.

Byggingen[rediger | rediger kilde]

Arbeidet med byggingen ble betalt av den amerikanske staten, og byggeselskapene ble betalt hvor engelsk mil som ble fullført. Dette resulterte i at Central Pacific Railroad ikke tjente mye på å legge skinnene gjennom fjellkjeden Sierra Nevada, øst i California. Arbeidet var i tillegg mye farligere i fjellene, ettersom gode sprengningsmetoder fremdeles ikke var oppfunnet, og mange arbeidere mistet livet som resultat av uforsiktig omgang med nitroglyserin, mange skred og andre ulykker.

Dette i motsetning til Union Pacific Railroad, som tjente stort på å legge skinner over det forholdsvis lette terrenget øst i USA.

Jernbanen i dag[rediger | rediger kilde]

En stor del av jernbanen finnes den dag i dag, mesteparten i områdene rundt Sierra Nevada, Utah og Wyoming. Også stedet hvor de to jernbanelinjene møttes er blitt bevart, og er et godt besøkt turistmål.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]