Tilståelsessak

En tilståelsessak er i norsk straffeprosess et eget prosesspor for en straffesak hvor den siktede avgir en uforbeholden tilståelse av det straffbare forhold vedkommende er tiltalt for. Slike saker kan føres under forenklede straffeprosessrettslige regler. En dom i en tilståelsessak kalles en tilståelsesdom.

En straffesak kan kun kjøres som tilståelsessak hvis siktede samtykker og påtalemyndigheten fremsetter begjæring om det. Det er domstolen som beslutter at saken kan kjøres som tilståelsessak, og slik beslutning skal kun gis hvis domstolen «ikke finner det betenkelig» og saken gjelder en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i 10 år eller mer, siktede har gitt en uforbeholden tilståelse som «styrkes av de øvrige opplysninger». For visse lovovertredelser, promillekjøring og kjøring uten førerkort, er det bestemt at det er tilstrekkelig at siktede «erklærer seg skyldig».

En uforbeholden tilståelse må foreligge både for skyldspørsmålet og omstendigheter av betydning for straffutmålingen. Tilståelsen må dekke både de subjektive og objektive sidene av straffebudet. Det er tilstrekkelig at siktede tilstår de faktiske forhold, selv om han ikke erklærer seg skyldig (f.eks. ved å erkjenne at forholdet rammes av straffeloven).

Besluttes det at det skal føres tilståelsessak kan tingretten pådømme saken uten tiltalebeslutning eller hovedforhandling. Saken kan da dømmes med kun én dommer og i visse tilfeller uten at siktede har forsvarsadvokat.