Baronett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Verdighetstegnet for baronetter av England, av Irland, av Storbritannia og av Det forente kongedømme, innført 1929

Baronett (engelsk: baronet) er en britisk adelstittel. Tittelen er knyttet til et geografisk område. Den er den laveste arvelige adelig tittel og rangerer bak baron, men foran ikke-arvelige riddertitler. Baronettittelen er arvelig, der eldste sønn arver tittelen ved sin fars død, med mindre annet er bestemt av kronen ved den opprinnelige tildeling av tittelen.

Bakgrunn og utvikling[rediger | rediger kilde]

Tittelen ble innført i 1611 i England av kong Jakob I.[1] I 1619 ble den innført i Irland. Baronettittelen var opprinnelig en måte for kronen å skaffe inntekter, da tittelen ble gitt i bytte mot en pengesum. Formålet var også å sørge for en ny, protestantisk adel i Irland. I 1625 ble ordningen innført i Skottland og Nova Scotia i Nord-Amerika, der målet var finansiering av kolonisering av landet i den nye verden. Baronetter av Nova Scotia fikk også tildelt landområder i kolonien. Titlene ble etter unionen mellom England og Skottland i 1707 kalt baronetter av Storbritannia og etter unionen med Irland i 1801 baronetter av Det forente kongedømme.

Utover 1800-tallet ble baronettittelen i økende grad benyttet som belønning for fortjenstfull innsats.[2] Baronettittelen ble også tildelt personer i de britiske koloniene, i sjeldne tilfeller også andre land utenfor det britiske imperiet.

Det britiske innenriksdepartementet fører et offisielt register over baronetter. Den som arver en tittel må søke om anerkjennelse av arven før tittelen regnes som offisiell.[1] Antallet eksisterende baronettitler er 1314, der 146 er av England, 63 av Irland, 119 av Nova Scotia, 133 av Storbritannia og 853 av Det forente kongedømme.

Tildeling av nye baronettitler forekommer nå svært sjeldent, etter at tildeling av arvelig adelskap i Storbritannia har avtatt. Etter 1965 er det bare skapt en ny baronettittel, den som i 1991 ble gitt Denis Thatcher, tidligere statsminister Margaret Thatchers ektemann. Den vanligste form for tildeling av adelskap er nå livslangt personlig adelskap, som ikke er arvelig, ved tildeling av ridderverdighet, enten gjennom utnevnelse til Knight Bachelor eller til en av de øvre grader i Badets orden, Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, Den kongelige Victoriaordenen eller Den britiske imperieordenen.

Status[rediger | rediger kilde]

Baronettittelen er den laveste arvelige adelstittel i Storbritannia. Den rangerer bak baron, men foran ikke-arvelige riddertitler. Baronetter regnes som commoners, vanlige borgere i politisk forstand, og har ingen særlige politiske rettigheter. Baronetter er ikke en del av the peerage, eller høyadelen, og har ikke hatt møterett i Overhuset. Tittelen er heller ikke en riddertittel og den som blir gjort til baronett mottar ikke ridderslag.

Tiltaleformer[rediger | rediger kilde]

Baronetter tiltales sir og kan sette forkortelsen Bt bak sitt navn (tidligere var Bart vanlig). Kvinner, som i egen rett bærer tittelen, tiltales Dame. Mannlige baronetters ektefeller tiltales lady.[2]

Verdighetstegn[rediger | rediger kilde]

I 1929 ble det innført et verdighetstegn for baronetter i form av en medaljong til å bære i bånd om halsen.[1] Et slikt tegn var tidligere en rettighet bare baronetter av Nova Scotia hadde. Fra 1929 fikk baronetter, med unntak for baronetter av Skottland Nova Scotia, som hadde sitt eget verdighetstegn, rett til å føre et tegn i form av en medaljong med kronede Ulsters våpenskjold, en rød hånd på hvitt felt, i midten. Medaljongen har en bord av roser, tistler og trekløver ytterst. Dette er heraldiske plantemotiver for England, Skottland og Irland. Medaljongen bæres i et oransje bånd med blå kantstriper.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «The Standing Council of the Baronetage» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 1822–1825.
  2. ^ a b «British Titles - Baronet», Burke's Peerage.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]