Birgitte-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Birgitte-saken er en kjent uoppklart norsk drapssak som startet den 6. mai 1995, da en lokal bonde, på leting etter noen sauer, fant den 17 år gamle Birgitte Tengs voldtatt og drept i et buskas like ved veien, noen få hundre meter fra hennes hjem ved Skår i KopervikKarmøy.

Saken førte til en omfattende etterforskning, og en fetter av offeret ble først dømt, og senere frifunnet for anklagene.

På tross av at fetteren ble frikjent for drapet av lagmannsretten, ble han likevel dømt til å betale oppreisning til den dreptes foreldre. Lagmannsrettens massive skyldkonstatering ble senere av Den europeiske menneskerettsdomstolen ansett å være i strid med uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Saken er fremdeles strafferettslig en uløst drapssak. Fetteren er (etter mange forgjeves forsøk på gjenopptagelse) ved rettskraftig sivilrettslig dom fortsatt erstatningsansvarlig for drapet.

Historien[rediger | rediger kilde]

Forsvinningen[rediger | rediger kilde]

Etter et møte på Avaldsnes bedehus den 5. mai 1995, tok Birgitte Tengs turen innom Kopervik sentrum før hun skulle dra hjem til foreldrenes hus på Sund, et stykke vest for sentrum. Ved 23:40-tiden fikk hun haik med tre jenter fra Haugesund inn til sentrum, og ble senere observert av flere personer på sin vandring gjennom gågaten i Kopervik. Etter midnatt var det ingen sikre observasjoner av Birgitte Tengs.

Funnet[rediger | rediger kilde]

En lokal sauebonde, som om morgenen den 6. mai var på utkikk etter sauerbeitet, fant den døde Birgitte Tengs i et buskas like ved den lokale veien som førte til hennes hjem.

Etterforskningen[rediger | rediger kilde]

Kripos ble straks kontaktet, og bisto det lokale politikammeret. Den 8. mai etterlyste politiet føreren av en bil som vitner hadde observert i nærheten av drapsstedet.

Hårsporet[rediger | rediger kilde]

Rettsmedisinsk institutt analyserte den 7. juni tekniske funn på drapsåstedet, og politiet bekreftet at hår som ble funnet i Birgittes hender, ikke stammet fra den drepte. Etterforskningen gikk da inn i en ny fase, og jakten på en mann med lyst eller blondt, langt hår startet. Den 23. desember var 1500 personer avhørt, 1030 tips var registrert i politiets omfattende dokumentmapper, og 325 blodprøver tatt.

Den 3. mai 1996 ble etterforskningen trappet ned, ved at Kripos forlot Haugesund.

Den 15. oktober 1996 skjedde det et dramatisk vendepunkt i etterforskningen da nye analyser av hårprøvene viste at de likevel kunne stamme fra offeret. Politiet hadde kanskje fulgt feil hovedspor.

Ny etterforskning[rediger | rediger kilde]

Flere personer, som var utelukket som gjerningsmenn gjennom de tidligere DNA-analysene, kom igjen i politiets søkelys.

Fetteren pågripes[rediger | rediger kilde]

En fetter av offeret ble den 8. februar 1997 pågrepet og siktet for ugjerningen. Den da 19 år gamle fetteren nektet først for å ha noe med saken å gjøre, men 13. mars 1997 tilsto han å ha utført handlingene.

Fetteren trakk imidlertid senere tilståelsen tilbake, og hevdet at den bl.a. var kommet som en følge av press under politiavhør (falsk tilståelse).

Rettssakene[rediger | rediger kilde]

I oktober 1997 ble fetteren tiltalt for overtredelse av Almindelig borgerlig Straffelov § 229 første straffalternativ, § 193 første ledd første straffalternativ og § 233 første og annet ledd. Tiltaltes forsvarer, Arvid Sjødin, hevdet overfor media at han var så overbevist om at den tiltalte var uskyldig, at han ville vurdere å avslutte sin advokatpraksis dersom tiltalte ble funnet skyldig.

I herredsretten ble han dømt, i samsvar med tiltalen, til fengsel i 14 år og til å betale oppreisning med 100 000 kroner til avdødes foreldre. Lagmannsretten frifant ham i juni 1998 for straffekravet, men stadfestet herredsrettens dom for så vidt angikk oppreisningen.

Ved den strafferettslige frifinnelsen hadde han sittet 495 dager varetektsfengslet. Han anket idømmelsen av oppreisning til Høyesterett, som i september 1999 med tre mot to stemmer stadfestet lagmannsrettens dom.

Fetterens oppreisning[rediger | rediger kilde]

Saken opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen[rediger | rediger kilde]

I mars 2000 klaget han til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som i dom av 11. februar 2003 fant at uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 2 var krenket. Han ble da tilkjent 20 000 euro for ikke-økonomisk skade og 4 500 euro til dekning av utgifter. Dette fordi lagmannsretten hadde uttrykt for stor grad av sikkerhet om hans skyld.

I april 2001 tilkjente lagmannsretten ham erstatning med 400 000 kroner og oppreisning med 75 000 kroner, og hans foreldre og søsken under ett oppreisning med 50 000 kroner.

Både påtalemyndigheten og fetteren og hans foreldre og søsken påkjærte kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget besluttet i august 2001 at saken skulle avgjøres av Høyesterett. Høyesterett utsatte behandlingen av saken i påvente av menneskerettighetsdomstolens avgjørelse.

I høyesteretts avgjørelse den 4. desember 2003 la retten vesentlig vekt på:

Sitat at pågripelsen, siktelsen og senere tiltalen for seksuelle overgrep og drap, den langvarige varetektsfengslingen, domfellelsen i herredsretten og ankesaken fram til frifinnelsen, medførte en ekstraordinær personlig belastning for A.fant retten bl.a. at politiavhørene de første ukene etter pågripelsen var meget omfattende og innebar en krenkelse av hans vern etter straffeprosessloven § 230 og påtaleinstruksen §§ 8-2 og 8-11. Sitat
– Utdrag av Høyesteretts avgjørelse den 4. desember 2003 - sak 2001/778[1]

Den samlede erstatning til fetteren ble etter dette av retten satt til 613 000 kroner og oppreisningen til 600 000 kroner (tilsammen kr. 1 213 000,-). Foreldrenes og søsknenes krav om erstatning og oppreisning etter straffeprosessloven § 448 førte ikke fram.

Rettssak mot Fokus Bank[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert og jobbet i utlandet i flere år flyttet fetteren tilbake til Norge og Stavanger i 2011. Han hadde fått jobb i Fokus Bank, men da banken oppdaget at han var fetteren til Birgitte Tengs kort tid før han skulle tiltre avsluttet de arbeidsforholdet umiddelbart.[2] Fetteren reiste sak mot banken med krav om erstatning og at han skulle beholde jobben. Den 16. november 2011 falt dom i Stavanger tingrett. Fetteren ble tilkjent erstatning for tapt arbeidsfortjeneste med kr 925 000, men fikk ikke jobben tilbake.[3]

Spekulasjoner om gjerningsmann[rediger | rediger kilde]

Den 14. september 1998 ringte en anonym person hjem til advokat Arvid Sjødin, og pratet med hans kone. I løpet av en nær 45 minutter lang samtale rakk vedkommende både å tilstå drapet på Tengs i 1995, erklære sympati med Birgittes fetter, og fortelle en god del om seg selv, før han avsluttet med å komme med flere slibrige bemerkninger. På grunnlag av dette tipset ble det satt igang ny etterforskning, men denne førte ikke til annet enn injuriesak mot en av fetterens tidligere advokater.

Saken er fremdeles en uløst drapssak.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]