Påtalemyndighet

Påtalemyndigheten er den offentlige instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet. Påtalemyndigheten leder politiets etterforskning og beslutter bruk av tvangsmidler under etterforskingen, herunder ransaking, pågripelse, begjære varetektsfengsling med videre. Påtalemyndigheten avgjør straffesaker ved å henlegge saken, eller ilegge en reaksjon. Påtalemyndigheten kan for eksempel ilegge forelegg eller gi påtaleunnlatelse, eller de kan beslutte at det skal reises tiltale for domstolene. Påtalemyndigheten kan også beslutte saker oversendt til konfliktrådet med siktelse.

Eksempler på påtalemyndigheter

• Åklagarmyndigheten
• Åklagarväsendet
• Crown Prosecution Service
• Crown Office and Procurator Fiscal Service
• Folkets høyeste påtaleembede

Påtalemyndigheten i Norge

Utdypende artikkel: Påtalemyndigheten i Norge

Påtalemyndigheten i Norge består av tre nivåer: Påtalemyndigheten i politiet, som består av politifullmektiger, politiadvokater og politimestere; statsadvokatene og Riksadvokaten. Statsadvokatene og Riksadvokaten utgjør den høyere påtalemyndighet.

Riksadvokaten er øverste leder av påtalemyndigheten. Justisdepartementet har administrativt ansvar for Riksadvokaten, men ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker. Det er i 2020 fremsatt forslag om lovfesting av denne uavhengigheten i Grunnloven. ^{[trenger referanse]}

Et eksempel på at påtalemyndigheten verner om sin uavhengighet er situasjonen der Riksadvokaten tilskrev Justisdepartementet og påpekte at justisminister Knut Storberget involverte seg for tett i spørsmål om henleggelse av en voldtektssak i Vestfold i august 2008.

Påtalemyndighetens representant i retten benevnes gjerne anklager eller aktor (latin for anklager), mens den tiltalte representeres av en forsvarer. Saken avgjøres av en eller flere dommer(e). Påtalemyndigheten i likhet med domfelte har rett til å anke dom i straffesak for å få den prøvet i en høyere instans.

I Politianalysen NOU 2013:9 s. 127 sies følgende om påtaleenhetene i politiet: Påtaleenheten skal lede etterforskningen, dvs. beslutte om etterforskning skal igangsettes, og hvilke etterforskningsskritt som skal iverksettes. De skal vurdere bruk av tvangsmidler og om etterforskningen skal resultere i straffeforfølgning. Enheten må ha kompetanse innenfor de forskjellige saksområdene og en skiftordning som også understøtter straksetterforskning. Integrert påtale forutsetter fysisk tilstedeværelse der etterforskningen skjer, samtidig som aktorater i de lokale tingrettene i mange tilfeller fører til mye reisetid.

Litteratur

• Straffeprosessloven kap. 6. Om påtalemyndigheten.
• Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten Påtaleinstruksen.
• NOU 1988:39 Politi og påtalemyndighet. Ansvars- og arbeidsfordeling.

Eksterne lenker

• Regjeringen.no Om påtalemyndigheten.