Dvergsnipe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dvergsnipe
Dvergsnipe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Calidris minuta
Leisler, 1812
Norsk(e) navn: dvergsnipe
Hører til: snipefugler,
vade-, måse- og alkefugler,
moderne fugler
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: ved kysten og innsjøer
Utbredelse: arktiske områder i Asia og Europa, trekker til Afrika og sør i Asia

Dvergsnipe (Calidris minuta) er en av de minste snipefuglene. Den hekker i arktiske deler av Europa og Asia, og er en trekkfugl som overvintrer i Afrika og Sør-Asia. Den gjester av og til Nord-Amerika. Dvergsnipe lever i flokker om vinteren, og noen ganger dannes det store flokker med andre Calidris arter, spesielt myrsnipe, på mudderbanker eller ved kanten av innlands pytter.

Antallet av denne arten (også tundrasnipe) avhenger av populasjonen av lemen. I dårlige lemenår, vil «rovfuglene» som joer og snøugle ta hekkende arktiske vadere i stedet.

Dvergsnipe blir 14 centimeter lange, med et vingespenn på 34-37 cm, og har et mørkt, tynt nebb og mørke føtter. Raskere bevegelser kjennetegner denne arten fra de andre vadere, med unntak av andre arter i Calridris med mørke føtter. De hekkende voksne har et oransjeaktig bryst, en hvit hals og en tydelig hvit v på ryggen. I vinterdrakt er identifisering vanskeligere.

Denne fuglen hekker på bakken og legger 3-5 egg. Den er polygam, og hannen og hunnen kan ha separate kull.

De livnærer seg av små virvelløse dyr som de finner på mudderbanker.

Dvergsnipa er en av artene hvor AEWA (Agreement on the Conservation of African-Eurasian Migratory Waterbirds) gjelder.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]