«Udsigter fra Ulrikken»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Udsigter fra Ulrikken» er en sang med tekst fra 1790 Johan Nordahl Brun og melodi fra en eldre fransk menuett. Første gang trykket i København i 1791.[1] Johan Halvorsens versjon kalles «Bergensiana» og er den som vanligvis fremføres. Den regnes som Bergens bysang og er også kjent som «Bergenssangen», «Jeg tok min nystemte» og «Nystemten». Ulriken er Bergens høyeste fjell og er godt synlig fra sentrum.

Presten Johan Nordahl Brun, opprinnelig fra Trøndelag, skrev tekst til «Bergenssangen»

Bruns tekst[rediger | rediger kilde]

Brun skrev teksten rundt 1790 da han var sokneprest ved Korskirken i Bergen, han ble senere biskop i Bjørgvin. Harald Noreng karakteriserte den som leilighetsdiktning og laget som selskapssang som ikke bør vurderes etter strenge kunstneriske kriterier. Brun var misfornøyd med den frivole og lettsindige tonen i de populære selskapssangene på den tiden og ville høyne nivået med egne tekster. «Udsigter fra Ulrikken» er en blant mange slike selskapssanger Brun skrev. Brun var trolig inspirert av den litt eldre Christian Braunmann Tullins selskapssanger. Brun fulgte mønsteret fra Tullin med å beskrive utsikten fra et fjell eller en høyde ved byen. Teksten kan ha vært skrevet i anledning et selskap hos forretningsmannen Johan Friedrich Fosswinckel som var innehaver av Nygaard i Bergen (omtalt i teksten). Teksten gjør bruk av bokstavrim som i norrøn dikting. Brun var fra tiden i København kjent som en selskaplig person, taler og poet. «Alrikstads dobbelte Slette» i diktet er trolig Årstadsletten, det moderne navnet Årstad har opphav i norrønt Alrekstad (etter Alrekr) som trolig var kongens gård i middelalderen. Navnet Ulriken skriver seg trolig fra Alrekr i betydningen den ruvende.[2][1] Brun deltok selv i friluftsliv.[3] Det er ikke dokumentert at Brun selv noen gang var på toppen av Ulriken.[1]

Bruns «cithar» kan ha vært en liten cister av omtrent denne typen (bygget i København, 1739).

Du usikkert hvilket instrument Brun siktet til med cithar i første vers fordi det på den tiden fantes mange lignende instrumenter med lignende navn. Det kan ha vært siter (også kjent som zither) eller den gitarligende cister. Cisteren er et lite og lett klimpreinstrument som er relativt enkelt spille på. Cisteren ble på den tiden også omtalt som citar og det var ikke uvanlig å ha med seg ut i friluft (en moderne kopi veier under 1 kg). Spilleteknikken på en cister er omtrent som på mandolin. En zither kan veie flere kg og ligner på harpeleik eller langeleik som var populære i Norge på 1800-tallet. En zither kan ha opp til 42 strenger. Zither var kjent i Skandinavia fra 1700 eller tidligere og det er mulig at hanseatene hadde instrumentet med seg til Bergen.[4] En typisk zither er 25 cm bred og 50 cm lang, og zitheren ligger flatt på et bord når man spiller.[5] Det indiske instrumentet sitar ble populært i vesten på 1960-tallet.[6]

Melodi[rediger | rediger kilde]

Melodien er fra en gammel fransk menuett, muligens av belgiske André Grétry[7] eller trolig av Jean Baptiste Lully.[1] Melodien brukes blant annet i Ludvig Holbergs komedie Jean de France (som ble satt opp på Det kongelige teater da Brun var student i København). Den norske komponisten Johan Halvorsen har laget «rokkokovariasjoner over en gammel bergensk melodi» og kalte komposisjonen «Bergensiana». Halvorsen laget denne i anledning skuespilleren Gustav Emil Thomassens 40 årsjubileum som skuespiller og den ble første gang fremført i Kristiania i 1921. Det er Halvorsens melodi som vanligvis fremføres.[8]

«Bergenssangen»[rediger | rediger kilde]

Den regnes som Bergens bysang og er også kjent som «Bergenssangen», «Jeg tok min nystemte» og «Nystemten». Sangen har ni vers, de hyppigst fremførte er 1., 5. og 9. vers. Når den spilles i Bergen, er det vanlig at publikum reiser seg og synger med ved finalen av musikkstykket.

Første vers av sangen fremføres før Sportsklubben Brann i Bergen sine kamper spilles på hjemmebanen deres Brann Stadion, hvor særlig hjemmepublikum reiser seg og synger med. Det ble oppstyr i byen da festspilldirektør Bergljot Jonsdottir i 1998 ikke ville spille Nystemten under åpningen av festspillene dette året. Bergensere reiste seg og sang «Bergenssangen» etter at det oppsatte programmet var ferdig. Året etter var «Nystemten» igjen en del av det offisielle programmet.[9][10] Sissel Kyrkjebø (da knapt 17 år gammel) fremførte sangen som pauseinnslag under den internasjonale finalen av Melodi Grand Prix 1986.[11] Kyrkjebø fremførte sangen fra scenen akkompagnert av symfoniorkesteret. Hennes opptreden var overraskende, vakte stor oppsikt og ble hennes gjennombrudd. I tråd med tradisjonen i Bergen reiste bergenserne seg da «Nystemten» ble fremført, til forvirring for tilreisende og utlendinger.[12]

Teksten[rediger | rediger kilde]

Ulriken sett fra Engen/Ole Bulls plass rundt 1890.
Utsigt fra Ulriken i moderne tid.
Nygårdsalleen på Nygårdshøyden er omtalt i teksten. Den ble utbedret av Johan Fredrik Fosswinckel fra 1753 og han satt også opp Nygårdsporten.[13]
Svartediket under Ulriken, malt av J.C.Dahl i 1842.


Udsigter fra Ulrikken.

Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde,
Sorgen for gik mig paa Ulrikkens Top;
Tænkte paa Bauner, om de skulde brænde,
Og byde Mandskab mod Fienden op;
Følede Freden, blev glad i min Aand,
Og greb til min Cithar med legende Haand.

Værdige gamle graaskaldede Bierge,
I,[a] som omgierde min Fædrene-Bye,
I, som saa mangen en Torden afværge,
Og sønderbryde electriske Skye,
Yndig er Dalen, I hegne mig ind,
Og Foraar og Dalen oplive mit Sind.

Herfra[b] fortryllende Syner jeg skuer,
Lungegaards Vandet, den Slette saa blaa,
Nyegaards Alleens[c] løvkronede Buer,
Derunder prydede Skiønne at gaae,
Deromkring Markens den festlige Dragt,
Det Guld i det Grønne den blomstrende Pragt.[d]

Tæt ved mig Alrikstads dobbelte Slette,[e]
Kongeborg fordum og brugbar til Strid,
Skiøn af Naturen om Fortrin vil trette
Med selve Nyegaard,[f] som prunker[g] ved Flid,
Der løb fra Svartedig skummende Aae,
Der saae jeg Møllehiul flittig at gaae.

Bedre frem[h] Bergen, det Handelens Sæde,
Strækkende Arme om seilbare Vaag.
Derhen høifarmede[i] Jægter med Glæde
Rustes hver Sommer til dobbelte Tog;
Derfra gaae Skibe saa vide om Land;
Der kiøber, der sælger, der handler hver Mand.

Der seer jeg Skoven af Masterne høie,
Handlende Stuers bredvaiende Flag;[j]
Vippebom seer jeg sig flittig at bøie,
Flittig at hæve. – Tangenternes Slag
Paa dette Handels-Claveer gav Musik,
Og Vare af Skuderne dandsende gik.

Nu tog jeg Vand af den springende Kilde,
Hvorudaf Oldtidens Kæmpeslægt drak.
Naar de lykønske sit Fødeland vilde,
Sverdet af Skeden tillige de trak.
Vee! den, saa sang de, saa synger jeg og,
Den Niding, som Sverd imod Fødeland drog.

Freden, o! Bergen! din Rede beskierme,
Sommeren krone hver Ager med Brød,
Ilden og Sverdet dig aldrig fornærme,
Havet dig aabne sit frugtbare Skiød;
Da mellem Biergene syv skal du staae,
Naar nybaget Kiøbsted[k] i Luften maae gaae.

Jeg drak den Skaal, som mig Ulrikken skienkte,
Drikker[l] den samme, I, som have Viin.
Hver, som oprigtig mod Fødebye tænkte,
Lod denne Munterheds Skaal være sin.
Held for vort Bergen, for Fødeland Held,
Gid alting maae blomstre, fra Fiere til Field.

Fotnoter[rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ «I» betyr «dere».
  2. ^ I virkeligheten kan ikke alt i sangen ses fra Ulrikens topp (Brun: Selskaps- og leilighetssanger. Utvalg ved G. Stoltz (heretter «Stoltz 1944»), s. 61).
  3. ^ Jf. Bergen byleksikons artikkel Nygårdsalleen.
  4. ^ «Markens festlige drakt med gull i det grønne må – da det er forår – sikte til den gule soleihov han hadde sett på Nygårds marker.» (Stoltz 1944, s. 62.)
  5. ^ «Alrikstads dobbelte slette kan være Årstadvollen på begge sider av Møllendalselven, eller de to terrasser ned mot vannet.» (Stoltz 1944, s. 62.)
  6. ^ Lå omtrent der Geofysisk institutt seinere ble bygd (nå Allégaten 70). Nygård ble revet 1918. (Bergen byleksikon.)
  7. ^ «Prunke» betyr «vise seg i sin glans og prakt, prange» (Bokmålsordboka).
  8. ^ «Bedre frem (ser jeg) Bergen er gammel god norsk for å betegne lengre fram.» (Stoltz 1944, s. 62.)
  9. ^ Første utgave av sangen fra 1791 har «høiformede», men dette er feiltrykk for «høifarmede». «Høiformede» gir et feil bilde av jektene, som ikke hadde noen høy form, men hvis farm eller last (fisk) alltid ble stablet høyt oppover masten. (Stoltz 1944, s. 62.)
  10. ^ «Bredvaiende ble flaggene ved å henge ned fra stenger, stukket horisontalt ut fra loftsvinduet på Bryggens gårder.» (Stoltz 1944, s. 62.)
  11. ^ De nybakte kjøpstedene var Hammerfest og Vardø, som hadde fått kjøpstadsrettigheter 17. juli 1789.
  12. ^ «Drikker» er imperativ flertall og blir «drikk» på moderne norsk: «drikk den samme, dere som har vin.»

Innspillinger (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257310360. 
  2. ^ Noreng, Harald (1962). Udsigter fra Ulrikken av Johan Nordahl Brun: tiltredelsesforelesning 1. desember 1961. Bergen: Norwegian Universities Press. 
  3. ^ Foss, Kåre (1945). Opplysningstiden: norsk rokokkodiktning. Oslo: Cappelen. 
  4. ^ ««Jeg tog min nystemte hva for noe i Hænde ...»». www.bt.no. 23. desember 2012. Besøkt 14. desember 2021. 
  5. ^ Gaukstad, Øystein (1991). Musikkleksikon. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200029735. 
  6. ^ Aksdal, Bjørn (24. november 2020). «sitar». Store norske leksikon. Besøkt 14. desember 2021. 
  7. ^ Bergen i all beskjedenhet. Bergen: Bergen kommune. 1959. 
  8. ^ Skreien, Norvall (1999). Bergen kulturguide: fra A til Å. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257309893. 
  9. ^ Bergenssangen opp i spørretimen, vg.no
  10. ^ «Festspill med Bergenssangen». dagbladet.no (norsk). 11. mai 1999. Besøkt 12. desember 2021. ««Sang til Bergen» skal synges under årets festspillåpning i Bergen også i år.» 
  11. ^ «Hva vil du se?». NRK Hordaland. 11. april 2008. Besøkt 14. mai 2018. 
  12. ^ Augested, Kate (1994). «'Å, Sissel, Sissel, når eg ser deg slik'». Norsk medietidsskrift. 02 (norsk). 1: 8–25. ISSN 0805-9535. doi:10.18261/ISSN0805-9535-1994-02-02. Besøkt 8. desember 2021. 
  13. ^ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425095
  14. ^ Bjarne Buntz med orkester, dir. Arvind Fladmoe. Utsikt fra Fløien (Odeon GEON 69)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]