Brushane
| Brushane | |
|---|---|
 To hanner i hekkedrakt | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Calidris pugnax Linnaeus, 1758 Philomachus pugnax |
| Norsk(e) navn: | brushane, brusfugl |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyr |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Underrekke: | Virveldyr |
| Klasse: | Fugler |
| Orden: | Vade-, måke- og alkefugler |
| Familie: | Snipefamilien |
| Slekt: | Calidris |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Norsk rødliste for arter: [1] | |
 EN — Sterkt truet | |
| Habitat: | våtmark |
| Utbredelse: | Keoladeo nasjonalpark (endemisk) |
 = hekking, = overvintring, = både hekking og overvintring | |
Brushane eller brusfugl (Calidris pugnax) er en monotypisk art av vadefugl som inngår i snipefamilien (Scolopacidae). Arten karakteriseres av lange styltelignende lemmer og et halvlangt, rett og spisst nebb. Hannene utviser dessuten ei karakteristisk brusende fjærdrakt (hode og halspryd) i paringstiden, noe som er opphavet til det norske navnet på arten, og arten hekker blant annet i Skandinavia.
Taksonomi[rediger | rediger kilde]
Arten ble opprinnelig plassert i slekten Philomachus, men en studie fra 2012 flyttet den til slekten Calidris, fordi denne har prioritet.[2] Begge disse slektene ble opprinnelig foreslått. Slekten Calidris inngår i tribuset Calidrini, som ellers også består av slekten Prosobonia og er ett av to tribus i underfamilien Calidrinae.
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).[3]
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler
- Charadrii, lofugler
- Scolopaci (Limicoli), snipefugler
- Pedionomidae, slettevandrerfamilien
- Thinocoridae, rypesnipefamilien
- Rostratulidae, riksesnipefamilien
- Jacanidae, bladhønsfamilien
- Scolopacidae, snipefamilien
- Numeniinae,
- Limosinae,
- Calidrinae,
- Arenariini,
- Calidrini,
- Calidris
- C. tenuirostris, sibirsnipe
- C. canutus, polarsnipe (islandssneppe)
- C. virgata, brottsnipe
- C. pugnax, brushane (monotypisk)
- C. falcinellus, brednebbsnipe (fjellmyrløper)
- C. acuminata, spisshalesnipe
- C. himantopus, styltesnipe
- C. ferruginea, krumnebbsnipe (tundrasnipe)
- C. temminckii, temmincksnipe (temminksnipe)
- C. subminuta, langtåsnipe
- C. pygmaea, skjesnipe
- C. ruficollis, rødstrupesnipe (ruststrupesnipe)
- C. alba, polarløper (sandløper, strandløper)
- C. alpina, myrsnipe
- C. ptilocnemis, klippesnipe
- C. maritima, fjæremus (fjærepist, fjæreplytt)
- C. bairdii, gulbrystsnipe
- C. minuta, dvergsnipe
- C. minutilla, pygmesnipe (pygmésnipe)
- C. fuscicollis, bonapartesnipe
- C. subruficollis, rustsnipe
- C. melanotos, alaskasnipe
- C. pusilla, sandsnipe
- C. mauri, berigsnipe (beringsnipe)
- Prosobonia
- Calidris
- Scolopacinae,
- Tringinae,
- Turnici, springvaktelfugler
- Lari, måkefugler
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
,_non-breeding,_Lake_Ziway,_Ethiopia.jpg)
Brushanen er en trekkfugl. Arten er utbredt i Nordvest- og Nord-Europa østover gjennom Sibir til Tsjuktsjerhalvøya og Okhotskhavet. Fuglene overvintrer i Vest-Europa, Middelhavsområdet og Afrika sør for Sahara og videre østover til Det indiske subkontinent og Sørøst-Asia, inkludert De store Sundaøyer og Filippinene.[4]
De fleste fuglene overvintrer i Afrika, spesielt i deler av Sahel. Man regner med en totalbestand på mer enn 2 millioner fugler, hvorav den ene halvparten overvintrer i det vestre Afrika og den andre halvparten i det østre Afrika og videre østover mot Sørvest-Asia.[4] I Norge og Sverige regner man med en samlet bestand på cirka 60 000–95 000 hekkende par, med ytterligere 30 000–50 000 par i Finland.[4]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Arten utviser ekstrem kjønnsdimorfisme, og hannene blir mer praktfulle og betydelig større enn hunnene. Hannenes fjærdrakt er dessuten svært varierende i utfarging, hva brusepryden på halsen og hodet angår.[4] En voksen hann blir cirka 26–32 cm lang og veier omkring 130–254 g.[4] Hunnen måler gjerne 20–25 cm og veier typisk omkring 70–170 g.[4] Vingespennet utgjør cirka 48–54 cm.[4]
Atferd[rediger | rediger kilde]
Arten er polygam, og i Nordvest-Europa legger normalt hunnen eggene tidlig i mai; i Sverige fra midten av mai og i Finnmark fra begynnelsen av juni. På hekkeplassene hekker fuglene i semi-kolonier, med en tetthet mellom redene på cirka 0,1–2,5 per hektar. Ofte kan redene ligger kun få meter fra hverandre. Eggene legger med et intervall på cirka 24–36 timer, og teller ofte tre egg totalt. Inkubasjonstiden er cirka 20–23 dager. Hunnen ruger eggene og passer ungene, som blir fygedygtige omkring 25–28 dager gamle, alene.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019.
- ^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.
- ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
- ^ a b c d e f g h Van Gils, J., Wiersma, P. & Kirwan, G.M. (2019). Ruff (Calidris pugnax). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53943 on 10 November 2019).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Brushane – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (no) Brushane hos Artsdatabanken
- (sv) Brushane hos Dyntaxa
- (en) Brushane hos Fossilworks
- (en) Brushane hos NCBI
- (en) Kategori:Calidris pugnax – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Calidris pugnax – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Calidris pugnax – detaljert informasjon på Wikispecies
