Brushane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Brushane
To hanner i hekkedrakt
To hanner i hekkedrakt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tringa pugnax
Linnaeus, 1758
Philomachus pugnax
Norsk(e) navn: brushane,
brusfugl
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Underrekke: Virveldyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måke- og alkefugler
Familie: Snipefamilien
Slekt: Tringa
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter: [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: våtmark
Utbredelse: Keoladeo nasjonalpark (endemisk)
Utbredelseskart for brushane
     = hekking,        = overvintring,        = både hekking og overvintring

Brushane eller brusfugl (Tringa pugnax) er en monotypisk art av vadefugl som inngår i snipefamilien (Scolopacidae). Arten karakteriseres av lange styltelignende lemmer og et halvlangt, rett og spisst nebb. Hannene utviser dessuten ei karakteristisk brusende fjærdrakt (hode og halspryd) i paringstiden, noe som er opphavet til det norske navnet på arten, og arten hekker blant annet i Skandinavia.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Arten ble opprinnelig plassert i slekten Philomachus, men en studie fra 2021 flyttet den til slekten Tringa, fordi denne har prioritet.[2] Begge disse slektene ble opprinnelig foreslått. Slekten Tringa inngår i tribuset ???, som ellers også består av slekten Prosobonia og er ett av to tribus i underfamilien Tringinae.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).[3]

Treliste

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Fil:Ruff (Tringa pugnax), non-breeding, Lake Ziway, Ethiopia.jpg
Vadende brushane, utenfor hekketiden

Brushanen er en trekkfugl. Arten er utbredt i Nordvest- og Nord-Europa østover gjennom Sibir til Tsjuktsjerhalvøya og Okhotskhavet. Fuglene overvintrer i Vest-Europa, Middelhavsområdet og Afrika sør for Sahara og videre østover til Det indiske subkontinent og Sørøst-Asia, inkludert De store Sundaøyer og Filippinene.[4]

De fleste fuglene overvintrer i Afrika, spesielt i deler av Sahel. Man regner med en totalbestand på mer enn 2 millioner fugler, hvorav den ene halvparten overvintrer i det vestre Afrika og den andre halvparten i det østre Afrika og videre østover mot Sørvest-Asia.[4] I Norge og Sverige regner man med en samlet bestand på cirka 60 000–95 000 hekkende par, med ytterligere 30 000–50 000 par i Finland.[4]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Arten utviser ekstrem kjønnsdimorfisme, og hannene blir mer praktfulle og betydelig større enn hunnene. Hannenes fjærdrakt er dessuten svært varierende i utfarging, hva brusepryden på halsen og hodet angår.[4] En voksen hann blir 29 cm lang og veier omkring 130–254 g.[4] Hunnen måler gjerne 22,5 cm og veier typisk omkring 120 g.[4] Vingespennet utgjør 51 cm.[4]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Arten er polygam, og i Nordvest-Europa legger normalt hunnen eggene tidlig i mai; i Sverige fra midten av mai og i Finnmark fra begynnelsen av juni. På hekkeplassene hekker fuglene i semi-kolonier, med en tetthet mellom redene på cirka 0,1–2,5 per hektar. Ofte kan redene ligger kun få meter fra hverandre. Eggene legger med et intervall på 30 timer, og teller ofte tre egg totalt. Inkubasjonstiden er 21,5 dager. Hunnen ruger eggene og passer ungene, som blir fygedygtige omkring 25–28 dager gamle, alene.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019. 
  2. ^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.
  3. ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
  4. ^ a b c d e f g h Van Gils, J., Wiersma, P. & Kirwan, G.M. (2019). Ruff (Calidris pugnax). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53943 on 10 November 2019).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]