Hopp til innhold

Drapet på Birgitte Tengs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Birgitte-saken»)
Drapet på Birgitte Tengs
Dato6. mai 1995
Klokkeslett00:30–09:00
StedGamle Sundveg, Kopervik, Karmøy
Antall døde1
EtterforskereFørste etterforskning: Ståle Finsal (etterforskningsleder, Kripos), Dagfinn Torstveit (lensmann, Avaldsnes)
Gjennoptatt etterforskning i 2016: Kripos' Cold Case-enhet, ved leder Espen Erdal
MistenktAvdødes fetter ble opprinnelig dømt, men etter anke, i 1998 frifunnet for drapet. Et opprettholdt erstatningskrav førte til at mistanken besto. Erstatningskravet ble opphevet i 2022. I februar 2023 ble Johny Vassbakk dømt drapet i Tingretten, men ble frifunnet i Lagmannsretten 5. desember 2023.
DomFrifinnelse 5. desember 2023
Posisjon
Kart
drapet på Birgitte Tengs
59°17′33″N 5°15′23″Ø

Drapet på Birgitte Tengs skjedde 6. mai 1995 i KopervikKarmøy i Rogaland fylke. Den 17 år gamle Tengs (1978–1995) ble funnet voldtatt og drept like ved Gamle Sundveg, noen få hundre meter fra hennes hjem ved Skår.

I 1997 ble en fetter av offeret tiltalt for drapet. Karmøy herredsrett dømte ham til 14 års fengsel. Han ble etter anke frikjent for drapet av Gulating lagmannsrett i 1998. Lagmannsretten opprettholdt imidlertid herredsrettens dom for erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning) til Tengs foreldre. Erstatningskrav krever en lavere grad av sannsynlighet enn det som gjelder for idømmelse av straff. Lagmannsrettens uttalelser om strafferettslig skyld ble imidlertid av Den europeiske menneskerettsdomstolen ansett å være i strid med uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Fetteren gjorde en rekke forsøk på omgjort dommen mot ham. I 2018 avviste Høyesterett for ellevte gang hans krav om å omgjøre dommen. I 2019 klaget fetteren Norge inn for FNs høykommissær for menneskerettigheter for brudd på menneskerettighetene. Agder lagmannsrett opphevet erstatningsdommen 4. november 2022, og fetteren ble frifunnet også for erstatningskravet.[1][2] I 2024 inngikk fetteren og justisdepartementet forlik om 26 millioner kroner i erstatning til fetteren. Dersom fetteren får krav om å betale skatt av erstatning vil staten dekke dette, slik at samlet utlegg for staten kan bli 43 millioner kroner. Fetteren krevde opprinnelig 103 millioner kroner i erstatning.[3]

Johny Vassbakk (f. 1970) ble 6. februar 2023 funnet skyldig i drapet og dømt til 17 års fengsel,[4] men ble frifunnet 5. desember 2023 av Gulating lagmannsrett. Politiet og påtalemyndigheten fikk kritikk i dommen.[5][6]

Vassbakk var ved domfellelsen også siktet for drapet på Tina Jørgensen i 2000.[7][8]

Historien

[rediger | rediger kilde]

Etter et arrangement på et bedehus i Avaldsnes 5. mai 1995 dro Birgitte Tengs innom Kopervik sentrum før hun skulle hjem. Hun fikk haik inn til sentrum og oppholdt seg der en periode, hvor hun ble observert av flere kjente.[9]

Siste sikre observasjon av henne er gjort utenfor en pub like før klokken 00.30. Etter dette finnes det ingen bekreftede observasjoner.[10][11]

Tidlig om morgenen 6. mai oppdaget to politibetjenter blodspor langs Gamle Sundveg, men forlot stedet etter en kort undersøkelse.[12]

Senere samme morgen fant en lokal bonde Tengs død i et buskas nær veien, rundt 400 meter fra hjemmet hennes.[10][12]

Spor på stedet tydet på at hun var blitt slept et stykke før hun ble skjult.[13]

Etterforskning

[rediger | rediger kilde]

Kripos bisto tidlig i etterforskningen.[10] Den 8. mai 1995 etterlyste politiet føreren av en bil som var observert i området natt til drapet.[10]

En sentral teori var at Tengs fikk skyss ut av sentrum, siden ingen hadde sett henne gå langs rutene mot åstedet.[14]

Tidlige tekniske funn, blant annet hårspor, førte etter hvert etterforskningen i ulike retninger før nye analyser svekket betydningen av disse sporene.[15]

Hårsporet

[rediger | rediger kilde]

Rettsmedisinsk institutt analyserte 7. juni 1995 tekniske funn på åstedet, og politiet bekreftet at hår som ble funnet i Birgittes hender, ikke stammet fra den drepte. Etterforskningen gikk da inn i en ny fase, og jakten på en mann med lyst eller blondt, langt hår startet. 23. desember 1995 var 1 500 personer avhørt, 1 030 tips var registrert i politiets omfattende dokumentmapper, og 325 blodprøver tatt. 3. mai 1996 ble etterforskningen trappet ned ved at Kripos forlot Haugesund.[16]

15. oktober 1996 skjedde et vendepunkt i etterforskningen da nye analyser av hårprøvene viste at de likevel kunne stamme fra offeret. Politiet hadde kanskje fulgt feil hovedspor.[17][18]

Ny etterforskning

[rediger | rediger kilde]

Flere personer som var utelukket som gjerningsmenn gjennom de tidligere DNA-analysene, kom igjen i politiets søkelys.[17]

Pågripelse

[rediger | rediger kilde]

En fetter av offeret ble avhørt som vitne få dager etter drapet, og ble tidlig gjenstand for mistanke. Bakgrunnen var blant annet en tidligere anmeldelse fra 1994, som var henlagt før drapet.[19]

8. februar 1997 ble han pågrepet og siktet for drapet. Han nektet først straffskyld, men tilsto senere.[17][20]

Tilståelsen ble senere trukket. Fetteren har forklart at den kom som følge av press under avhør.[19][21][22]

Rettssakene

[rediger | rediger kilde]

I oktober 1997 ble fetteren tiltalt for overtredelse av straffelovens paragraf 229, første straffalternativ; paragraf 193, første ledd, første straffalternativ; og paragraf 233, første og annet ledd. Tiltaltes forsvarer, Arvid Sjødin, hevdet overfor media at han var så overbevist om at den tiltalte var uskyldig, at han ville vurdere å avslutte sin advokatpraksis dersom tiltalte ble funnet skyldig.

I herredsretten ble han dømt, i samsvar med tiltalen, til fengsel i 14 år og til å betale oppreisning med 100 000 kroner til avdødes foreldre. Lagmannsretten frifant ham i juni 1998 for straffekravet, men stadfestet herredsrettens dom for så vidt angikk oppreisningen. Ved den strafferettslige frifinnelsen hadde han sitt 495 dager varetektsfengslet. Han anket idømmelsen av oppreisning til Høyesterett, som i september 1999 med tre mot to stemmer stadfestet lagmannsrettens dom.

Fetterens oppreisning

[rediger | rediger kilde]

Saken opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen

[rediger | rediger kilde]

I mars 2000 klaget fetteren til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som i 2003 fastslo at uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen var krenket.[23] Han ble tilkjent erstatning og dekning av saksomkostninger.[24]

Saken om erstatning og oppreisning ble behandlet i norske domstoler, og endte i Høyesterett i 2003. Retten la blant annet vekt på at «pågripelsen, siktelsen og senere tiltalen [...] medførte en ekstraordinær personlig belastning», og at politiavhørene innebar en krenkelse av regelverket.[25] Han ble tilkjent samlet erstatning og oppreisning på 1 213 000 kroner.

Fetteren forsøkte senere gjentatte ganger å få omgjort dommen, uten å få medhold.[26] I 2019 klaget han Norge inn for FNs høykommissær for menneskerettigheter.[27]

I 2018 uttalte politiets cold case-gruppe at fetteren ikke var mistenkt i den nye etterforskningen.[28] Agder lagmannsrett opphevet erstatningsdommen i 2022, og han ble dermed fullt frifunnet.[29]

Rettssak mot Fokus Bank

[rediger | rediger kilde]

I 2011 flyttet fetteren tilbake til Norge og fikk jobb i Fokus Bank, men arbeidsforholdet ble avsluttet før tiltredelse da banken ble kjent med hans tilknytning til saken.[30]

Han tok ut søksmål mot banken. Stavanger tingrett tilkjente ham erstatning for tapt arbeidsfortjeneste på 925 000 kroner, men ga ikke medhold i kravet om å få beholde stillingen.[31][32]

Spekulasjoner om gjerningsmann

[rediger | rediger kilde]

14. september 1998 mottok advokat Arvid Sjødins hjem en telefonsamtale fra en anonym person, som blant annet tilsto drapet og uttrykte sympati med fetteren.[33][34]

Tipset førte til ny etterforskning, men ga ikke resultater utover en senere injuriesak mot en av fetterens tidligere advokater.

Ny etterforskning

[rediger | rediger kilde]

Saken har vært etterforsket på nytt flere ganger, og i 2016 besluttet Kripos' cold case-enhet å se på saken på nytt. Cold case-enhete anbefalte samme år politiet å etterforske saken på nytt. Enheten opprettet en egen etterforskningsgruppe i Stavanger som gjennomgikk alle spor i saken på nytt.[35] 7. oktober 2021 opplyste politiet at fetteren til Tengs var sjekket ut av saken.[36] I forbindelse med siktelsen som ble tatt ut i oktober 2022, gikk riksadvokat Jørn Maurud ut med en offentlig beklagelse til fetteren for belastningene han og familien har blitt påført.[37] Også politiet og den første etterforskningslederen har beklaget overfor fetteren og hans familie.[38][39] Fetteren fikk senere opphevet erstatningsdommen mot seg.

Ny etterforskning og tiltale

[rediger | rediger kilde]

I 2017 ble tidligere utestet biologisk materiale og DNA-prøver analysert på nytt, noe som i 2019 resulterte i nye DNA-spor.[40][41]

1. september 2021 ble Johny Vassbakk pågrepet og siktet for drapet.[8][42][43] I august 2022 ble han også siktet for drapet på Tina Jørgensen i Stavanger. 17. oktober 2022 tok Riksadvokaten ut tiltale.[37]

Rettssaken i første instans ble holdt i Haugesund.

Rettssaken startet i Haugaland og Sunnhordland tingrett 7. november 2022.[44][45] Forhandlingene ble avsluttet i desember 2022, der aktoratet la ned påstand om 17 års fengsel, mens forsvaret ba om frifinnelse.[46]

Rettssaker og frifinnelse

[rediger | rediger kilde]

6. februar 2023 ble Johny Vassbakk dømt i Haugaland og Sunnhordland tingrett til 17 års fengsel for drapet på Tengs, samt å betale 600 000 kroner i erstatning til hver av foreldrene.[47] Vassbakk anket dommen til Gulating lagmannsrett.

Ankesaken gikk i lagmannsretten fra september til desember 2023, der Vassbakk ble frifunnet fra straffe- og erstatningskravet.

I dommen rettet lagmannsretten kritikk mot politi og påtalemyndighet, der de mente at begge instansene hadde gått i en bekreftelsesfelle. Dommen påpekte også at «dette er et fenomen som flere av de sakkyndige og sakkyndige vitner har advart mot».[48][49][50]

Saken har vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet i Norge, og saken har vært fremme i dokumentarer, artikler og debatt- og kriminalprogrammer, siden 1995. I 2015 tok VG for seg saken i første sesong av sannkrimpodkasten Uløst. Saken fikk også ny oppmerksomhet i TV 2s sannkrim-dokumentar Hvem drepte Birgitte? (2018). Dokumentar-serien var basert på journalisten Bjørn Olav Jahrs dokumentarbok med samme navn.[51]

I etterkant av dokumentarserien mottok både etterforskningsleder Ståle Finsal og Avaldsnes-lensmann Dagfinn Torstveit trusler fra seere som mente politiet ikke hadde etterforsket saken godt nok.[52][53]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • 2015: Bjørn Olav Jahr Hvem drepte Birgitte Tengs? En kriminaldokumentar, Gyldendal. ISBN 9788205486386

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Siren Gunnarshaug (4. november 2022). «Klar med dom i fetterens erstatningssak». Haugesunds Avis. Besøkt 4. november 2022.
  2. Jørgensen, Gisle (4. november 2022). «Agder lagmannsrett opphever erstatningsdommen mot Birgitte Tengs' fetter». NRK. Besøkt 6. november 2022.
  3. Norheim, Håkon Jonassen (25. oktober 2024). «Fetteren til Birgitte Tengs har fått erstatning – kan koste staten 43 millioner kroner». NRK. Besøkt 25. oktober 2024.
  4. Johannessen, Marthe Synnøve Susort (6. februar 2023). «Johny Vassbakk (52) dømt for drapet på Birgitte Tengs i 1995». NRK. Besøkt 6. februar 2023.
  5. Håkon Jonassen Norheim og Erlend Frafjord (5. desember 2023). «Johny Vassbakk brøt ut i gråt etter frifinnelse». NRK. Besøkt 5. desember 2023.
  6. Anne Sofie Mengaaen Åsgardingri Bergojulie Tranbjørnar K. Bekkevard og Ruth Einervoll Nilsen (5. desember 2023). «Johny Vassbakk frikjennes for drapet på Birgitte Tengs». VG. Besøkt 5. desember 2023.
  7. Hanna Haug Røset; Christina Quist; Ådne Husby Sandnes; Morten S. Hopperstad; Stella Bugge; Tor-Erling Thømt Ruud; Caisa Linea Hagfors (22. august 2018). «En person siktet for drapet på Birgitte Tengs»Gratis registrering kreves. VG. Besøkt 3. september 2021.
  8. 1 2 Wasim Riaz; Øystein Tronsli Drabløs; Vilde Bratland Hansen; Hans O. Torgersen (3. september 2021). «DNA-spor førte til siktelsen i Birgitte Tengs-saken». Aftenposten. Besøkt 3. september 2021.
  9. Magnus Berning (2. mai 2015). «20 år etter drapet på Birgitte Tengs». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 1. juli 2019.
  10. 1 2 3 4 «S01E01 – Drapet»Betalt abonnement kreves (audio). Uløst (på norsk). VG. 12. november 2015. Besøkt 1. juli 2019.
  11. Jarle Grivi Brenna; Tor-Erling Thømt Ruud. «Politiskandalen». Uløste drap. VG. Besøkt 1. juli 2019.
  12. 1 2 Syed Ali Shahbaz Akhtar, Håkon Jonassen Norheim, Sverre Holm-Nilsen: Derfor slapp han unna søkelyset i 26 år, nrk.no, 11. september 2021 kl 12:09
  13. «Fra drap til siktelse». Stavanger Aftenblad. 9. mars 2001.
  14. «Observerte bil i full fart – hverken sjåfør eller passasjer meldte seg». VG. 24. november 2022.
  15. Gunnar Hultgreen (24. september 2018). «De fem mystiske hårstråene i Birgitte Tengs-saken». Dagbladet. Besøkt 1. juli 2019.
  16. «S01E02 – Mistanken»Betalt abonnement kreves (audio). Uløst (på norsk). VG. 19. november 2015. Besøkt 1. juli 2019.
  17. 1 2 3 Jarle Grivi Brenna; Tor-Erling Thømt Ruud. «Politiskandalen». Uløste drap. VG. Besøkt 1. juli 2019.
  18. Hultgreen, Gunnar (24. september 2018). «De fem mystiske hårstråene i Birgitte Tengs-saken»Betalt abonnement kreves. Dagbladet (på norsk). Besøkt 1. juli 2019.
  19. 1 2 «-Birgittes fetter mistenkt fra første stund». www.aftenbladet.no. 13. mars 2001. Besøkt 7. februar 2023.
  20. Roar Dalmo Moltubak (22. august 2018). «Dette er Birgitte Tengs-saken». TV 2. Besøkt 1. juli 2019.
  21. Frafjord, Erlend (26. september 2018). «Slik opplevde Birgittes fetter avhørene». NRK. Besøkt 1. juli 2019.
  22. Eirin Larsen; Harald Dale (6. februar 2013). «Ble presset til å tilstå drap». NRK Rogaland. Besøkt 1. juli 2019.
  23. «Fikk medhold i Strasbourg». NRK. 11. februar 2003. Besøkt 1. juli 2019.
  24. «Birgittes fetter får erstatning». VG. 11. februar 2003. Besøkt 1. juli 2019.
  25. «Erstatning/oppreisning - Birgitte Tengs-saken». Norges Høyesterett. 4. desember 2003. Arkivert fra originalen 8. desember 2007. Besøkt 10. september 2009.
  26. «Høyesterett avviser Tengs-saken». Dagsavisen (på norsk). NTB. 29. mai 2018. Besøkt 1. juli 2019.
  27. Hans Petter Aass; Cornelius Munkvik; Elisabeth Risa (6. juni 2019). «Birgitte Tengs’ fetter klager Norge inn for FN»Betalt abonnement kreves. Aftenposten. Besøkt 1. juli 2019.
  28. Torkel Anstensrud Schibevaag; Morten Nesvik (12. april 2018). «Birgitte Tengs' fetter ikke mistenkt i cold case-etterforskning». NRK Rogaland. NTB. Besøkt 1. juli 2019.
  29. Jørgensen, Gisle (4. november 2022). «Birgitte Tengs' fetter til NRK: – Dette har påført meg enormt stor skade». NRK. Besøkt 6. november 2022.
  30. Hans Petter Aass (18. oktober 2011). «Får ikke jobb fordi han er fetteren til Birgitte Tengs». Aftenbladet. Besøkt 11. april 2019.
  31. «Fetteren får erstatning, men ikke jobb». VG. 16. november 2011. Besøkt 11. april 2019.
  32. Jo Andre Aakvik; Mona Bristøl (16. november 2011). «Tengs' fetter får ikke jobben i Fokus Bank». E24. Besøkt 1. juli 2019.
  33. «– Pappa, drepte du Birgitte?». VG. 29. september 1998. Besøkt 1. juli 2019.
  34. «BIRGITTE-SAKEN: Ga svar på gåter i telefonsamtale». VG. 26. september 1998. Besøkt 1. juli 2019.
  35. Kenneth Fossheim; Steinar Figved; Finn Erik Robstad (25. september 2018). «Her inne kan de finne svaret på det 23 år gamle Birgitte Tengs-mysteriet». TV 2. Besøkt 1. juli 2019.
  36. Håkon Jonassen Norheim; Gisle Jørgensen (7. oktober 2021). «Politiet bekrefter: – Fetteren er ute av saken». NRK Rogaland. Besøkt 17. oktober 2022.
  37. 1 2 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn "siktelse"
  38. «Tidligere etterforskningsleder beklager for første gang». www.aftenbladet.no. Besøkt 17. oktober 2022.
  39. NTB (17. oktober 2022). «Tidligere etterforskningsleder kaller pågripelsen av fetteren for «katastrofal feil»». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 17. oktober 2022.
  40. Henrik Giæver; Ådne Husby Sandnes (11. april 2019). «Haugesunds Avis: Nye DNA-spor i Birgitte Tengs-saken». VG. Besøkt 11. april 2019.
  41. Kalstad, Lise Marit (17. oktober 2022). «Tengs-saken: Riksadvokaten har tatt ut tiltale». NRK. Besøkt 17. oktober 2022.
  42. Viken, Farid Ighoubah, Vetle Ravn (22. november 2022). «Politiet fant 300 par kvinnesko i boligen til Johny Vassbakk». Nettavisen (på norsk). Besøkt 9. desember 2022.
  43. Christina Quist; Hanna Haug Røset; Morten S. Hopperstad; Ådne Husby Sandnes; Gordon Andersen (3. september 2021). «Pågrepet mann er tidligere avhørt i etterforskningen av begge drapene». VG. Besøkt 3. september 2021.
  44. Ingri Bergo, Anne Sofie Mengaaen Åsgard, Morten S. Hopperstad (4. november 2022). «Birgitte Tengs-drapet: Slik blir rettssaken». VG. Besøkt 6. november 2022.
  45. Kalstad, Lise Marit (17. oktober 2022). «Tengs-saken: Riksadvokaten har tatt ut tiltale». NRK. Besøkt 17. oktober 2022.
  46. Villalobos, Rosa Iren (20. desember 2022). «Prosedyrer i Birgitte Tengs-saken i Haugesund». NRK. Besøkt 2. februar 2023.
  47. Johannessen, Marthe Synnøve Susort (6. februar 2023). «Johny Vassbakk (52) dømt for drapet på Birgitte Tengs i 1995». NRK. Besøkt 6. februar 2023.
  48. Norheim, Håkon Jonassen (5. desember 2023). «Johny Vassbakk er frifunnet for drapet på Birgitte Tengs». NRK. Besøkt 5. desember 2023.
  49. «Slik refses de i dommen : – Spekulasjon». www.vg.no. 5. desember 2023. Besøkt 5. desember 2023.
  50. «53-åringen fikk endevendt livet i mediene med både navn, seksuelle preferanser og intime detaljer. Så ble han frikjent.». www.aftenposten.no. 5. desember 2023. Besøkt 5. desember 2023.
  51. «Bjørn Olav Jahr lager TV-serie av Birgitte Tengs-bok. «True crime» om Tina-saken og Orderud-drapene er også på vei». Medier24 (på norsk). 16. januar 2018. Besøkt 1. juli 2019.
  52. Audun Hageskal; Hans-Martin Thømt Ruud (25. september 2018). «Mottar trusler etter TV-serie om Birgitte Tengs: «Du kan råtne i helvete»». Dagbladet (på norsk). Besøkt 1. juli 2019.
  53. Frafjord, Erlend (13. oktober 2018). «Gjør hele Norge en tjeneste, gå ned i kjelleren og sett løkka rundt halsen». NRK Rogaland. Besøkt 1. juli 2019.